Barna glemmes lett av fastlegen

Fastlegen kan ha en nøkkelrolle som hjelper for disse barna. Men ofte blir barna glemt, viser en delstudie utført ved Uni Research Helse og Universitetet i Bergen.

Barn som pårørende blir lett usynlige for foreldrenes fastleger, ifølge fastlege Frøydis Gullbrå ved Uni Research Helse, som er prosjektleder.

Fastlegene vegrer seg
27 fastleger ble intervjuet i denne delstudien. Det viste seg at fastlegene vegrer seg for å ta opp forholdet til barna, fordi foreldrene allerede har det tungt.

I tillegg er fastlegene redde for å miste pasientene, og tenker at pasienten trenger en fastlege som kjenner dem over tid, skriver Voksne for barn på sin nettside.

Dette er første delstudie av fem om fastlegens rolle i forhold til barn av foreldre med rusproblemer, alvorlig somatisk sykdom eller psykisk sykdom.

Må ta opp saken
Allmennlege Bente Mjølstad sier til Dagens Medisin at fastlegene må være proaktive og ta opp barna på eget initiativ, hvis det ikke bringes på bane av pasienten selv.

- Vi fastleger kan bli flinkere til å huske på barna i møte med voksne pasienter som har en sykdom som kan gå ut over foreldrerollen, sier Mjølstad, som er styremedlem i Norsk forening for allmennmedisin.

Sensitivt
Hun sier det er en utfordring å ta opp dette temaet på en respektfull måte.

- Både fordi det er et sensitivt tema og fordi man er redd for å gjøre mer skade enn godt, for eksempel ved å støte pasienten fra seg og slik miste hele familien av syne, sier Mjølstad.

Ifølge forsker Frøydis Gullbrå er også korte konsultasjoner på legekontoret noe av forklaringen- det blir naturlig å fokusere på den syke selv i samtalen.

Samtidig vet ikke legene om de har noe å tilby barna, og de kan være redde for å avsløre vansker de ikke vet hvordan de skal håndtere, ifølge Gullbrå.

Kartlegge støttepersoner
Mjølstad kommenterer at man ofte kan komme langt ved å hjelpe syke foreldre til å bli oppmerksomme på hvordan barna har det.

- Så bør man kartlegge ressurser rundt barna som kan støtte hele familien. Fastlegen kan også snakke med barna og forklare om sykdommen, hvis foreldrene samtykker i det. Noen ganger er situasjonen så alvorlig at det er grunnlag for bekymringsmelding til barnevernet, sier Mjølstad.

Økt risiko for helseproblemer
Mjølstad påpeker at det er svært viktig å fange opp disse barna.

- Vi har økende kunnskap om at barn som lider overlast på grunn av overveldende omsorgsbyrder eller omsorgssvikt har økt risiko for å få helseproblemer selv, sier hun.

Dessuten kom det nye lovbestemmelser om barn som pårørende fra 2010.

- Helsepersonell har plikt til å avklare om pasienten har barn, foreta en kartlegging av barnas behov for informasjon og oppfølging og iverksette tiltak, sier hun.

Husk på barna!
Uni Research Helse sender i disse dager ut en spørreundersøkelse til alle fastleger, der de spør om fastlegene ønsker økt kompetanse i å snakke med barn.

Mjølstad tror imidlertid det viktigste er å øke bevisstheten hos fastlegene om å etterspørre barna.

- Man kan jo starte med å henge opp en gul lapp på PC-en der det står: "Husk på barna!" Temaet er allerede planlagt å inngå i grunnkursene for allmennmedisin, som er under revisjon. Alle leger som har kontakt med barn som pårørende kan oppleve at det er utfordrende å snakke med barn, dermed bør man også satse på kompetansehevingstiltak til grunnutdanningen, sier hun.