HELSE OG KUNNSKAP: Gode helsetjenester er en konsekvens av å satse på de menneskelige ressursene i samfunnet, skriver Stig Slørdahl.
HELSE OG KUNNSKAP: Gode helsetjenester er en konsekvens av å satse på de menneskelige ressursene i samfunnet, skriver Stig Slørdahl.

God helse er velstand

Det kan argumenteres for at helseområdet i fortsettelsen må få en relativ større andel av fellesskapets samlede ressurser. Det er også god samfunnsøkonomi.

Publisert

En viktig forutsetning for det velferdssamfunnet vi har i Norge har vært en bevisst strategi for å satse på de menneskelige ressursene i samfunnet gjennom blant annet utdanning og helse. Det har forutsatt en aktiv stat som har prioritert å investere i folk for å skape et likeverdig samfunn og som resultat har vært avgjørende for den samfunnsøkonomiske utviklingen vi har opplevd.

Tidligere svensk statsråd og professor i økonomisk historie ved Uppsala universitet, Lena Sommestad, har skrevet en bok, "Människan först!" hvor hun argumenterer for at nasjonal velstand er avhengig av hvilke menneskelige ressurser et land kan mobilisere og ikke et stadig større spillerom for markedskreftene.

Helse er velstand

Lena Sommestad har et politisk utgangspunkt for å bidra til å fornye det svenske sosialdemokratiet, men uansett politisk ståsted er det nyttig å lese hvordan satsing på helse og utdanning har vært en forutsetning for samfunnsøkonomisk vekst og velstand. Den industrielle revolusjon var også en kunnskapsrevolusjon der økonomisk fremgang gikk hånd i hånd med etableringen av skoler, tekniske institutt og universitet.

Tyskland var først ute med å gi utdanning til hele befolkningen med reformasjonen som en medvirkende årsak. Ideen var at alle skulle kunne lese Bibelen, og med skolegang kom også kunnskap på andre områder. USA var først ute med å tilby avanserte utdanninger og en viktig forutsetning for den store økonomiske veksten landet opplevde var blant annet satsingen på high school. 70 prosent av ungdommene gjennomførte high school i 1940. Det er heller ikke vanskelig å dokumentere hvilken betydning etableringen av Norges tekniske høgskole har hatt for økonomisk vekst og velstand i Norge.

Tilsvarende satsing på de menneskelige ressurser er etableringen av en sterk offentlig helsetjeneste som har bidratt til å bekjempe smittsomme sykdommer, etablere vaksinasjonsprogram, gitt opplæring og kunnskap om forebygging og etter hvert gode behandlinger for alvorlige sykdommer til alle samfunnslag, men også kunnskap om hvordan samfunnet kan bidra til bedre helse gjennom å gi befolkningen sosial trygghet og unngå fattigdom.

Vekst i private tilbud bekymrer

Det finnes et godt grunnlag for å si at det er økonomisk gunstig å satse på de menneskelige ressursene eller i økonomisk term den humane kapitalen i samfunnet. Vi står overfor en del utfordringer som gir grunnlag for bekymring. Den offentlige helsetjenesten er under press fordi det etableres stadig flere private tilbud som er tilpasset de med god økonomi, og som tapper den offentlige helsetjenesten for personell. I tillegg etableres de private tilbudene hvor det er størst befolkningstetthet. Det er viktig å presisere at private aktører er et viktig supplement til den offentlige helsetjenesten, men det er veksten som bekymrer.

Den økende mangelen på helsepersonell i den offentlige helsetjenesten kan bidra til krise i helse- og omsorgstjenestene. Det er de geografiske områdene som ligger lengst fra større byer som rammes først, men på enkelte områder er det allerede nasjonale utfordringer uansett lokasjon.

Folkehelse og bemanningsutfordringer

Som helseminister Ingvild Kjerkol så riktig har påpekt, er alle hennes statsrådskollegaer folkehelseministre. Helse skapes gjennom arbeidet som gjøres i ulike departement og sektorer. Det være seg gjennom boligpolitikk, skattepolitikk, oppvekstpolitikk, kulturpolitikk eller utdanningspolitikk for å nevne noen områder.

Likevel betyr evnen vår til å yte en likeverdig og god helsetjeneste kanskje mer for folk når de selv, eller deres pårørende rammes av sykdom, enn generell helsefremming. Å sikre en god helsetjeneste er viktig for tilliten til politikerne slik at de klarer å ivareta befolkningens behov når sykdom rammer. Det kan derfor argumenteres for at helseområdet i fortsettelsen må få en relativ større andel av fellesskapets samlede ressurser. Det er også god samfunnsøkonomi.

Vi har en stor gruppe i samfunnet som står utenfor arbeidslivet. Samtidig har Helsepersonellkommisjonen tegnet et dystert bilde for helse- og omsorgstjenestene hvis vi ikke løser bemanningsutfordringene. Vi er nødt til å se på hvordan flere av de som står utenfor arbeidslivet kan få mulighet til å bidra med den restarbeidsevnen de har. Å møte framtiden med relativt færre i arbeidsfør alder, krever også at vi løfter kompetanse og kunnskap for å kunne utnytte kunstig intelligens, automatisering, robotisering og videre digitalisering av tjenestene. Det krever en fortsatt satsing på utdanning, videreutdanninger og kompetansebyggende aktiviteter hvor universitets- og høgskolesektoren er en viktig del av løsningen.

Satsing på den humane kapitalen i samfunnet er viktig og derfor er satsing på helse og utdanning avgjørende for at vi fortsatt skal ha et velferdssamfunn.

Powered by Labrador CMS