Gjør vi for lite for langtidssykmeldte – og for sent?

Kronikk: Lene Aasdahl, førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU, og spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, Unicare Helsefort
Gudrun Bjørnelv, førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU og postdoktor ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, UiO.
Marius Steiro Fimland, professor ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU og forsker ved Unicare Helsefort
Chris Jensen, leder for Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering, Rehabiliteringssenteret AiR

«LIV» ER 45 år, jobber i barnehage, er pliktoppfyllende. Oppveksten var tøff. Hun er skilt, har dårlig råd, bekymrer seg mye. Ryggen verker, sønnen sliter psykisk. Hun har prøvd å strekke til, men for et halvt år siden sa det stopp. Hun ble sykmeldt.

Troen på at korte, lette tilbud skal hjelpe denne pasientgruppen, lever tilsynelatende i beste velgående. Det kan se ut som en god investering på kort sikt. Men er det lønnsomt på lengre sikt? Kan slike tilbud klare samfunnsoppdraget, og få flere inn i arbeid?

Ja, kanskje. Men en ny studie fra NTNU tyder på at det kan lønne seg å sette inn tyngre skyts allerede i siste halvdel av sykepengeåret: Allerede da kan det være samfunnsøkonomisk lønnsomt å henvise til døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering.

Ikke alle langtidssykmeldte skal ha et døgnbasert tilbud

TVERRFAGLIG BISTAND. I døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering får mennesker som «Liv» hjelp til å mestre plagene og komme i jobb. De får intensiv, helhetlig bistand fra et tverrfaglig team ved en rehabiliteringsinstitusjon, gjerne over tre til fire uker. Oppholdet gir dem mulighet til å sortere, løfte blikket, mestre helseplagene og oppdage egne ressurser. Slik rehabilitering er ressurskrevende, og koster mye. Hvordan kan det lønne seg?

I studien ved NTNU sammenlignet man døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering med et enklere poliklinisk tilbud i en randomisert kontrollert studie. Den helseøkonomiske evalueringen viste at det døgnbaserte tilbudet kostet mye mer enn det polikliniske. Betydelig lavere sykefravær i etterkant gjorde imidlertid at det døgnbaserte tilbudet ga høyere verdiskaping. I sum fant man derfor at det døgnbaserte tilbudet var mer kostnadseffektivt i et samfunnsperspektiv.

TIDLIGERE INN! Hva skal til for å sikre at personer som trenger arbeidsrettet rehabilitering, får det i tide?

• Helsegevinsten. Myndigheter og fagpersoner må forstå at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Dette er en utfordring når helsesektoren tar kostnadene, mens gevinsten faller utenfor helsesektoren.
• Henvis tidligere! Arbeidsrettet rehabilitering er for sykmeldte som har et ønske om å komme tilbake i jobb. I dag henvises mange først etter at alt annet er prøvd. Ofte får de arbeidsavklaringspenger. Uføretrygdsøknad er neste steg. Da er det naturligvis vanskeligere å komme tilbake i jobb.
• Mer forskning på hva som passer for hvem: Myndigheter, forskere og fagpersoner må etablere en økt forståelse for hva som passer for hvem. Ikke alle langtidssykmeldte skal ha et døgnbasert tilbud. Enklere dagtilbud og polikliniske tilbud passer ofte i første halvdel av sykepengeåret.

Får vi økt forståelse av samfunnsnytten og tilbyr pasientene rett behandling til rett tid, har vi et effektivt verktøy for å forebygge utenforskap på en samfunnsøkonomisk forsvarlig måte.

Oppgitte interessekonflikter: Lene Aasdahl, Marius Fimland og Chris Jensen har ansettelser ved private leverandører av rehabiliteringsytelser.

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 09-utgaven