Graviditet + epilepsi = trygt
Ni av ti kvinner med epilepsi som blir gravide, opplever et relativt ukomplisert svangerskap. Men legene bør ta visse forholdsregler.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Kvinner med epilepsi har noe større risiko for å få barn med misdannelser, med en forekomst på 3-6 prosent mot 2-3 prosent hos friske kvinner.
- For de aller fleste er det trygt å bli gravid, men det er viktig at graviditet og fødsel planlegges i samarbeid med lege, fremholder seksjonsoverlege og professor Tore Henriksen ved fødeseksjonen på Rikshospitalets kvinneklinikk.
Seponering
Første skritt er å tenke mulig seponering. Generelt regner man med at monoterapi er mindre teratogent enn polyterapi. Virkningen av nyere medisiner er dårlig kartlagt, mens det for eldre antiepileptika er noe økt risiko for misdannelser hos fosteret. Overlege Torleiv Svendsen ved nevrologisk avdeling på Sykehuset Innlandet Lillehammer støtter Tore Henriksen i at det er trygt for kvinner med epilepsi å bli gravide. - Jeg gjør alltid en grundig vurdering av medisineringen og forsøker å redusere dosen eller komme ned til monoterapi. Det er de færreste som seponerer; mange blir engstelige for å få anfall og konsekvensene av det. Under graviditet øker plasmavolumet med omkring 40 prosent. Det betyr at serumkonsentrasjonen av antiepileptika reduseres. - Noen mener at plasmakonsentrasjonen under graviditet bør monitoreres, men det er ikke full enighet blant nevrologene. Hvis epilepsien er dårlig regulert under svangerskapet, kan det være fornuftig å måle plasmakonsentrasjonen av medisinen, mener Tore Henriksen. Høyere dose folat
På lik linje med andre gravide, anbefales folat, men i høyere dosering. - Vanligvis gis 0,4 mg daglig før graviditet og under svangerskapet til friske kvinner. Kvinner som tidligere har født barn med nevrale defekter, anbefales 4 mg daglig. Helst bør man starte før man blir gravid, men da kan man bli gående på høy dose over lengre tid. Selv anbefaler jeg 1 mg folat fra det tidspunktet kvinnen har bestemt seg for å bli gravid, og så øke til 4 mg ved bekreftet graviditet, sier Henriksen. Han forteller at generelt anbefales også kvinner med epilepsi å få K-vitamintilskudd de siste fire til fem ukene før termin; 10-20 mg/døgn, selv om dette diskuteres faglig. Enzyminduserende antiepileptika kan føre til at K-vitamin brytes ned i større grad enn normalt. K-vitaminmangel kan føre til dårligere blodkoagulering, med blødningsfare som konsekvens. Torleiv Svendsen anbefaler også folat og K-vitamin til kvinner som tar enzyminduserende antiepileptika. - Hos dem som bruker valproat, anbefaler jeg 4 mg daglig, men 1 mg daglig for kvinner som tar andre medikamenter. I det minste anbefaler jeg alle kvinner med epilepsi som er i fertil alder å bruke 1 mg folat, og ved enkelte preparater som valproat, øke dosen til 4 mg ved planlegging av graviditet, sier Svendsen. Søvn viktig
Omkring 75 prosent av kvinner med epilepsi opplever ikke at sykdommen endres på grunn av graviditet. Én av fire blir imidlertid verre under svangerskapet. - I denne gruppen er det noen som på forhånd har hatt en dårlig regulert epilepsi. Hos andre ser vi at effekten av medisinen kan bli dårligere under svangerskapet. Én årsak kan være endret metabolisering under graviditet. Andre får hyppigere anfall utløst av stress eller søvnproblemer, mens noen kaster opp så mye at effekten av medisinen reduseres, forteller Henriksen. Han sier at også uskyldige preparater som syrenøytraliserende midler kan påvirke effekten av antiepileptika. Sykmelding kan være gunstig for noen, men ikke nødvendigvis for alle. - Overfor gravide med epilepsi bør vi være mindre restriktive med sykmelding enn ved friske gravide. Smertelindring
Epilepsi er ingen indikasjon for keisersnitt, derfor bør normal fødsel avventes. Fødestuen må imidlertid har krampeberedskap, selv om bare én prosent rammes av kramper under selve fødselen. - Vi anbefaler også at kvinnen får epidural for å redusere stress og fare for kramper. Hos disse fødende er vi også mer liberale med bruk av vakuum og tang,sier Henriksen. Serumkonsentrasjon av antiepileptika stiger jevnt etter fødselen og kan bety at doseringen av medisin bør endres. Før mødrene reiser hjem fra barselavdelingen, bør de derfor ha avtalt time hos nevrolog. Og hvis de spør om amming, er svaret at generelt anbefales amming. Opphav:
