Gir alvorlig syke en mulighet
På grunn av moderne narkose og operasjonsteknikker trenger færre pasienter respirator postoperativt. Økt kunnskap og bedre utstyr bidrar til at stadig flere kronisk syke og lungepasienter kan, og bør få, respiratorbehandling.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
BODØ: Intensivsykepleier Knut Dybwik ved intensiv- og anestesiseksjonen ved Nordlandssykehuset i Bodø mener det er en myte at man ikke kan legge alvorlig syke lungepasienter på respirator fordi man ikke får vennet dem av igjen.
- Mange pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) skal ha respiratorbehandling for å overleve en akutt forverring av sykdommen, og vi klarer i stor utstrekning å avvenne dem igjen, fastslår Dybwik.
Veien til avvenning
Nøkkelen er høy kompetanse i behandlingsteamet, veileding i praksis, gode rutiner, kontinuitet i behandlingen og samarbeid mellom faggruppene. Respiratoren er i seg selv ikke den viktigste faktoren i dette arbeidet. - Mange faktorer må vektlegges når noen skal avvennes fra en respirator. Pasienten må mobiliseres og kommunikasjon er viktig. Pasienten må motiveres til å puste for egen maskin. Vi har etter hvert avlivet mange myter om respiratorbehanding, sier Dybwik. Mindre blålys
Respiratorbehandling kan inndeles i to grupper. Pasientene i den første gruppen er i utgangspunktet lungefriske, men blir respiratortrengende etter for eksempel ulykker - eller som følge av postoperative komplikasjoner. - Denne «blålys»-behandlingen har gitt status og fått mye oppmerksomhet. Imidlertid er respiratortiden for pasientgruppen blitt stadig kortere. Grundige preoperative undersøkelser, gode operasjonsteknikker og bedre narkose fører blant annet til at respiratorbehovet reduseres, sier Dybwik. Han har jobbet lenge med respiratorbehandling og skrevet den første skandinaviske læreboken om emnet. Etisk vanskelig
Forbedret teknikk, ikke minst bedre kompetanse, er forklaringen på at man i større grad kan behandle kroniske syke, lungepasienter og andre med bedre resultat. - Grupper som tidligere ikke fikk noe behandlingstilbud, kan nå få det. Vi redder liv. Intensivsykepleieren vedgår at man stadig sprenger grenser for hvem som behandles. Det fører igjen til at man stadig stilles overfor nye etiske problemstillinger. - Rent teknisk er det lettest å behandle. Det vanskeligste er å avstå fra behandling eller avslutte nytteløs behandling, mener Dybwik. Intensivavdelingen har ofte ikke noe valg fordi pasienten er intubert før de kommer til avdelingen: - Det blir da en diskusjon om behandlingen skal videreføres eller avsluttes. Krever tverrfaglighet
Dybwik er ikke i tvil om at vellykket respiratorbehandling krever tverrfaglighet. - Sykepleierne jobber med pasientene hele døgnet og kjenner deres problemer og ressurser best. Legene har den nødvendige medisinske kompetansen. Det er avgjørende at de to gruppene jobber sammen. Respiratorbehandling er et avansert tilbud til alvorlig syke, noe som illustreres av dødstallene. Ved Nordlandssykehuset døde 35 prosent av dem som fikk denne behandlingen i fjor. Det er et uttrykk for at respiratorpasientene i utgangspunktet har en alvorlig og livstruende sykdom. I tillegg dør noen av dem som har komplikasjoner tilknyttet den avanserte behandlingen. Dødstallene er høye blant dem som har akutt respirasjonssvikt, mens en del med kronisk respirasjonssvikt har gode muligheter til å klare seg. Den siste gruppen representerer de etiske utfordringene. - For eksempel er det ikke noe i veien med lungene til muskelsyke, en pasientgruppe som ofte utvikler kronisk respirasjonssvikt. Hvis respirasjonsmusklene svikter, løser man problemet med respirator. Dermed kan de leve lenge med respiratorhjelp. De store problemene gjelder dem som er i terminal fase av en sykdom. Vi har hele tiden diskusjoner om når man skal, eller ikke skal, starte respiratorbehandling, sier Dybwik. Avansert, men enkelt
Selv om respiratorbehandlingen totalt sett representerer noe av det mest avanserte i moderne medisin, er respiratorens funksjon ganske enkel. Den blåser luften inn i lungene med overtrykk på samme måten som ved bruk av munn-til-munn metoden. - Spranget er stort fra de første jernlungene, hvor man plasserte hele pasienten inne i maskinen. Moderne respiratorer kan best sammenlignes med en liten bærbar datamaskin, men det er ikke respiratoren som gjør noen friske, vi behandler jo bare et symptom. Respirator gjør syk
