Betaler over 100.000 kroner for å fryse ned egg - men veldig få bruker dem

I 2020 åpnet bioteknologiloven for å fryse ned ubefruktede egg. Samme år frøs 21 kvinner ned egne egg. Året etter benyttet 174 kvinner seg av tilbudet, ifølge tall fra Helsedirektoratet.

- Av de som kommer tilbake for å bruke disse eggene, vil det være mange som opplever å ikke bli gravide. Det markedsføres som en forsikring, men det du egentlig får er et lotterilodd, sier Kristin Engh Førde, postdoktor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning.

Førde har siden 2019 arbeidet med prosjektet « Fryst fertilitet: Nedfrysing av egne egg blant kvinner i Norge » der hun blant annet har snakket med 22 kvinner som alle har vurdert eller vurderer å fryse ned egg.

– Jeg vil si det er en litt villedende markedsføring. Det er ikke en forsikring, men det gir deg en sjans.

Ifølge Førde opplyser fertilitetsklinikkene hun har snakket med at metoden ikke er deres førstevalg, fordi det finnes bedre og sikrere behandlinger for dem som ønsker å bli gravid.

– Å fryse ned egg innebærer et inngrep, det innebærer å hente ut igjen egg som i seg selv er mer sårbare på grunn av nedfrysningen, og det innebærer å få barn med IVF. IVF har en suksessrate på 20-30 prosent, som altså vil si at et mindretall blir gravide, sier Førde.

– Når man markedsfører eggfrysing som en forsikring, så underkommuniseres det at det langt fra er en garanti for å bli gravid, sier Førde.

Henter ikke eggene sine

Prislister fra fertilitetsklinikker viser at ett uttak av egg koster i underkant av 40.000 kroner. Lagring av eggene koster 4.000 i året. I tillegg kommer fertilitetsundersøkelse i forkant og eventuell modning av egg før uttak. Førde sier totalprisen i verste fall kan ende opp på rundt 120.000 kroner.

– Klinikkene anbefaler ofte at man bør fryser ned cirka 20 egg, og det krever gjerne flere uttak, sier hun.

Til tross for at dette altså fort kan bli en kostbar affære, viser forskning fra blant annet USA at de aller fleste av kvinnene som fryser ned egg aldri kommer tilbake til klinikken for å bruke dem.

Bioteknologiloven, som åpnet for nedfrysing av egg i Norge, kom først i 2020. Førde sier det derfor ikke finnes norsk forskning på området foreløpig.

– Det kan være forskjellig årsaker til at eggene ikke hentes, som at mange blir gravide uten bruk av eggene, eller at de henter ut nye egg. Utenlandske studier viser at dette ikke er uvanlig, det kan være fordi de ønsker å spare eggene de alt har tatt ut, og at ferske egg er letter å jobbe med enn de som har vært frosset ned, forklarer Førde.

Dermed blir de nedfrosne eggene aldri brukt.

- Da kan man jo spørre seg om det egentlig er verdt det, om det kanskje hadde gått helt fint uten, sier Førde som mener dette også kan være en grunn til å problematisere tilbudet.

Skvis mellom biologi og ønske om partner

Førde er antropolog og sier hun har gått inn i prosjektet med et sosiokulturelt perspektiv og med et ønske om å finne ut hvilke omstendigheter som gjør det meningsfullt eller aktuelt for kvinner å fryse ned egne egg.

Blant kvinnene Førde fulgte i prosjektet var den yngste 26 og den eldste 44 år. Hun forteller at en del av dem gikk gjennom hele prosessen med å fryse ned egg, noen ikke.

Førde sier fellesnevneren for kvinnene var at de var single og at de opplevde å stå i en skvis mellom å ha dårlig tid til å bli gravid på grunn av den biologiske klokken, og jakten på å finne den « ideelle » partner.

- Kombinasjonen av å ville etablere et parforhold med den ideelle partner - en som kan bli «far til mine barn » -mens man ønsker å få barn, gjør dem fort litt desperate. Da blir eggfrysing en del av løsningen på dilemmaet. Da nuller man på en måte den faktoren ut og kan gå inn i et parforhold for parforholdets skyld, og ikke bare for å få et barn, forklarer Førde.

