FAKKELTOG: «Ingen går i fakkeltog for helheten» har blitt sagt av flere helseledere og gjentatt av Kjerkol i årets sykehustale. 18.01.2024 gjorde vi nettopp dette, skriver innsenderne. Foto: Beate Oma Dahle / NTB
FAKKELTOG: «Ingen går i fakkeltog for helheten» har blitt sagt av flere helseledere og gjentatt av Kjerkol i årets sykehustale. 18.01.2024 gjorde vi nettopp dette, skriver innsenderne. Foto: Beate Oma Dahle / NTB

Gruppetenkning og unødvendig dyre og risikable prosjekter i helsevesenet

Lånebaserte regionale prestisjeinvesteringer basert på vurderinger hos en begrenset gruppe helseledere og uten tilstrekkelig forankring, demokratisk kontroll eller helhetlig nasjonal behovsvurdering, viser seg gang på gang å være både risikabelt og dyrt.

Publisert

«Ingen går i fakkeltog for helheten» har blitt sagt av flere helseledere og gjentatt av Kjerkol i årets sykehustale. 18.01.2024 gjorde vi nettopp dette. Helseministeren var invitert men kom ikke.

Mange andre tok turen for å markere at man ønsker mer helhetlig tenkning i helsepolitikken Helsefortaksmodellen baseres på at en liten gruppe helseledere forvalter store felles verdier regionsvis. Rekrutteringen til sentrale posisjoner foregår innenfor en begrenset gruppe av personer, hvilket kan forstås i et lite land. Dette øker imidlertid risikoen for at det utvikler seg gruppetenking og dermed unødvendig dyre og risikable prosjekt.

Fravær av demokratisk kontroll

Innsigelser og saklig argumentasjon fra ansatte, folkevalgte, tillitsvalgte og andre, oppfattes alt for ofte som en trussel fra ledelse i helse-Norge og håndteres på måter som gir assosiasjoner til autokrati dette landet normalt sett tar avstand fra. De eieroppnevnte styrene skal i utgangspunktet representere denne demokratiske kontrollen, synes ikke dette å fungere etter hensikten, blant annet fordi styremedlemmer som faktisk gjør jobben de er satt til å forvalte, risikerer å bli byttet ut så snart de går imot direktørens innstilling.

Kostnadene i dette skandaleprosjektet oppleves nok som for store til at Helse Midt-Norges ledelse er i stand til å ta beslutningen om å skrote prosjektet.

Den demokratiske kontrollen og prosjekt med stor samfunnsmessig betydning som betales av fellesskapets midler, er dermed nærmest fraværende.

Uheldige eksempler

Det er en rekke eksempler på hvordan denne styrings- og beslutningsstrukturen gir dyre og svært uheldige løsninger for befolkningen i Norge.

1. Helse Midt-Norge har gått til innkjøp av journalsystemet Helseplattformen, delvis finansiert ved lån. Helsetilsynet har påpekt pågående fare for pasientsikkerheten og Helse Møre og Romsdal gjorde dermed et vedtak om utsetting av prosjektet, mens styret i Helse Midt-Norge valgte å se bort fra dette pga kortsiktige budsjettmessige forhold og et saksframlegg som beskrives som «det nærmest totale fravær av dokumentasjon» i en nylig rapport fra Oslo Economics. Økonomisk og samfunnsmessig analyse knyttet til utrulling av et dårlig fungerende system, er heller ikke gjort. Ansvaret for pasientsikkerheten og arbeidsmiljø, er med dette pulverisert, siden helseministeren også har vært fullstendig fraværende i saken.

Kostnadene i dette skandaleprosjektet oppleves nok som for store til at Helse Midt-Norges ledelse er i stand til å ta beslutningen om å skrote prosjektet, selv om dette hadde vært den rasjonelle avgjørelsen, da alternativet med å beholde systemet skader både pasienter, arbeidsmiljø og gir uante fremtidige kostnader.

2.I Helse Nord har det over tid vært store lånefinansierte investeringer. Dette må betales tilbake over det vanlige driftsbudsjettet. Kostnadene fremover øker dermed betydelig, noe som betyr at det skal spares pasientnært. Det reduserte egenkapitalkravet som Kjerkol varslet i sykehustalen, øker lånegraden og dermed de fremtidige utgiftene som følger med lån. Dette kan fort bli svært dyrt. Helsetjenesten i Nord kjenner allerede, i likhet med store deler av Norges befolkning, på kostnadene som følger med tilbakebetaling av lån. På tross av at regjeringen i Hurdalsplattformen har lovet satsing på både lokalt spesialisthelsetilbud og psykiatri, så planlegges det nå f.eks. å legge ned psykiatrisk døgnenhet i Tana som ledd i kuttplanene.

3. I Helse Sør-Øst skal det også bygges, men det er ikke penger til alt. Det planlegges nok en gang å legge ned Ullevål for å bygge et annet sykehus for Oslo. Som ved de andre nybygde sykehusene i landet, ser vi at arealene er planlagt for små fra start. Oslos befolkning ønsker ikke dette og Senterpartiet, gikk til valg på at dette ikke skulle skje. Likevel kjører direktøren med velsignelse av helseministeren, videre med planer som antas å være mye dyrere enn alternativet: en mer begrenset rehabilitering og bygging på samme areal som dagens Ullevål. Videre realisering av disse planene vil gi enorme kostnader for Oslo universitetssykehus, og påvirke helsetjenestene ikke bare lokalt, men også regionalt/nasjonalt. På samme måte som vi ser i Helse Nord og Midt, påvirker beslutningene samfunnet som sådan.

Risikabelt og dyrt

Lånebaserte regionale prestisjeinvesteringer basert på vurderinger hos en begrenset gruppe helseledere og uten tilstrekkelig forankring, demokratisk kontroll eller helhetlig nasjonal behovsvurdering, viser seg gang på gang å være både risikabelt og dyrt. Norge ved helseministeren bevilger altså midler til helsebudsjett som går til å betale tilbake tidligere innvilgede lån fra den samme instans. Når dette kombineres med unødig dyre regionale prestisjeprosjekt uten helhetlig nasjonal samfunnsmessig tenking, er dette en helsepolitikk som ikke gagner innbyggerne i Norge og som genererer unødvendige kostnader.

Etter vår mening trengs det nå en større politisk gjennomgang for å få til en helhetlig tenkning i helsepolitikken og fakkeltoget 18.01.2024 markerte starten på dette.

Vi utfordrer med dette regjerning og Storting til å være med på denne prosessen.

Forfattere:

Ingunn Gjerstad, leder for LO i Oslo

Are Johansen, Ressursgruppen for Nordlandssykehuset Lofoten

Kristin Hovland, leder Oslo legeforening

Bård Eirik Ruud, fylkesleder Norsk Sykepleierforbund, Oslo 

Karina Torsæter, Leder Fagforbundet Sykehus og Helse, Oslo 

Birgit Aanderaa, leder Oslo psykologforening 

Lene Haug, leder Redd Ullevål sykehus 

Berit Grandaunet, Regionalt legenettverk for en forsvarlig helsetjeneste 

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS