- For dårlig system for dokumentasjon av krigsskader

Norge har bidratt med personell i Afghanistan siden 2001 i den NATO-ledede internasjonale militære styrken (ISAF).
En ny studie viser at ingen av de ni norske som døde, hadde skader som de potensielt kunne ha overlevd.
Studien er nylig er publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening, presenterer overlege og ortoped Petter Iversen og kolleger en oversikt over alle stridsrelaterte skader og dødsfall blant norske soldater i perioden fra og med 2002 til og med 2010.
Gjennomgikk journaler
Forskerne gjennomgikk alle medisinske journaler for norsk militært personell i Afghanistan frem til januar 2011.
De identifiserte alle døde eller sårede under stridshandlinger, samt skademekanisme og anatomisk region.
Les mer: Sjekket akutthjelpen til norske soldater i Afghanistan
Syv alvorlig skadet
Dette er første gang medisinske detaljer fra skader på norske soldater blir presentert. Syv kom alvorlig til skade.
Ifølge Iversen ble to av de alvorlig skadde soldatene behandlet i Kabul på det tyske feltsykehuset der, og ble så evakuert til Norge.

Les mer: Forsvaret innfører faste stillinger etter kontraktsbråk
- Fem av soldatene er behandlet ved det norske feltsykehuset i Meymaneh, og kun én av soldatene er behandlet av norske leger. De øvrige er behandlet av team fra andre ISAF-nasjoner som har hatt kirurgiske team ved norsk feltsykehus, sier Iversen til Dagens Medisin.
Veibomber
Mekanismene var skuddskade for fire av de hardt skadde soldatene, mens de tre øvrige ble skadet av henholdsvis veibomber - IED - splintskade fra mineeksplosjon og splintskade fra RPG. Noen av soldatene ble skadd i flere anatomiske regioner. 
Blant de sju soldatene var det to skader i ansikt, fem skader i truncus og tre skader i ekstremitetene, viser studien.
Les mer: Traumer: -Verdifull erfaring fra utenlandstjeneste
Fra sommeren 2010 har det vært norsk tilstedeværende medisinsk ledelse ved feltsykehuset i Meymaneh.
Det har ikke vært behandlet alvorlig skadde norske soldater - med skadegrad definert etter den såkalte Abbreviated Injury Scale (AIS) - ved det norske feltsykehuset etter innføringen av denne ledelsesstrukturen.
- De alvorlig skadde pasientene som har vært behandlet i denne perioden, var afghanere eller fra andre ISAF-nasjoner. Alle de norske soldatene som ble betegnet som alvorlig skadde, ble stabilisert i Meymaneh og evakuert via det tyske feltsykehuset sykehus i Mazar-el-Sharif og til Norge, sier Pettersen.
Stridsrelaterte dødsfall
Alle de ni soldatene som omkom, ble drept i stridsrelaterte dødsfall som inntreffer før soldaten ankommer behandlingsinstallasjon med kapasitet for livreddende nødkirurgi.
Mekanismene for syv av ni dødsfall var veibomber. Én døde ved direkte treff av splintskader fra rakettdrevne granater og en døde av skuddskader.
Alle skadene som medførte dødsfall, ble vurdert som umulig å overleve.
Svakheter
- Studien konkluderer med at Forsvarets system for medisinsk dokumentasjon av krigsskader frem til nå har svakheter, skriver forskerne.
Grunnen er at alle data er hentet ved en retrospektiv gjennomgang av journaler, i stedet for fra et prospektivt traumeregister.
Siden 2004 har detaljer om skader og dødsfall hos amerikanske og britiske soldater blitt katalogisert i et eget traumeregister - det såkalte Joint Theatre Trauma Registry (JTTR). Men Norge er ikke med her:
Kvalitetskontroll
- Norge har i dag ikke et formelt samarbeid om kontinuerlig prospektivt registrering i militært traumeregister, hverken i JTTR eller i fremtidig Nato-traumeregister, sier Iversen til Dagens Medisin.
Data omkring skader som er påført norske soldater i strid i Afghanistan, har derfor ikke vært lett tilgjengelig.
I JTTR-registeret samles fortløpende alle data omkring skademekanisme, fysiologiske funn, diagnostiske undersøkelser, terapeutiske tiltak og endelig resultat etter behandling for samtlige skadede og drepte soldater.
- Norsk implementering i det eksisterende JTTR-registeret vil gi en bedret kvalitetskontroll av medisinsk evakuering og behandling, skriver forskerne.

Dagens Medisin 10/2012