Kvinnehelseutvalget vil ha 66 millioner kroner til forskning i primærhelsetjenesten

Ifølge Kvinnehelseutvalgets rapport, som ble lagt fram i begynnelsen av mars, går over 90 prosent av alle forskningsmidler til spesialisthelsetjenesten.

Utvalget mener at midlene til kvinnehelseforskning i allmennpraksis må økes betydelig.

De aller fleste pasienter får imidlertid utredning, behandling og oppfølging i primærhelsetjenesten. Kvinner med kroniske helseplager og typiske kvinnesykdommer møter stort sett primærhelsetjenesten.

Allmennmedisinsk forskningsfond er en av de viktigste hovedkildene til forskning i allmennmedisin. Fondet deler ut cirka 17 millioner kroner årlig til doktorgradsprosjekter.

Utvalget foreslår en økning på 33 millioner kroner i friske midler over statsbudsjettet.

Millioner til allmennmedisinske forskningsenheter

I tillegg til disse millionene foreslår kvinnehelseutvalget også 33 millioner til de allmennmedisinske forskningsenhetene ved universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø.

For 2023 var bevilgningen over statsbudsjettet til forskningshetene på totalt 17 millioner kroner.

Ståle O. Sagabråten er den eneste fastlegen som var med i kvinnehelseutvalget. Han argumenterte for mer forskningsmidler til de allmennmedisinske forskningsenhetene og til Allmennmedisinsk forskningsfond.

– Kvinner vil få et bedre helsetilbud med mer forskning i allmennpraksis og mer forskning på flere verktøy vi fastleger kan ha i verktøykassa, sier fastlege Sagabråten til Forskningsnytt fra Allmenmedisinsk forskningsfond.

Han forteller at gode forskningssøknader til AMFF må avslås. Over halvparten av alle AMFF-tildelingene gikk til kvinnelige søkere, og kvinnehelse var det sjette største temaet.

Hjertesykdom, endometriose, muskel- og skjelettlidelser, osteoporose og medisinsk uforklarte plager og symptomer (MUPS).

Utdanningsminister Ola Borten Moe sa til Dagens Medisin i forbindelse med Helsepersonellkommisjonens rapport at det må forskes mer på primærhelsetjenesten.