Setter behandlingstilbudet for kroniske sykdommer under lupen

Det 12. helseatlaset er nå under produksjon og SKDES analyseseksjon jobber for å komme i mål i løpet av våren 2022.

Tema for atlaset er kroniske sykdommer og kartlegger ti tilstander som presenteres bolkevis i tre deler.

Første del omhandler de nevrologiske tilstandene MS, epilepsi, parkinson og migrene. Del to omhandler de autoimmune tilstandene inflammatorisk tarmsykdom, psoriasis og artritt. Den siste delen omhandler tilstandene kols, endometriose og hjertesvikt. 

Underforbruk?

​— Til sammen utgjør dette en stor og viktig pasientgruppe som har et stort behov for helsetjenester, og som helsetjenesten også bruker en del ressurser på. Det er likevel knyttet en del usikkerhet til om alle disse pasientene blir prioritert høyt nok, og om det er et underforbruk av tjenester, sier Hanne Sigrun Byhring ifølge en nyhetsmelding på SKDEs hjemmesider.

Dette atlaset vil også være det første der man tar i bruk data fra både spesialisthelsetjenesten (Norsk pasientregister, NPR) og kommunehelsetjenesten (Kommunalt pasient- og brukerregister, KPR).

Det 12. i rekken

Før 2015 fantes det lite kunnskap om fordelingen av helsetjenester i den norske befolkningen. Forskjeller i bruk kan muligens tyde på overforbruk og overbehandling, men det kan også bety at deler av befolkningen ikke får helsetjenester de har krav på. I Norge har ikke slik informasjon vært systematisk tilgjengelig før helseatlas ble lansert. 

​​Det første helseatlaset kom i januar 2015. Det tok for seg dagkirurgi i Norge i årene 2011—2013. I januar 2021 ble det 11. helseatlaset lansert. Det beskrev kvalitet i utvalgte, nødvendige helsetjenester i årene 2017—2019.  Felles for alle helseatlasene er at de ved hjelp av interaktive kart, rapporter og faktaark sammenlikner befolkningens bruk av helsetjenester.​