Bygget har en kostnadsramme på drøyt 12 milliarder: Nå er grunnsteinen lagt ned

Torsdag ble grunnsteinen til det nye Livsvitenskapsbygget lagt ned på Blindern i Oslo.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) og Ingvild Kjerkol (Ap) la ned grunnsteinen til bygget som har en kostnadsramme på 12,5 milliarder kroner.

Det er dobbelt så mye som opprinnelig planlagt - i 2018 vedtok Stortinget å bruke inntil 6,145 milliarder kroner på byggingen.

– Jeg er veldig glad for at vi står her i dag og at bygget reiser seg. Sist jeg var her var det et hull i bakken, sier helseminister Ingvild Kjerkol (Ap).

Stort løft for forskningen

Kjerkol sier at pasientene vil nyte godt av Livsvitenskapsbygget i framtida.

– Det kommer til å sette fart på nødvendig innovasjon og nyskaping som gjør at vi også får en bærekraftig helsetjeneste i en tid hvor flere går ut av arbeidslivet enn det vi får inn.

Grunnstein-nedleggingen betyr at prosjektet endelig ruller.

– To veldig viktige miljøer, Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus blir knyttet enda tettere sammen.

Kjerkol viser til at Oslo universitetssykehus sin laboratoriemedisinske klinikk kommer til å være i Livsvitenskapsbygget.

– Det er et stort fagmiljø og de skal bo i samme hus som universitetets ansatte og forskere slik at dette er unikt. Den korte vegen til Rikshospitalet vil bli forsterket ved at de sitter sammen i det daglige.

Prosjektet er ett av flere elementer i det Kjerkol kaller et stort løft for forskning, utvikling og framtidas helsetjeneste.

– Det må ses i sammenheng med de andre store investeringene Oslo universitetssykehus nå gjør med nye Aker sykehus, Radiumhospitalet og nye Rikshospitalet, i tillegg til ny sikkerhetspsykiatri på Ila og storbylegevakt i samarbeid med Oslo kommune.

Bygget, på 97.500 kvadratmeter, skal etter planen stå ferdig i 2026.

Les også: Vil legge deler av OUS i nytt bygg

Moderne – og kostbart

– Bygget begynner å få et fysisk uttrykk og man har kommet videre med et svært viktig prosjekt for hele Norge, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp).

Kombinasjonen av uhyre moderne, kostbar og fysisk stor infrastruktur – i tillegg til et integrert samarbeidsprosjekt med de fremste fra universitetssiden og sykehussiden vil bety lengre og bedre liv for folk, ifølge Moe.

– Det betyr forhåpentligvis muligheter for næringsutvikling og verdiskaping for Norge i fremtiden. Jeg håper veldig sterkt og legger til grunn at det gjør at vi som samfunn, får igjen for den investeringen man gjør her.

– Det er et veldig stort enkeltløft for det norske samfunnet.

Les også: Nødvendig å finne en løsning for Livsvitenskapsbygget

Symbolsk DNA-molekyl

– Dette er et helt unikt bygg i norsk sammenheng, både med tanke på størrelse, kompleksitet og målsetting – man skal samle og få konvergens mellom ulike forskningsmiljøer og bro over til helsevesenet i Norge, sier Hanne Flinstad Harbo, dekan ved Det medisinske fakultet ved UiO.

Harbo viser til at man får et samarbeid som inkluderer adgang til klinisk laboratoriumsvirksomhet på høyeste nivå, sammen med enheter fra det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og det medisinske fakultet.

– Sammen med sykehuset skal vi bygge og utvikle forskning innen livsvitenskap og helsevitenskap i årene som kommer. Jeg er sikker på at vi klarer å gjøre fremskritt nettopp ved at vi samarbeider på nye måter.

Ulike miljøer har ulik tilnærming til problemstillinger. En klinisk forsker vil ofte ha fokus på direkte nytte her og nå, mens en grunnforsker i kjemi eller farmakologi vil fokusere på sitt fagfelt, påpeker Harbo.

– Med dette prosjektet kan man utfordre hverandre med tanke på metodikk og hvordan man kan implementere kunnskapen i diagnostikk og oppfølging av pasienter.

Harbo forteller at de ble utfordret til å legge ned en symbolsk figur i grunnsteinen som ble heist ned torsdag.

– Fra Medisinsk fakultet har vi valgt ut en modell av et DNA-molekyl hvor det står «kunnskap for fremtidens helse». Banebrytende grunnforskning, for eksempel oppdagelsen av DNA-molekylets struktur, har dannet grunnlaget for en stor del av dagens forskning innen livsvitenskap.

– Oppdagelsen har også ledet til kunnskap om helse og sykdom, som i dag har fått direkte betydning for mange pasienter, legger hun til.