Greit å forske på henrettet fange

Mari Rian Hanger
Dagens Medisin har tidligere skrevet at professor Erik Fosse ved Rikshospitalet har bedt om en vurdering av hvorvidt det er etisk riktig å bruke datamateriale som stammer fra en henrettet fange.
Materialet oppsto ved at en henrettet fange ble delt i 1871 millimetertykke skiver. Deretter ble snittene fotografert og rekonstruert i et billedvolum.

Fosse har tidligere sagt, at han mener det er viktig ikke å flytte grenser uten å ha en ordentlig diskusjon først.
Etisk akseptabelt
Den nasjonale forskningsetiske komité har uttalt at Rikshospitalet selv må vurdere hvorvidt det er riktig å bruke materialet.
Men nå sier altså Rådet for legeetikk i sin uttalelse til Fosse at de mener det ut fra etiske betraktninger er akseptabelt å benytte datasettet.
Rådets medlemmer begrunner dette med at de ikke kan se at det å benytte seg av materialet behøver å bety at en signaliserer en aksepterende holdning til dødsstraff.
Frivillig samtykke
De mener også at det kan legges stor vekt på at samtykket var frivillig, fordi det ikke var noe å vinne på det fra donator.
I tillegg har materialet i utstrakt grad vært brukt til forskning og undervisning i 15 år , og kan ifølge Rådet oppfattes som en del av vår medisinske kunnskapsbase.
Honnør til Fosse
Imidlertid ser Rådet at det er etiske dilemmaer både for og imot å bruke datasettet, og mener at hver enkelt forsker ikke kan unngå å ta stilling til dilemmaet.
Rådet gir honnør til professor Fosse for å ha reist problemstillingen.
Det mest vektige argumentet mot å bruke materialet, er at det kan oppfattes som en indirekte aksept av dødsstraff, ifølge Rådet. Men medlemmene mener altså at det å bruke materialet, ikke nødvendigvis signaliserer en slik aksept.