Én av ti får cellegift siste levemåned
Mange leger kartlegger ikke kreftpasientens fysiske funksjon og prognostiske skår før oppstart av cellegiftbehandling. - Ingen bør få cellegift siste levemåned, mener Stein Kaasa.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

De siste 30 dagene av levetiden sin, hadde én av ti fått cellegift, og åtte prosent hadde fått strålebehandling. Dette viser en nylig publisert prospektiv studie med journaldata fra 723 kreftpasienter ved St. Olavs Hospital. Pasientene døde i henholdsvis 2005 og 2009.
- Jeg synes denne andelen er for høy og vil gå så langt som å si at ingen bør få cellegift den siste måneden de lever. Utfordringene er å finne ut hvem som ikke bør få denne behandlingen. Studier som er publisert i The Lancet og i New England Journal of Medicine, indikerer at hvis legene har et bredere perspektiv på symptomlindring, bedre informasjon samt samtaler med pasient og familie, reduseres bruken av cellegift i pasientenes siste levetid, sier medforfatter og NTNU-professor Stein Kaasa til Dagens Medisin.
Manglende vurdering
Bare 43 prosent av legene hadde kartlagt pasientens fysiske funksjon (performance status, PS) ved oppstart av siste cellegiftbehandling, og syv av ti hadde målt CRP og albumin (Glasgow Prognostic Score, GPS), som er én prognostisk faktor.
- Dette er for dårlig. Andelen bør være 100 prosent. Det er enkelt å måle CRP og albumin og å vurdere pasientenes funksjonsnivå på en pålitelig måte. Det kan være vanskelig å vurdere levetiden for den enkelte pasient, men vi må bruke den kunnskapen vi har, og det må dokumenteres i journalen, understreker Kaasa.
Forhøyet CRP og albumin (GPS 2) var forbundet med hyppigere bruk av cellegift siste levemåned. Det samme gjaldt for pasienter under 70 år, de med flere metastaser - og de som ikke hadde kontakt med en avdeling for lindrende behandling.
Ingen eller marginal gevinst
- Dataene i studien er over fem år gamle. Tror du det er bedre i dag?
- Nei, vi får stadig flere nye kostbare livsforlengende kreftmedisiner med færre bivirkninger. Det er ingen grunn til å tro at det gis mindre cellegift i dag, svarer Kaasa, som legger til: - Artikler i JAMA, Lancet og New England Journal of Medicine rapporterer at det amerikanske helsevesen ikke kan fortsette på denne måten, at de ikke har råd til kostbar behandling mot livets slutt med ingen eller marginal gevinst.
Store forskjeller
Det var store forskjeller mellom ulike kreftformer på hvor mye strålebehandling og cellegift som var gitt de siste 30 levedagene.
- For eksempel har lungekreft en rask sykdomsutvikling, og det gis mye cellegift. Her kan det være vanskeligere å finne ut hvem som ikke bør få denne behandlingen, men det er desto viktigere å gjøre det fordi lungekreft er en hyppig kreftsykdom. For noen kreftformer kan cellegift være symptomlindrende lenge i forløpet. Men hvis effekten ikke er god, spesielt målt med grad av symptomlindring og bivirkninger av behandlingen, må vi spørre om det er rimelig å fortsette.
Flere på sykehus
Det var signifikant flere sykehusinnleggelser siste levemåned hos dem som fikk cellegift eller stråleterapi. Mens 75 prosent av dem som fikk cellegift, døde på sykehus, gjaldt det 39 prosent av dem som ikke fikk det. Signifikant flere som fikk strålebehandling døde også på sykehus.
- Intensivbehandling den siste levetiden medfører at pasientene blir bundet til sykehus fremfor å være hjemme hos familien. Det kan være bra for mange å dø på sykehus, men vi vet at pasienter som kan være hjemme, har det best hjemme. Pasientene bør få god informasjon og muligheter til å velge mellom flere alternativer. Utfordringen er å stoppe behandlingen når pasienten har kort forventet levetid. Vi snakker da ikke bare om én måned, men kanskje tre, sier Kaasa.
Acta Oncologica 2014 Aug 27:1-8. Malin Anshushaug, Mari Aas Gynnild, Stein Kaasa, Anne Kvikstad og Bjørn H. Grønhaug. Abstract fra studien finner du her.