Åpnet nytt laboratorium for legemiddelutvikling

Næringsminister Monica Mæland (H) foretok tirsdag ettermiddag den offisielle åpningen av det nye laboratoriet til legemiddelprodusenten Bayer på Lysaker i Oslo. Selskapet har investert nærmere 30 millioner kroner i laboratoriet, der man for tiden driver forskning og utvikling av radioaktive legemidler mot kreft.

– For Bayers forskningsvirksomhet i Norge er dette laboratoriet alfa og omega. Det er her vi kan jobbe videre med de produktene som kom fra Algeta, som man nå viderefører i Bayers regi, sier administrerende direktør Thomas Ramdahl i Bayer AS.

Målsøkende molekyler
Virksomheten ved det nye laboratoriet bygger på forskningen bak legemiddelet Xofigo (radium-223). Medikamentet ble utviklet av det norske gründerselskapet Algeta, som ble kjøpt av Bayer i 2014.

– Vi jobber med å utvikle nye kreftmedisiner basert på den samme teknologien som i Xofigo, der man bruke alfapartikler til å drepe kreften. Utfordringen er å finne målsøkende molekyler, som er spesialtilpasset til å finne spesifikke former for kreft, og hekte på alfa-emitteren thorium-227 – et radioaktivt element som gir fra seg alfapartikler – som dreper kreften når det kommer frem til kreftcellen, sier Ramdahl.

– Hvor langt frem i tid ligger det at et kommersielt produkt kommer ut av den forskningen som foregår her nå?

– Vi har akkurat startet opp de første kliniske studiene, og hvis resultatene fremover er gode, kan det ta åtte til ti år derfra til et produkt er godkjent. Noen ganger tar det kortere tid, andre ganger tar det lengre tid, men hvis jeg skal gjette, ligger det i den størrelsesordenen.

– Fremragende forskningsmiljøer
Næringsminister Monica Mæland peker på at norsk næringsliv trenger flere arbeidsplasser utenom petroleumssektoren, og mener legemiddelutvikling i den sammenhengen er et interessant område.

– Legemiddelindustrien er stor i mange land. I vårt land har den ikke vært så stor, men vi vet at vi har fremragende forskningsmiljøer på feltet. Det at man klarer å kommersialisere virksomheten er viktig. Dette er ett av flere bein vi trenger å stå på, sier Mæland til Dagens Medisin.

– Hva gjør regjeringen for å skape næring innenfor dette feltet?

– Vi har økt opp programmer for næringsrettet forskning og utvikling med 2,4 milliarder kroner fra 2013 til i dag. Dette er et viktig bidrag til at forskning kan skje i bedriftene. Det skaper også nærhet mellom forskningsinstitusjoner og næringslivet, og det ser vi gode eksempler på her i dag.

Næringsministeren peker for øvrig på at regjeringen for tiden gjennomfører en gründerplan, som blant annet innebærer mer penger til Forny2020 – et program i regi av Forskningsrådet, med sikte på å omsette resultater fra offentlig forskning i kommersielle produkter.