Forvirrende råd til gravide

Forsker Sofia Frost Widnes ved Regional legemiddelinformasjon (Relis) har sammenlignet hvilke råd om medisinbruk til gravide som gis i Felleskatalogen med hvilke råd Relis gir.
Rådene fra Felleskatalogen og Relis er ulike i 47 prosent av tilfellene, og Felleskatalogens råd er signifikant strengere.
- Dette er et vanskelig område. Det er lett å fraråde bruk av medisiner til gravide - for å være sikker. Samtidig kan det være farlig for både foster og kvinne å forbli ubehandlet, sier Frost Widnes.
Sprikende råd
I denne usikkerheten kan den gravide oppleve å få sprikende råd fra ulike leger. Det er heller ikke alltid at pakningsvedlegget stemmer overens med legens uttalelser.
Ett eksempel er øredråper ved ørebetennelse.
- Det kan stå på pakningsvedlegget hvilke skadevirkninger antibiotika har når det tas opp systemisk i kroppen, uten at det presiseres at dette ikke gjelder ved lokal behandling. Pakningsvedlegget burde også inneholde informasjon om administrasjonsform, sier Frost Widnes.
Mer skreddersydd
Hun sier at Felleskatalogen oftest gir samme råd uansett hvilket trimester kvinnen befinner seg i. Relis opplyser  derimot om ati noen medisiner kan brukes i andre eller tredje trimester - selv om de ikke kan brukes i første.
- Et eksempel er klamydiamedisinen Azitromycin, som kan brukes i andre eller tredje trimester. Azitromycin er førstevalg ved klamydiainfeksjon under graviditet etter første trimester, og anbefalt fra Statens Legemiddelverk. Men i Felleskatalogen står det at legemiddelet ikke skal brukes under graviditet, sier hun.
Skadelig
Fordi en klamydiainfeksjon kan skade kvinnen og fosteret er det viktig at kvinnene får behandling.
Felleskatalogen inneholder en forkortet utgave av preparatomtalen, og sistnevnte skal godkjennes av Statens Legemiddelverk (SLV).
- Derfor kan det være forskjell på preparatomtalen og Felleskatalogen. Preparatomtalen ligger på SLVs hjemmesider, men blir lite brukt blant allmennlegene. Endel  allmennleger slår bare opp i Felleskatalogen, sier Frost Widnes.
Definisjonsforskjeller
Et annet eksempel er at ett preparat i Felleskatalogen blir frarådet brukt under graviditet, mens generikaet kan brukes «hvis nødvendig».
- Dette kan altså skje selv om generikaet inneholder det samme virkestoffet, sier Frost Widnes.
Hun mener at årsaken til at Felleskatalogen er mer restriktiv enn Relis, kan være frykt for søksmål.
Liberalt?
- Kan det være at Relis er for liberal?
- Det er vanskelig å vite helt sikkert hvem som har rett, men det kan også være skadelig å være for restriktiv. Vi gir tilpassede råd, oftest på spørsmål der det på forhånd er en klar indikasjon, sier hun.
Legene kontakter Relis i størst grad når det gjelder medisiner for nervesystemet.
Ikke SLVs ansvar
Seniorrådgiver Anne Figenschou Soleng sier at de ikke er Legemiddelverkets ansvar å vurdere om Felleskatalogens tekster er tilstrekkelig omfattende.
- Felleskatalogen er industriens produkt, sier hun.
Hun sier at det kreves et omfattende datagrunnlag for at det kan stå at bruk under graviditet er trygt.
- Felleskatalogen skal anbefale bruk for en hel gruppe pasienter, mens Relis kan komme med råd til den enkelte gravide. Da er det ikke så rart at det blir forskjeller, sier hun.
Når det gjelder azitromycin, er advarselen i Felleskatalogen basert på at man ikke har tilstrekkelige data på at det er trygt.
- Men i andre og tredje semester anses konsekvensene for fosteret av en ubehandlet klamydiainfeksjon som større enn risikoen for medisinering, sier hun.
- Legene vet at de ikke finner disse terapianbefalingene i Felleskatalogen, men må på våre nettsider for å se dem, sier hun.

Ulike råd i Norge og Sverige

Rinexin og Noskapin anbefales ikke brukt av gravide i Norge. I Sverige er legemidlene derimot helt trygge, ifølge svenske retningslinjer

Forsker Sofia Frost Widnes i Relis har nylig sammenlignet svenske og norske retningslinjer i forhold til noen legemidler og bruk til gravide.
Greit i Sverige
I Norge anbefales ikke den reseptfrie hostemedisinen Noskapin til gravide, men i Sverige finnes det ikke noen slike restriksjoner.
Det samme gjelder den reseptpliktige Rinexin, som brukes mot betennelse i øvre luftveier.
- Hvorfor er disse medisinene farligere i Norge enn i Sverige?
- Det skulle ikke være noen grunn for det, nei. Antakelig legger man vekt på ulike studier, sier hun.
Hun sier at dette dreier seg om legemidler som har vært på markedet i mange år, og at man burde ha undersøkt hva som medfører forskjellene.
Ulike vurderinger
Seniorrådgiver Anne Figenschou Soleng i SLV sier at det er funnet potensielt gentoksiske effekter av Noskapin ved laboratorieforsøk.
- I Sverige har man valgt å se bort fra observasjonen, sier hun.
For Rinexin finnes det humane data som kan tyde på økt risiko for mulige misdannelser.
- Vi har valgt å vektlegge funnene. Men med nye retningslinjer fra EU skal vi nå vurdere dataene på nytt, sier hun.
Dagens Medisin 25/08