På den andre siden kan respiratoren gjøre noen syke. - Økt kunnskap og erfaring har ført til færre komplikasjoner. Det er imidlertid fortsatt problemer med infeksjoner, og vi er selvsagt bekymret for utviklingen av multiresistente mikrober. Men engangsutstyr har bedret hygienen. Alvorlige komplikasjoner som lungesprenging er uhyre sjelden. Vi bruker også oftere tracheostomier, som gjør at pasienten kan kommunisere, spise og drikke, forteller Knut Dybwik. Opphav:
Nøkkelen er høy kompetanse i behandlingsteamet, veileding i praksis, gode rutiner, kontinuitet i behandlingen og samarbeid mellom faggruppene. Respiratoren er i seg selv ikke den viktigste faktoren i dette arbeidet. - Mange faktorer må vektlegges når noen skal avvennes fra en respirator. Pasienten må mobiliseres og kommunikasjon er viktig. Pasienten må motiveres til å puste for egen maskin. Vi har etter hvert avlivet mange myter om respiratorbehanding, sier Dybwik. Mindre blålys
Respiratorbehandling kan inndeles i to grupper. Pasientene i den første gruppen er i utgangspunktet lungefriske, men blir respiratortrengende etter for eksempel ulykker - eller som følge av postoperative komplikasjoner. - Denne «blålys»-behandlingen har gitt status og fått mye oppmerksomhet. Imidlertid er respiratortiden for pasientgruppen blitt stadig kortere. Grundige preoperative undersøkelser, gode operasjonsteknikker og bedre narkose fører blant annet til at respiratorbehovet reduseres, sier Dybwik. Han har jobbet lenge med respiratorbehandling og skrevet den første skandinaviske læreboken om emnet. Etisk vanskelig
Forbedret teknikk, ikke minst bedre kompetanse, er forklaringen på at man i større grad kan behandle kroniske syke, lungepasienter og andre med bedre resultat. - Grupper som tidligere ikke fikk noe behandlingstilbud, kan nå få det. Vi redder liv. Intensivsykepleieren vedgår at man stadig sprenger grenser for hvem som behandles. Det fører igjen til at man stadig stilles overfor nye etiske problemstillinger. - Rent teknisk er det lettest å behandle. Det vanskeligste er å avstå fra behandling eller avslutte nytteløs behandling, mener Dybwik. Intensivavdelingen har ofte ikke noe valg fordi pasienten er intubert før de kommer til avdelingen: - Det blir da en diskusjon om behandlingen skal videreføres eller avsluttes. Krever tverrfaglighet
Dybwik er ikke i tvil om at vellykket respiratorbehandling krever tverrfaglighet. - Sykepleierne jobber med pasientene hele døgnet og kjenner deres problemer og ressurser best. Legene har den nødvendige medisinske kompetansen. Det er avgjørende at de to gruppene jobber sammen. Respiratorbehandling er et avansert tilbud til alvorlig syke, noe som illustreres av dødstallene. Ved Nordlandssykehuset døde 35 prosent av dem som fikk denne behandlingen i fjor. Det er et uttrykk for at respiratorpasientene i utgangspunktet har en alvorlig og livstruende sykdom. I tillegg dør noen av dem som har komplikasjoner tilknyttet den avanserte behandlingen. Dødstallene er høye blant dem som har akutt respirasjonssvikt, mens en del med kronisk respirasjonssvikt har gode muligheter til å klare seg. Den siste gruppen representerer de etiske utfordringene. - For eksempel er det ikke noe i veien med lungene til muskelsyke, en pasientgruppe som ofte utvikler kronisk respirasjonssvikt. Hvis respirasjonsmusklene svikter, løser man problemet med respirator. Dermed kan de leve lenge med respiratorhjelp. De store problemene gjelder dem som er i terminal fase av en sykdom. Vi har hele tiden diskusjoner om når man skal, eller ikke skal, starte respiratorbehandling, sier Dybwik. Avansert, men enkelt
Selv om respiratorbehandlingen totalt sett representerer noe av det mest avanserte i moderne medisin, er respiratorens funksjon ganske enkel. Den blåser luften inn i lungene med overtrykk på samme måten som ved bruk av munn-til-munn metoden. - Spranget er stort fra de første jernlungene, hvor man plasserte hele pasienten inne i maskinen. Moderne respiratorer kan best sammenlignes med en liten bærbar datamaskin, men det er ikke respiratoren som gjør noen friske, vi behandler jo bare et symptom. Respirator gjør syk
På den andre siden kan respiratoren gjøre noen syke. - Økt kunnskap og erfaring har ført til færre komplikasjoner. Det er imidlertid fortsatt problemer med infeksjoner, og vi er selvsagt bekymret for utviklingen av multiresistente mikrober. Men engangsutstyr har bedret hygienen. Alvorlige komplikasjoner som lungesprenging er uhyre sjelden. Vi bruker også oftere tracheostomier, som gjør at pasienten kan kommunisere, spise og drikke, forteller Knut Dybwik. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Temabilag: Lungesykdommer, Dagens Medisin 06/03
Lars-Erik Vollebæk
