God dag mann, hostesaft!

Forklaringen fra apoteket var at denne var billigere, men like effektiv, og NAV hadde bestemt at da skulle alle ha denne i stedet for den hun hadde brukt i mange år.
Bytter for småpenger
Det viste seg at den nye tabletten var veldig mye større, så stor var den at hun ikke klarte å svelge den. Hun gikk tilbake til apoteket og klaget, men de fortalte at for å få tilbake den «gamle» tabletten, måtte hun kontakte legen sin, som måtte skrive dette på resepten.
Denne gamle damen visste at det kunne ta noen dager å få ordnet dette. Så da farmasøyten etter mye om og men fortalte at hun kunne få den gamle tabletten hvis hun var villig til å betale differansen selv, slo hun til.
Differansen var på fire kroner – for tre måneders tablettforbruk.
Den gamle damen var oppbrakt over to ting; at myndighetene virkelig kan tvinge folk til å bytte medisin for småpenger – og at apoteket ikke umiddelbart fortalte hvor liten differansen virkelig var.
Skepsis og frustrasjon…
Dette er ikke en enkeltstående historie. Pasienter, venner og kjente forteller om mange og rare episoder fra apotekene de siste par årene. Stadig flere kommer på kontoret, ringer eller spør om det de har blitt fortalt på apoteket. Det samme går igjen; frustrasjon og sinne over reglene for blåresept – og en økende skepsis til rådene som blir gitt på apotekene.
Apotekene i Norge har en lang historie som troverdige folkeopplysere som man har søkt til for råd om dette og hint av plager og lidelser.
Men i 2001 trådte det i kraft en endring i forskriftene til Folketrygdlovens regler om medisiner på blåresept, som påla legene å skrive ut billigste synonympreparat. Samme våren trådte den nye apotekloven i kraft.
Forholdet til apoteket
Både forskriftsendringene og den nye apotekloven har etter mitt skjønn påvirket befolkningens forhold til apotekene. Etterpå kom det et apotek på «hvert gatehjørne» i byene – riktignok har noen også blitt borte i disse årene. Samtidig har apotekene organisert seg i kjeder, og gjennom mediene har både vi og våre pasienter fått med oss at kjedene har ulik pris på samme legemidler og ulikt varelager. Medisiner som du kan få i ett apotek, er «utgått» ifølge et annet.
Jeg har et godt forhold til vårt lokale apotek. I årenes løp er det ikke få ganger apoteket har ringt meg for å kontrollsjekke – og dermed hindret at pasienten har fått feil medisin eller feil dosering.
Pasientene har også ofte et forhold til ett apotek, og det er vanlig for mange pasienter å la reseptene ligge på apoteket. Slik kan apoteket noen ganger få informasjon om endringer i dosering eller medisiner som har blitt foretatt på sykehuset eller hos annen lege – og som vi fastleger ikke har fått vite.
Særlig er dette av betydning for mennesker som bruker mange medisiner.
Rare råd
Yngre mennesker har gjerne et annet forhold til både helsetjeneste og apotek – de stikker innom et apotek der det måtte passe. På helsestasjonen fikk jeg i dag et spørsmål fra et ungt par som har et barn på seks–syv uker med kolikk. De hadde gått til et apotek for å kjøpe et reseptfritt middel som kan hjelpe mot spedbarnskolikk. På apoteket fikk foreldreparet et klart råd om ikke å kjøpe middelet fordi det kunne skade barnet og blant annet gi leverskade.
I Felleskatalogen står det at preparatet ikke absorberes i kroppen, og da kan det heller ikke skade kroppens organer.
Dette er bare ett av mange eksempler jeg har fått høre om det jeg vil kalle «rare råd» fra ansatte på apotek.
På tide med nye grep!
Endringen i reglene for blåresept har gitt både apotekene og legene mye mer arbeid. Dessverre opplever vi stadig oftere at pasienter som har fått med seg hvit resept på et legemiddel, kommer tilbake fra apoteket med beskjed om at «denne medisinen kan du jo få på blå resept».
Dette er særdeles irriterende når vi på forhånd har vurdert den medisinske tilstanden i forhold til reglene, og funnet ut at pasienten ikke kan få denne medisinen på blå resept. Når NAV kontrollerer om blå resepter er utskrevet i henhold til reglene, har vi leger ansvaret dersom reglene ikke har blitt fulgt.
Vi er tjent med at apotekene har god kompetanse og gir pasientene råd som er i tråd med anbefalinger og medisinsk kunnskap. Jeg tror det er på høy tid at apoteknæringen tar noen grep og fokuserer kunnskap mer enn inntjening.
JOHNNY MJELL
er spesialist i allmennmedisin og helsestasjons- og skolelege i Stokke kommune i Vestfold.

Dagens Medisin 04/08
Flere artikler i nyhetsarkivet