Gode erfaringer kan forbedre eldreomsorgen
Som ansatte og ledere i helse- og omsorgstjenesten må vi lytte til historiene. Vi må aktivt etterspørre erfaringer fra pasienter, beboere og pårørende om hva vi kan bli bedre på – og anerkjenne og vise vilje til å bruke informasjonen vi får, til å bli bedre.
JEG HAR I et drøyt halvår vært en del av de over 5000 ansatte i Sykehjemsetaten i Oslo kommune. Det har vært en tid hvor eldreomsorgen i Norge og helsehusene i Oslo har vært i søkelyset. Dessverre har det vært lett å finne eksempler og historier som vitner om forhold som ikke er bra nok – og som åpenbart må bli bedre.
Vi som jobber med helse- og omsorgstjenester må være takknemlige når pasienter, beboere og pårørende forteller oss om hvordan de opplever et opphold eller dager hos oss. Noen ganger får vi kritikk fra en pasient i korridoren, og andre ganger får vi konkrete forbedringsideer i felles pårørendemøter. Vi får høre om hva vi kan bli bedre på i både planlagte og ikke-planlagte møter med både pårørende og pasient. Vi leser klager og hjertesukk som kommer på e-post, SMS og brev.
VERDIEN AV Å LYTTE. For noen uker siden kom legelisten.no for sykehjem, og der vil det fremover komme flere erfaringer. Dessverre føler noen at de må fortelle historien sin i mediene for å bli hørt. Uansett hvor eller hvordan det kommer, må vi være nysgjerrige på hva vi kan gjøre for den som forteller, og for de andre og kommende pasienter, beboere og pårørende.
Som ansatte og ledere i helse- og omsorgstjenesten må vi åpenbart lytte til historiene. Vi må anerkjenne og vise vilje til å bruke det vi får, til å bli bedre. Vi må også gjøre mer for å lytte til flere oftere – vi må aktivt etterspørre erfaringer fra pasienter, beboere og pårørende om hva vi kan bli bedre på. Ikke bare i samtaler og enkeltmøter, men også i pårørendemøter, fokusgrupper og hyppige pasient- og pårørendeundersøkelser. Ikke bare må vi spørre, lytte og gjøre; vi må også forstå hva som er viktig.
Den innsikten vi får på gruppenivå, må vi bruke til å stille de riktige spørsmålene – og prioritere de viktigste utfordringene
«Hva er viktig for deg?» Dette spørsmålet stiller vi den enkelte, men innsikt om dette må vi også ha på gruppenivå. Denne innsikten må vi bruke til å stille det riktige spørsmålene og prioritere de viktigste utfordringene.
ERFARING GJØR BEDRE. Det man ønsker seg når man deler historien sin, er både anerkjennelse og trygghet på at det nytter å si ifra – at det fører til forbedringer. I mange korridorer henger det tavler som viser frem hva pasienter og pårørende har ønsket seg – eller vært misfornøyd med – og hva avdelingen har gjort for å gjøre noe med innspillene. Dette kommuniseres også på nettsidene til mange sykehus i Storbritannia, for eksempel Newcastle NHS. og Vale of York NHS.
Dette viser at erfaringene kan brukes til forbedring.
POSITIV LÆRING. Høsten 2022 hospiterte jeg ved flere av Oslos sykehjem og helsehus, og da erfarte jeg at de positive historiene deles på samme måte som de negative. Takknemlighet og ros deles med de ansatte under stell og måltider, i forbifarten, i pårørendemøter, via e-post og sms.
Jeg så også vakt- og pauserom med kort, blomster, konfektesker og mandelkringler fra takknemlige pasienter og pårørende.
De positive opplevelsene og situasjonene er mange, men lærer vi noe av dem? Burde vi tilstrebe oss å lære hva vi gjør når vi virkelig lykkes – slik at det skjer enda oftere? Dette vil nok gjøre godt for mange, og så vil det i tillegg være en effektiv måte å gjøre noe med det vi ikke får til ofte nok.
Jeg er stolt av det arbeidet mine 5000 kolleger i Oslos sykehjem og helsehus gjør. Samtidig må vi erkjenne at vi på mange områder kan og må bli bedre – og huske at vi også kan lære noe av alle kollegene som gjør noe som er råbra
RÅBRA SYSTEM. Universitetssykehuset i Nord-Norge HF var de første i Norge som innførte #råbra – et positivt avvikssystem. De samler inn tilbakemeldinger om godt arbeid og godt medarbeiderskap for så å systematisere og analysere dem for læring og inspirasjon. Marianne Nordhov, Norges fremste #råbra-ambassadør, delte nylig i podcasten Ytringsklima kunnskap om hvor vanskelig og viktig avvikssystemet #råbra er.
Å gi oppmerksomhet til feil, uønskede hendelser og kritikk, samtidig som man gir oppmerksomhet til og er stolt av det som faktisk er #råbra, er ikke bare lov og vanskelig, men også nødvendig.
Jeg er stolt av det arbeidet mine 5000 kolleger i Oslos sykehjem og helsehus gjør. Samtidig må vi alle erkjenne at vi på mange områder kan – og må – bli bedre. Da må vi huske at vi også kan lære noe av alle kollegene som gjør noe #råbra.
Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 04-utgaven.
