Gi matomsorg for eldre et helhetlig perspektiv!
Dersom man skal klare å løse utfordringene som er tilknyttet underernæring i hjemmebaserte tjenester og sykehjem, er det nødvendig å ha et helhetlig perspektiv.
I DAGENS MEDISIN 18. mars 2023 har Maren Buen og Ida Synnøve Grini et flott innlegg om god matomsorg for eldre i primærhelsetjenesten. De peker på viktige faktorer for god matomsorg, og vi er glad for at det igjen rettes et søkelys på dette.
Matomsorg for eldre er komplisert, blant annet fordi eldre er en heterogen gruppe med svært ulike ernæringsmessige behov. Og for eldre som bor i institusjon, er dette enda mer komplisert fordi denne gruppen ofte har flere medisinske tilstander som må hensyntas. Da er kommunikasjon mellom helsepersonell og annet personell som ivaretar denne gruppens medisinske og ernæringsmessige behov særlig viktig.
DELING AV INFORMASJON. Produksjonen av mat skjer ofte utenfor institusjonene, og kjøkkenpersonell jobber ikke på samme sted som helsepersonell som tilbereder og serverer maten, eller på samme sted som de eldre befinner seg. Gitt viktigheten av riktig ernæring for både medisinske tilstander og livskvalitet, mener vi som forskere på helsetjenester til sårbare grupper at man også må se på samhandlingen mellom dem som lager, serverer- og spiser maten.
Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring understreker blant annet viktigheten av individuell tilpasset ernæring, samt videreformidling av ernæringsrelevant informasjon. Dette kan bare skje dersom informasjon om både pasienter og mat deles mellom ulike aktører involvert i matomsorgen.
ANSIKT-TIL-ANSIKT. De fleste institusjoner deler i dag informasjon elektronisk. Men; desto mer kompleks informasjon man skal dele, dess bedre er det å dele informasjonen ansik--til-ansikt.
Informasjon om antallet middagsporsjoner, og hvor mange av dem som må være halal eller allergivennlige, er informasjon som kan deles elektronisk. Informasjon om pasienters akutte helsetilstander, sosiale forhold eller orale helseproblemer, som alle kan påvirke matlyst og ernæringsbehov, er imidlertid mer kompleks informasjon som sjelden kan legges inn og formidles tilfredsstillende gjennom elektroniske systemer. Informasjon om slike, og lignende forhold, bør derfor i tillegg deles ansikt-til-ansikt. Da har man bedre mulighet til å beskrive detaljert, oppklare misforståelse og svare på spørsmål.
Vi har lenge sett at matproduksjon flyttes ut av institusjoner og tilberedes i store sentralkjøkken. I Stavanger kan alle nye sykehjem som bygges, få eget kjøkken
KORTREIST KJØKKEN? En forutsetning for å dele informasjon ansikt-til-ansikt, er at man er lokalisert i nærheten av hverandre. Vi har lenge sett en tendens til at matproduksjonen flyttes ut av institusjoner og tilberedes i store sentralkjøkken. I flere kommuner, blant annet i Stavanger kommune, synes denne trenden å snu nå.
Dette gir bedre muligheter for å dele informasjon ansikt-til-ansikt, og det blir dermed lettere å tilpasse maten til den enkelte persons behov. Da vil også muligheten til å sørge for god og riktig matomsorg bli bedre.
Dersom man skal klare å løse utfordringene som er tilknyttet underernæring i hjemmebaserte tjenester og sykehjem, er det nødvendig å ha et helhetlig perspektiv: pasientenes ernæringsmessige behov må vurderes individuelt og de ulike aktørene involvert i mat for eldre må samhandle på en slik måte at all nødvendig informasjon blir gitt og forstått.
Ingen oppgitte interessekonflikter