Blant dem hun snakket med i forbindelse med prosjektet endte et par av kvinnene opp med å bli spontant gravid, en annen bestemte seg for å prøve å få barn nå, et lite knippe hadde ikke bestemt seg, og en av kvinnene over 35 år, landet på at det ikke var verdt det, etter å ha sett nærmere på beregningene for muligheten til å bli gravid.

Ikke karriere-relatert

Utenlandske studier har pekt på at kvinner velger å fryse ned egg fordi de føler at det å få barn står i veien for å gjøre karriere. Førde snakket også med aktører i Norge som mente kvinner som typisk gjorde dette stod på terskelen til en krevende karriere, og derfor ønsket å utsette å få barn. Denne forklaringen fant ikke Førde.

– Jeg fant at det handler lite om jobb og karriere, men om familieforhold og et ønske om å etablere et parforhold, sier hun.

I USA finnes det sågar arbeidsgivere som tilbyr sine kvinnelige ansatte nedfrysing av egg som et frynsegode, eksempelvis google, Apple og Facebook.

– Jeg visste at karriere-narrativet er mindre enn man skulle tro, men jeg ble overrasket over hvor kategorisk disse kvinnene avviste at det hadde noe med jobb å gjøre. De svarte typisk: «Hæ? Nei, det er det ikke. Jeg har brukt tiden på å realisere meg selv karrieremessig fordi jeg ikke har hatt en familie, ikke omvendt.»

Førde tror noe av forklaringen er det norske synet på karriere og familieliv.

– Det er en annen kultur og politikk rundt arbeidslivet i Norge. I Norge er det en slags forventning om at man skal kunne ha både familie og arbeid, sier hun.

– Ikke noe vi anbefaler alle

Anne Marte Vaarlund er gynekolog og spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer ved Fertilitetssenteret i Oslo. Hun bekrefter at det er mange faktorer som skal klaffe for at nedfrysing av egg ender opp i en graviditet og fødsel.

– Hovedutfordringen er at det er så mange steg igjen fra eggene blir frosset ned til en graviditet. De skal tines opp, bli befruktet, utvikle seg normalt og så skal det føre til en graviditet etter tilbakesetting, sier hun.

Vaarlund kjenner seg imidlertid ikke igjen i beskrivelsen av at fertilitetsklinikker markedsfører nedfrysing av egg som noe annet enn det er - eller en garanti for å bli gravid.

– Jeg tror ingen av klinikkene jeg kjenner til, og i alle fall ikke vi, markedsfører denne behandlingen i stor grad. Når vi blir kontaktet av kvinner som ønsker dette, er vi opptatt av å informere grundig om behandlingen, understreker hun.

Fertilitetsspesialisten sier de alltid tar seg god tid til både kartlegging av pasienten, samt informasjon og en samtale om tilbudet i møte med disse pasientene, før de kommer med sin vurdering.

– Hvis man for eksempel finner at kvinnen har lite eggreserver eller alder tilsier at kvaliteten på eggene mest sannsynlig ikke er bra nok med tanke på nedfrysing og senere befruktning, vil vi eventuelt anbefale kvinnen å heller vurdere å fremskynde familieplanleggingen.

– Det er mange flere som tar kontakt for eggfrys, enn de vi ender opp med å tilby behandling. Det er absolutt ikke alle som ønsker det, som får et ja fra oss, understreker hun.

Høyere kunnskapsnivå blant pasientene

Vaarlund opplever også at det til dels har vært en endring i kunnskapsnivået blant kvinner som vurderer eggfrys.

– De som oppsøker oss nå er mer bevisst på at dette kan gi en ekstra mulighet, at de kan kjøpe seg litt tid, men at det ikke er en garanti for å få barn. Tidligere var det nok langt flere som tenkte at man bare kunne fryse ned eggene, så var problemet løst, sier hun.

– Dette har vi vært opptatt av å oppklare.