Første skritt er å tenke mulig seponering. Generelt regner man med at monoterapi er mindre teratogent enn polyterapi. Virkningen av nyere medisiner er dårlig kartlagt, mens det for eldre antiepileptika er noe økt risiko for misdannelser hos fosteret. Overlege Torleiv Svendsen ved nevrologisk avdeling på Sykehuset Innlandet Lillehammer støtter Tore Henriksen i at det er trygt for kvinner med epilepsi å bli gravide. - Jeg gjør alltid en grundig vurdering av medisineringen og forsøker å redusere dosen eller komme ned til monoterapi. Det er de færreste som seponerer; mange blir engstelige for å få anfall og konsekvensene av det. Under graviditet øker plasmavolumet med omkring 40 prosent. Det betyr at serumkonsentrasjonen av antiepileptika reduseres. - Noen mener at plasmakonsentrasjonen under graviditet bør monitoreres, men det er ikke full enighet blant nevrologene. Hvis epilepsien er dårlig regulert under svangerskapet, kan det være fornuftig å måle plasmakonsentrasjonen av medisinen, mener Tore Henriksen. Høyere dose folat
På lik linje med andre gravide, anbefales folat, men i høyere dosering. - Vanligvis gis 0,4 mg daglig før graviditet og under svangerskapet til friske kvinner. Kvinner som tidligere har født barn med nevrale defekter, anbefales 4 mg daglig. Helst bør man starte før man blir gravid, men da kan man bli gående på høy dose over lengre tid. Selv anbefaler jeg 1 mg folat fra det tidspunktet kvinnen har bestemt seg for å bli gravid, og så øke til 4 mg ved bekreftet graviditet, sier Henriksen. Han forteller at generelt anbefales også kvinner med epilepsi å få K-vitamintilskudd de siste fire til fem ukene før termin; 10-20 mg/døgn, selv om dette diskuteres faglig. Enzyminduserende antiepileptika kan føre til at K-vitamin brytes ned i større grad enn normalt. K-vitaminmangel kan føre til dårligere blodkoagulering, med blødningsfare som konsekvens. Torleiv Svendsen anbefaler også folat og K-vitamin til kvinner som tar enzyminduserende antiepileptika. - Hos dem som bruker valproat, anbefaler jeg 4 mg daglig, men 1 mg daglig for kvinner som tar andre medikamenter. I det minste anbefaler jeg alle kvinner med epilepsi som er i fertil alder å bruke 1 mg folat, og ved enkelte preparater som valproat, øke dosen til 4 mg ved planlegging av graviditet, sier Svendsen. Søvn viktig
Omkring 75 prosent av kvinner med epilepsi opplever ikke at sykdommen endres på grunn av graviditet. Én av fire blir imidlertid verre under svangerskapet. - I denne gruppen er det noen som på forhånd har hatt en dårlig regulert epilepsi. Hos andre ser vi at effekten av medisinen kan bli dårligere under svangerskapet. Én årsak kan være endret metabolisering under graviditet. Andre får hyppigere anfall utløst av stress eller søvnproblemer, mens noen kaster opp så mye at effekten av medisinen reduseres, forteller Henriksen. Han sier at også uskyldige preparater som syrenøytraliserende midler kan påvirke effekten av antiepileptika. Sykmelding kan være gunstig for noen, men ikke nødvendigvis for alle. - Overfor gravide med epilepsi bør vi være mindre restriktive med sykmelding enn ved friske gravide. Smertelindring
Epilepsi er ingen indikasjon for keisersnitt, derfor bør normal fødsel avventes. Fødestuen må imidlertid har krampeberedskap, selv om bare én prosent rammes av kramper under selve fødselen. - Vi anbefaler også at kvinnen får epidural for å redusere stress og fare for kramper. Hos disse fødende er vi også mer liberale med bruk av vakuum og tang,sier Henriksen. Serumkonsentrasjon av antiepileptika stiger jevnt etter fødselen og kan bety at doseringen av medisin bør endres. Før mødrene reiser hjem fra barselavdelingen, bør de derfor ha avtalt time hos nevrolog. Og hvis de spør om amming, er svaret at generelt anbefales amming. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Temabilag: Kvinnehelse, Dagens Medisin 03/03
Lisbeth Nilsen
