
Eksperter på brukervennlig IT mener Helse Midt burde valgt konkurrenten Dips
Mens de tre andre helseforetakene valgte Dips, gikk Helse Midt-Norge for den nå utskjelte Helseplattformen.
Dips er et journalsystem som brukes av Helse Sør-Øst, Helse Vest og Helse Nord, men ikke av Helse Midt-Norge.
Da Helse Midt skulle bestemme seg for hvem som skulle hjelpe dem med å lage en journalløsning, ble Dips svært tidlig valgt bort. Dips leverte ikke godt nok på det Helse Midt hadde satt som krav til ny journalløsning, ifølge St. Olavs hospitals egne nettsider.
– Det ironiske er at de andre helseforetakene valgte Dips. Det var tre andre helseforetak som mente at Dips hadde god nok kompetanse og økonomi til dette, sier Arild Haraldsen.
Haraldsen er selvstendig konsulent og har jobbet som det blant annet innen digitalisering og organisasjonsutvikling. Han er også fast spaltist hos IT- bransjebladet Computerworld.
Mener Dips er best
Dips er en løsning først og fremst for spesialisthelsetjenesten. Helseplattformen skal etter planen også omfatte kommunene og fastlegene.

Helseplattformen sliter imidlertid med å få med seg fastlegene i Trøndelag. De har gått ut og sagt at de ikke vil ta i bruk Helseplattformen, og implementeringen har blitt utsatt.
Heller ikke alle kommunene er med. Så langt har 46 av 66 Helse Midt-kommuner sagt ja. Noen ser ifølge NRK på alternative journalleverandører, samtidig som KS utarbeider journalplattformen Felles kommunal journal for å realisere målet om om «én innbygger - én journal.»
– Tror du den beste løsningen for Helse Midt hadde vært å bytte ut Helseplattforen med Dips?
– Svaret på det er jo ja. Men det er en politisk og praktisk umulighet. Det forutsetter jo en ny anbudsrunde hvor flere leverandører kan delta. Det vil også være politisk brennbart.
Helseplattformen AS: – Var langvarig anbudskonkurranse
Arbeidet med å få Helseplattformen og Epic på plass skjedde under den forrige regjeringen, med Bent Høie som helseminister. Haraldsen mener at helseministeren i så fall må ta avgjørelsen om å si stopp.
– Ingvild Kjerkol er ganske passiv. Hun har abdisert overfor hele problemstillingen. Det er hun som har styringsansvaret og må ta ansvar for hva som skal skal skje videre. Det er en het politisk potet, sier Haraldsen.
Helseplattformen AS sier dette om problemstillingen:
– Anskaffelsen av nytt journalsystem gjennomgikk en langvarig og omfattende anbudskonkurranse, der Epic sto igjen som det beste alternativet for å levere en felles løsningen for primær- og spesialisthelsetjenesten i Midt-Norge. Helseplattformen AS avstår fra å kommentere denne saken ytterligere, skriver Frode Nikolaisen som er kommunikasjonsrådgiver i Helseplattformen AS.
Mener det er for sent å bli brukervennlig
Åste Einn har en master i interaksjonsdesign, som handler om å planlegge og lage brukervennlige løsninger for et system eller en annen tjeneste.
Hun har også jobbet i 12 år i bransjen, og holder foredrag om temaet brukervennlighet.
Einn er helt sikker på at det ikke er mulig å bygge en brukervennlig løsning på toppen av den nåværende Helseplattformen.
– Brukervennlighet starter på bunnen. Det har å gjøre med alle de teknologiske valgene du gjør underveis. Spørsmålet er hvem brukeren er og hva du skal løse, det er ikke noe du kan legge på toppen av det som er grunnsteinen i systemet, sier Einn.
– Så hva skjedde der, lurer jeg på.
Åste Einn
For Helseplattformens del mener hun at man ikke burde gått for et ferdig system, såkalt hyllevare.
– Jeg skjønner at man blir fristet til å kjøpe det, for det er mye billigere enn at noen kommer inn og sier at de skal bygge et system.
Dips fra Nordland sentralsykehus
Hun mener at når denne hyllevaren kom fra USA, som har et annet helsesystem, burde man forstått at dette var en dårlig idé før de kom så langt at de kjøpte det inn.
– Min påstand er at du enten bør velge det som er det vanligste, eller bygge noe selv som du kan selge til andre en gang.
Nettopp det siste var utgangspunktet for Dips, som ble utviklet på IT-avdelingen som holdt til i kjelleren ved Nordland sentralsykehus i 1997.
– Store deler at Norge bruker et annet system, og da er det litt rart at de skal velge sitt eget. Spesielt når målet er én journal, og at all informasjon skal kunne sendes enkelt på tvers av landet. Folk flytter jo, sier Einn.
– Så hva skjedde der, lurer jeg på.
En bit av gangen
I IT-bransjen er det mange ord for å utvikle noe litt etter litt, og teste det på brukere etter hvert som prosjektet skrider frem. Dette har mange navn i bransjen; iterativt, smidig, agilt, design thinking- men det handler altså om å jobbe raskt, og teste mye, og lage systemer, produkter eller tjenester med brukerbehov i sentrum for utviklingen.
Poenget er å ikke lansere et stort og gjerne dyrt prosjekt i én kjempejafs, men heller teste ut funksjoner på brukerne bit for bit. Brukernes behov er i sentrum.
– Er du en privat bedrift som skal tjene penger, bør du høre på de som skal betale for tjenesten eller produktet ditt. I det offentlige er det også sånn at hvis du lager et system som fungerer intuitivt, vil du tjene penger automatisk på å effektivisere og sørge for at det ikke skjer feil. Når det skjer feil på sykehus, er det mye farligere med feil, sier Einn.
Kan bli kostbart å forlate Epic
Haraldsen regner også med at det vil være kostbart å avlyse avtalen med amerikanske Epic. Det er kostnader som vil kommer i tillegg til alle milliardene som er brukt på det amerikanske Epic-systemet Helseplattformen har kjøpt.
– En kan ane hva avtalen med Epic er. Det vil koste utrolig mye å gå ut av den avtalen, sier Haraldsen.
Han tror også det praktisk sett vil føre med seg store problemer å overføre dataene som er produsert i Epic til en ny leverandør.
Flere av de store konsulentselskapene i IT-bransjen takker nei til å mene noe i Dagens Medisin om Helseplattformen. Leder for Dips Kolbjørn Haarr takket også nei til å bli intervjuet.