I tillegg til at det er langt fra nedfrysing av egg, til en baby, trekker også Vaarlund frem at det er en kostbar behandling og at utenlandske studier viser at kun 10-15 prosent kommer tilbake for å bruke eggene.

– Dette er også noe vi informerer pasientene våre om, sier hun.

Dilemmaer

Vaarlund synes likevel det er bra at muligheten finnes.

– Vi tenker at det kan være en god mulighet for noen kvinner. Og det er fint at det er blitt lov også i Norge. Hvis du er ung og ønsker å ha det som en ekstra mulighet, for eksempel med tanke på alder og eventuelt manglende partner, så tenker jeg det må være opp til den enkelte å bestemme. Så er det vårt ansvar å veilede i prosessen og være ærlige om hvilke forventninger kvinnen kan ha til behandlingen.

Vaarlund opplyser avslutningsvis med å si at denne behandlingen utgjør en liten del av klinikkens antall behandlinger i løpet av et år:

– Vi hadde cirka 40 egg-frys i året i 2021 og 2022. Her kan det også være samme kvinne som har vært inne to ganger til behandling, forklarer hun.

Ifølge gynekologen er den største andelen av deres pasienter par - eller single - som forsøker å bli gravide her og nå.

Andre og bedre metoder

Ragnar Kvie Sande er leder for Norsk gynekologisk forening. Han bekrefter at det er mange usikkerhetsmoment ved å satse på å bli gravid på et seinere tidspunkt ved å fryse ned egne egg, blant annet holdbarheten på eggene. Dette gjelder særlig om man fryser ned ubefruktede egg.

– Om du fryser ned ubefruktede egg, så har du dårligere muligheter for å bli gravid enn om du fryser ned befruktede egg, sier han.

– Og om du fryser ned de eggene når du er 25 år i påvente av å finne en partner når du for eksempel er 35, så har jo de eggene ligget i fryseren en stund.

Å fryse ned befruktede egg, eller rett og slett bli gravid med sæddonor og få barn her og nå i stedet for å vente, vil øke sannsynligheten for at man faktisk får med seg et barn hjem.

Sande forteller at hormonbehandlingen som er nødvendig for å hente ut egg, gir risiko for ovarielt hyperstimuleringssyndrom, som er en alvorlig komplikasjon.

Sande vil imidlertid ikke mene noe om markedsføring av nedfrysing av egg som en forsikring for å kunne få barn på et seinere tidspunkt, er villedende.

– Jeg er leder for alle gynekologer i Norge, både private og offentlige, så det vil jeg ikke si noe om. Det jeg kan si er at det er viktig å gi objektiv informasjon og realistiske forventninger om man skal tilby dette, sier han.

Alder ingen hindring for å bli gravid

Bortsett fra selve kvaliteten på eggene, er det gode muligheter for å bli gravid selv om man har bikket 40 år.

– Vi ser at kvinner opp mot 50 år blir overraskende lett gravide med donoregg. Så det er først og fremst kvaliteten på eggene som avtar med alder, og gjør det vanskeligere å bli gravid, sier han.

Sande forklarer hvordan dette henger sammen: Eggcellen en kvinne blir født med, har ligget i eggstokken fra hun selv lå i magen til sin mor. Det vil si at de blir utsatt for alt av faktorer i det moderne samfunn som skade arvestoffene. Eksempelvis stråling og miljøgifter.

– Og eggcellene er svært sårbare for dette.

Skader i arvestoff kommer for eksempel til syne i forekomst av Downs syndrom sett i forhold til alder.

– Forekomsten av Downs syndrom øker jevnt og trutt dess eldre du blir. Når du er 25 år er sannsynligheten for å få et barn med Downs syndrom ett av tusen. Når du er 40 år er dette ett av hundre.

En annen faktor er mengden eggceller i eggposene. Ved hver eggløsning er det nemlig flere eggceller som kjemper om å modnes først og dermed vinne kappløpet om å vandre videre til eggstokken der det kan bli befruktet.

– Så er det jo slik at det er de beste eggene som vinner disse kappløpene, sier Sande.