Fremtidens sikkerhetspsykiatri løses ikke ved å gå tilbake til asylene

Norsk psykiatrisk forening (Npf) er svært fornøyd med at et av de første løftene den nye Helseministeren gir omhandler sikkerhetspsykiatrien. Vi håper og tror at man med disse midlene kan følge opp tiltakene i Overordnet plan for sikkerhetspsykiatri. Planen peker på at det haster med å øke døgnkapasiteten som bør opp med minst 15 % frem mot 2030, og en stor andel av det bør være sikkerhetspsykiatriske senger. Pasienter som omfattes av Sikkerhetspsykiatrien er av de mest alvorlig psykisk syke pasientene og har behov for omfattende hjelp over år fra mange ulike instanser.

Et av forslagene fra Vestre går på etablering av nye tjenestetilbud i spesialisthelsetjenesten hvor de lokale sikkerhetsavdelingene får utvidede oppgaver gjennom rehabiliteringsavdelinger, overgangsboliger, ambulante sikkerhetsteam og eventuelle sikkerhetsboliger. Med friske penger kan dette bidra til et betydelig løft og skape håp for denne pasientgruppen. Npf har tidligere foreslått at for denne gruppen pasienter, bør det som for psykisk utviklingshemmede, være slik at pengene følger pasienten.

Disse pasientene skal også rehabiliteres

Samtidig er det viktig å påpeke at fremtidens sikkerhetspsykiatri ikke løses med å gå tilbake til de gamle asylene og bygge opp omfattende sikkerhetspsykiatrisk virksomhet i lukkede institusjoner. Også disse pasientene som alle andre pasienter skal rehabiliteres til egne boliger og kunne oppleve tilhørighet i det ordinære samfunnet. Omsorg på lavest effektive nivå er også mest kostnadseffektivt og i tråd med øvrige føringer. Derfor må det samtidig tilføres betydelig ressurs til kommunene (i tillegg til de 100 mill) slik at de sammen med spesialisthelsetjenesten kan bygge opp sikkerhetspsykiatriske FACT-team der mye ressurs må gå til aktivitet, bolig og annen oppfølging i kommunen. Vi vet at i dag er mange av pasientene som opptar de sikkerhetspsykiatriske døgnplassene egentlig klare for videreføring til lavere nivå og bolig – men slike tilbud finnes ikke. Dette belaster sengekapasiteten mye.

Forebygging

Samtidig må vi også tenke på hvordan vi kan forebygge at pasientene blir så alvorlig psykisk syke at de trenger sikkerhetspsykiatrisk behandling. Vi vet at mange med psykoselidelser ofte ender opp med å benytte rusmidler som del av selvmedisinering. Kombinasjonen rus og psykose gir større risiko for vold og god behandling tidlig for pasienter med psykoselidelse vil redusere risikoen utvikling av samtidig rusmisbruk. Også politi, skole og andre samfunnsaktører som jobber med samme populasjon og problemstilling bør tidlig inn for å bidra til forebygging. Ressurser så vel som arenaer for samhandling bør oppgraderes.

Pasientmengden i sikkerhetspsykiatrien er liten, men denne pasientgruppen bruker en stor andel av ressursene. Da må det sikres at de som jobber der er godt oppdatert på den generelle utviklingen innen psykiatri, avhengighet, nevromedisin, farmakologi, rehabilitering og en recovery orientert tilnærming til pasientene. Men vi må også se nærmere på hvordan relasjonene til rettspsykiatri, varetektssurrogati og tvungne observasjoner etter straffeprosessloven bidrar til å belegge senger. Igjen mener Npf at midler til dømte til behandling bør komme fra Justissektoren.

Ingen oppgitte interessekonflikter