Ulik praksis i varsling av prøvesvar

Kristin Moberg Aakre, overlege og spesialist i medisinsk biokjemi ved Haukeland universitetssykehus har kartlagt hvilke laboratorieanalyser som varsles hvis analysesvarene avviker sterkt fra normalen.

Varierer enormt
Aakre fant at 42 laboratorier har «ringegrenser» for til sammen 61 ulike analyser, og ringegrensene varierer enormt mellom sykehusene.
- Jeg forventet ulik praksis, men jeg ble overrasket over hvor store forskjellene var, sier hun til bladet Bioingeniøren.
 Aakre fikk svar fra 44 laboratorier. Av disse hadde 42 skriftlige prosedyrer for hvilke analyser som skal ringes ut.
- Viser analysesvarene at pasienten er i livsfare, skal man selvsagt ringe -  uansett tid på døgnet. Utfordringen er grensetilfellene hvor det ikke er fare for liv og helse, men hvor det kan lønne seg å sette i gang tiltak raskt. Skal man ringe pasientens fastlege på kveldstid eller i helgen, eller holder det at legen ser det elektroniske analysesvaret når han eller hun kommer på kontoret? Vi har hatt store diskusjoner om ringegrenser på Haukeland universitetssykehus. Vi satt med en følelse av at vi ringte for mye, sier Aakre
Enkelte laboratorier har prosedyrer for å ringe behandlende lege med analysesvar på mer enn 30 forskjellige analyser.
«ulv, ulv»
- Det er nok for mye. Jeg tror det er fornuftig å operere med ringegrenser for 15-17 ulike analyser, mener hun.
- I tillegg skal vi vokte oss for å rope «ulv, ulv». Ingen leger setter pris på å bli oppringt gjentatte ganger på kveldstid med analysesvar som strengt tatt ikke haster, sier hun til Bioingeniøren.
Kartelggingen viste også at over halvparten av laboratoriene har egne prosedyrer for prøver tatt av barn.

Dette mener Aakre er fornuftig:
- Alle laboratorier bør vurdere å ha egne ringegrenser for prøver tatt av barn. Et eksempel er kreatinin, som påvirkes mye av pasientens muskelmasse, der det vil være hensiktsmessig å ha ulike grenser for barn og voksne, påpeker overlegen.
Rekvirenten som har ansvaret for pasienten, men de ansatte på laboratoriet har plikt til å varsle, sier Aakre, og  viser til forskning som viser at legene langt fra alltid ser på laboratoriesvarene.
- Mitt personlige syn er at vi på laboratoriet ikke kan påta oss ansvaret for at resultatene blir lest. Det er legen som bestiller prøvene som skal følge opp svarene. Men det er lov å bruke vettet, påpeker hun.
Nasjonale retningslinjer
Aakre deltar i en gruppe som Norsk selskap for medisinsk biokjemi (NSMB) har nedsatt for å utarbeide nasjonale retningslinjer for ringegrenser, ifølge Bioingeniøren.