Slagbehandling krever mer enn CT og MR

Tenk deg Anne. Hun er 72 år og våkner med lammelse i høyre side og problemer med å snakke. Mannen hennes ringer 113.

På sykehuset må legene raskt finne ut om hjerneslaget skyldes et hjerneinfarkt med blodpropp eller en hjerneblødning, og hvilken behandling som kan være aktuell. Men Anne våknet med symptomene. Ingen vet sikkert når slaget startet.

Anne er en tenkt pasient. Situasjonen er likevel høyst reell. I dag kan enkelte pasienter få trombolyse, som er blodproppoppløsende behandling, også når det har gått mer enn 4,5 timer, eller når tidspunktet for symptomstart er ukjent. Avansert bildediagnostikk kan da brukes for å vurdere hvem som kan ha nytte av behandlingen.

Har norske sykehus de samme forutsetningene for å gjøre denne vurderingen?

En ny studie publisert i European Stroke Journal har kartlagt tilbudet ved alle de 50 norske sykehusene med akutt slagbehandling. Studien, ledet av Martin W. Kurz ved Stavanger universitetssjukehus, viser regionale forskjeller i tilgangen til avansert diagnostikk og behandling.

Ulik tilgang til behandling

Grunnbehandlingen er godt etablert. Ved alle sykehusene som ga trombolyse lokalt, kunne pasientene få behandlingen innen det vanlige tidsvinduet på 4,5 timer.

28 av 50 sykehus hadde CT-perfusjon, en avansert CT-undersøkelse som kan hjelpe legene med å vurdere om pasienten kan ha nytte av behandling også senere i forløpet. 28 sykehus kunne også tilby trombolyse i alle anbefalte tidsvinduer.

17 sykehus hadde tilgang til akutt MR. Åtte kunne utføre trombektomi, der en blodpropp i en større blodåre i hjernen fjernes ved hjelp av et kateter. Tilgangen til disse tilbudene var ulikt fordelt mellom helseregionene.

Det betyr ikke at alle sykehus skal tilby all spesialisert behandling. Trombektomi krever spesialisert kompetanse og vil være samlet ved et begrenset antall sykehus. Det viktige er at pasienten raskt blir undersøkt og vurdert, og sendt videre når det er nødvendig.

Mer enn teknologi

Ved flere sykehus fantes avansert bildediagnostikk uten at den ble brukt rutinemessig i akuttbehandlingen hele døgnet.

En CT- eller MR-maskin behandler ingen alene.

Skal teknologien komme pasienten til nytte, må leger med nødvendig kompetanse på hjerneslag og bildediagnostikk være tilgjengelige. Det må også finnes klare rutiner for når undersøkelsene skal brukes, hvordan bildene skal vurderes, og hva som skal skje dersom pasienten må overføres.

Også årsrapporten fra Norsk hjerneslagregister for 2025 viser variasjon i den akutte logistikken: Median tid fra innleggelse til trombolyse varierte fra 19 til 58 minutter mellom sykehusene.

Retningslinjer er ikke nok

Norge har nasjonale anbefalinger for behandling av hjerneslag. Likevel viser kartleggingen at retningslinjer alene ikke sikrer likeverdig tilgang til avansert slagbehandling.

Regionale slagnettverk kan være en del av løsningen. De organiserer samarbeid mellom sykehus om blant annet pasientforløp, felles rutiner, overføring og kvalitetsarbeid.

Også her fant forskerne forskjeller. Helse Midt-Norge hadde det mest etablerte regionale slagnettverket og samtidig den mest ensartede tilgangen til avanserte behandlingsprotokoller. I andre regioner var nettverkene mindre aktive, nylig reaktivert eller manglet på tidspunktet for kartleggingen.

Dette viser ikke at slagnettverk i seg selv gir et mer likeverdig tilbud. Men funnene tyder på at organisering og samarbeid kan være viktig når nasjonale anbefalinger skal omsettes til behandling i hele landet.

Kartleggingen beskriver situasjonen i 2024, og enkelte sykehus har siden utvidet tilbudet. Studien viser heller ikke om forskjellene har ført til ulike behandlingsresultater for pasientene.

Regionale slagnettverk bør styrkes, samtidig som det sikres tilgang til nødvendig bildediagnostikk, kompetanse og digitale løsninger for bildedeling, kommunikasjon og beslutningsstøtte hele døgnet. Slike løsninger, inkludert KI-støttede verktøy, kan bidra til å gjøre høyspesialisert slagkompetanse tilgjengelig også på avstand.

Når hvert minutt teller

Så tilbake til Anne.

Hun trenger at sykehuset hun kommer til, raskt kan gi god grunnleggende slagbehandling og gjøre de nødvendige undersøkelsene. Dersom hun trenger mer spesialisert behandling, må det være mulig å få bildene raskt vurdert med riktig kompetanse, og hun må kunne sendes videre uten unødvendig forsinkelse.

Når hjerneslaget rammer, teller tiden. Da holder det ikke at utstyret finnes. Hele behandlingskjeden må fungere, uavhengig av hvor i Norge pasienten bor.

 Ingen oppgitte interessekonflikter