Yngre gravide mest sykmeldt

At førstegangsfødende er eldre nå enn før, forklarer ikke økt sykefravær hos gravide. De yngre førstegangsgravide er nemlig mer sykmeldt enn de eldre.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Det har norske forskere kommet frem til i en ny studie.
I perioden 1993-2007, hvor det var en økning i sykmelding blant kvinner og særlig blant gravide, var det en kraftig økning i sykefravær blant de yngste gravide.
Samtidig har utviklingen var forholdsvis stabil blant de eldre gravide. 
Avkrefter hypotesen
– Vi kommer litt tomhendt tilbake, vi har fått avkreftet hypotesen om at utsatt første svangerskap kunne bidra til å forklare økningen i gravides sykefravær, men studien gir oss ikke noen bedre pekepinn på hva årsaken kan være, sier seniorforsker Arnstein Mykletun i Folkehelseinstituttet til Dagens Medisin.

Han er sisteforfatter av studien, som nylig er publisert i PLoS One. Førsteforfatter er doktorgradsstipendiat Anja M. Steinsland Ariansen.
I årene 1970-2012 har gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende i Norge steget fra 23,2 år til 28,5 år.
Den norske studien viser at hos gravide i alderen 20-24 år økte sykefraværet under graviditet med 0,96 prosentpoeng pr. kalenderår, sammenlignet med 0,60 prosentpoeng hos gravide mellom 30 og 34 år. Forskjellen er klart statistisk signifikant.
Større andel som sykmeldes
I 1993 hadde den yngste og den eldste aldersgruppen av førstegangsgravide høyest sykefravær. De neste 20 årene økte sykefravær hos de yngste, mens det har flatet ut hos de eldre.
– Jo eldre førstegangsfødende er, dess mindre økning i sykefravær finner vi, sier Mykletun.
I 2007 var det ikke bare en høyere økning hos de yngre gravide, men hos disse var det også en klart større andel som var sykmeldt, sammenlignet med de ti år eldre førstegangsgravide.
Komplikasjonsrisiko
Studien har inkludert alt sykefravær mens man er gravid, ikke bare svangerskapsrelatert fravær, som for eksempel bekkenløsning.
Mykletun forklarer at studien var inspirert av klinikere som ser stadig flere komplikasjoner hos mor og barn etter hvert som første fødsel stadig utsettes. Dette inspirerte til hypotesen om at økt byrde av komplikasjoner, som følge av høyere alder ved første fødsel, kunne bidra til å forklare økningen i sykefravær blant gravide.
– Økt risiko for komplikasjoner ved utsatt graviditet ser i hvert fall ikke ut til å gjenspeile seg i økt sykefravær hos de eldre førstegangsgravide, kommenterer Mykletun.
Mulig seleksjon
Mykletun påpeker at de ikke kan utelukke seleksjonseffekter som følge av stadig synkende andel som føder før de fyller 25 år.
– Dette kan bli en stadig mer negativt  selektert gruppe, og kan hende er det en vanskeligere stilt gruppe som nå er unge førstegangsgravide enn før, hvor det var langt vanligere blant kvinner flest å få barn i begynnelsen av 20-årene, bemerker han og legger til:
– Vår resultater er en bare en liten del av et stort puslespill. Hva skyldes det økte sykefraværet blant kvinner i forhold til menn, og hvorfor blir flere gravide sykmeldt? Er det at førstegangsfødende blir eldre en forklaring på økningen i gravides sykefravær? Svaret på det siste er i i hvert fall et tydelig «nei», sier Mykletun.
Forklarer ikke kjønnsforskjeller
Studien gir heller ikke noen gode svar på den stadig økende forskjellen i sykefravær mellom kjønnene. De to artikkelforfatterne fant at sykefravær blant gravide stod for 25 prosent av den økende kjønnsforskjellen i sykefravær.
I 1993 var det liten forskjell i sykefravær mellom menn og kvinner som var i fulltidsjobb, mens forskjellen helt klart var mye større i 2007 – hvor en langt større andel kvinner enn menn ble sykmeldt.

Powered by Labrador CMS