Ja til bedre kunnskapsbasert behandling

Joar Øveraas Halvorsen, psykolog og stipendiat i klinisk voksenpsykologi, NTNU

RUNDT DEN 20. mai hvert år markeres den internasjonale dagen for kliniske behandlingsstudier (International Clinical Trials Day). På denne datoen i 1747 startet den skotske skipslegen James Lind det som regnes som historiens første kliniske behandlingsstudium: Han sammenlignet systematisk seks ulike foreslåtte behandlinger for skjørbuk og fant at sitrusfrukter var en effektiv behandling av lidelsen.

I dag regnes utviklingen av kliniske behandlingsstudier som et av de store medisinske gjennombruddene i moderne tid.

PUBLIKASJONSSKJEVHET. Vel-kontrollerte og godt utførte kliniske studier er den beste metoden vi har for å etablere effektiv behandling for både fysisk og psykisk sykdom. En forutsetning for å få gyldige og gode (reliable og valide) estimat over effekten til en bestemt behandling, er at man har tilgang på resultatene fra alle de kliniske studiene som er utført for denne behandlingen.

Hvis bare kliniske studier som viser effekt av en bestemt behandlingsform, gjøres tilgjengelig, vil denne behandlingen fremstå som mer effektiv enn den faktisk er. Dette er ikke bare en hypotetisk, men høyst reell, problemstilling.

Såkalt publikasjonsskjevhet, hvor bare behandlingsstudier med positive resultater offentliggjøres og publiseres i akademiske/vitenskapelige tidsskrifter, er et utbredt problem. Det er vanskelig å fastslå hvor omfattende problemet faktisk er, men det er anslått at resultatene fra halvparten eller mer av alle kliniske behandlingsstudier som gjennomføres, aldri publiseres.

ET EKSEMPEL. For å illustrere dette problemet, kan jeg vise til et eksempel. I 2008 publiserte legen Eric Turner og kolleger en gjennomgang av alle kliniske behandlingsstudier gjort på tolv ulike antidepressiva. Sammen med kollegene kombinerte han data fra publiserte og upubliserte studier. Dataene fra de upubliserte studiene fikk Turner fra amerikanske legemiddelmyndigheter, noe som muliggjøres fordi legemiddelindustrien er forpliktet til å sende inn resultater fra alle gjennomførte kliniske studier til legemiddelmyndighetene.

Funnene var slående. Hvis man bare så på de kliniske studiene som var publisert i vitenskapelige tidsskrift, var 94 prosent av dem positive – til fordel for antidepressiva sammenlignet med placebo.

Ut ifra de publiserte studiene fikk man altså et inntrykk av at antidepressiva er særlig effektive i behandlingen av depresjon sammenlignet med placebo. Men når man så på de publiserte og upubliserte studiene under ett, fant man at kun 51 prosent av studiene fant at antidepressiva var mer effektive i behandling av depresjon sammenlignet med placebo.

TRUSSEL. Når man videre sammenlignet effektstørrelser, et utrykk for behandlingens effekt, fant man at effektstørrelsen sank fra 0.37 for publiserte studier til 0.15 for upubliserte studier. Når man kombinerer effektstørrelsen fra både publiserte og upubliserte studier, er denne altså signifikant lavere enn det man får inntrykk av om man bare ser de publiserte studiene. Effekten av antidepressiva i behandling av depresjon er således betydelig overestimert – grunnet selektiv publikasjon av positive resultater.

Lignende publikasjonsskjevhet er dokumentert innenfor en rekke ulike områder av helsevitenskapene. For eksempel er sannsynligvis effekten av psykologisk behandling for psykiske lidelser overestimert grunnet selektiv publikasjon av positive resultater. Selektiv publisering av positive behandlingsresultater utgjør i siste instans en vesentlig trussel mot pasientsikkerheten.

TRYGGERE. Grunnet dette har en rekke fremstående organisasjoner og fagpersoner, som Cochrane-samarbeidet og Ben Goldacre, gått sammen om kampanjen «All Trials». Siktemålet er å få på plass et system for at alle kliniske studier blir registrert og at data blir offentliggjort.

Kunnskapsbasert behandling av fysiske og psykiske sykdommer avhenger av at forskere og fagfolk har tilgang på data fra alle kliniske studier som er gjort innenfor et bestemt område – for å få så presise estimat av behandlingseffekt, bivirkninger og kostnader som mulig. Dette vil styrke kunnskapsgrunnlaget vi som helsepersonell baserer behandlingsavgjørelser på, og forbedre pasientsikkerheten.

I Norge har allerede Kunnskapssenteret og Forskningsetiske komiteer signert «All Trials». Ved å signere «All Trials», kan også du bidra til bedre og mer kunnskapsbasert behandling!

Ingen oppgitte interessekonflikter