Én av to kreftpasienter oppsøkte fastlegen flere ganger året før diagnosen

De fleste pasientene som viste seg å ha kreft oppsøkte allmennlege året før de fikk kreft.

Og 56 prosent av dem hadde vært hos allmennlege fire ganger eller mer det siste øret før kreftdiagnosen ble stilt og hadde ett av seks symptomer forbundet med kreft allerede ved de første legekonsultasjonene.

Det viser forskningen til svenske Marcela Ewing ved Sahlgrenska akademin.

Hun har sett på de syv vanligste kreftsykdommene: brystkreft, gynekologisk kreft, hudkreft, føflekkreft, lungekreft, prostatakreft og tarmkreft.

Økt sannsynlighet
Fastlege Tor Magne Johnsen i Trondheim synes konklusjonen i den svenske studien er interessant.

– Også studier fra Danmark har vist at sannsynligheten for å oppdage kreftsykdommen øker hvis pasienten har vært i kontakt med fastlegen sin i tiden før kreftdiagnosen og at flere konsultasjoner hos fastlegen har klar sammenheng med diagnostisering på et tidligere tidspunkt, sier Tor Magne Johnsen til Dagens Medisin.

Johnsen, som er NTNU-lektor og leder av Fastlegeordningen 2.0 – Trønderopprøret, var en av foreleserne på Dagens Medisin sin kreftkonferanse nylig.

– Fastlegene har stor erfaring med håndtering av kreftpasienter. Ifølge fastlegeundersøkelsen vår har fastlegene hver dag mer enn to pasienter der kreft er en differensialdiagnose, og vi har mer enn én kreftoppfølging daglig, sa Johnsen.

Overdiagnostikk
Han mener det er mer effektivt å satse på fastlegene enn på nasjonale screeninger.

– Ifølge danske tall, oppdages mellom fem og åtte prosent av krefttilfellene gjennom screening, mens cirka 90 prosent oppdages ved at pasientene legger frem symptomene for fastlegen. Vi tror det er langt mer å hente på å styrke fastlegenes tilgjengelighet, kapasitet, kompetanse og ressurser, enn å satse store beløp på tunge screeningprogrammer – som kan bidra til overdiagnostikk og overbehandling.

– For mange kreftsykdommer vil riktig tidspunkt være det tidspunktet der symptomer oppstår – mange kreftlidelser kan ligge latent over år, og kan observeres eller forbli udiagnostisert uten at dette medfører dårligere overlevelse eller tap av behandlingsmuligheter, bemerker Johnsen og legger til:

– Av alle de problemstillingene vi møter hos pasientene i løpet av et år, er det enormt antall som potensielt kan være kreft. I løpet av et år avdekker fastlegene bare cirka fem krefttilfeller i listepopulasjonen sin. Skal vi finne det ene krefttilfellet, blir det langt lettere når vi kjenner pasientene og raskt kan fange opp endringene. Fastlegen er en nøkkelperson for å avdekke kreft.

Nøkkelpersoner
Førsteforfatter av den svenske studien, Marcela Ewing, mener også at allmennlegene er sentrale:

– Verdien av ett enkeltsymptom er ofte lav. En pasient som kommer på grunn av blødning fra tarmen har cirka fire prosent sannsynlighet for å ha kreft. Det vi viser er at selve kombinasjonen av symptomer er viktig selv om de ikke opptrer samtidig, og dette må vi leger være bevisst. Allmennlegene er nøkkelpersoner, og det er viktig at de er på vakt – tanken på kreft skal alltid ligge i bakhodet, uttaler Marcela Ewing i pressemeldingen fra Sahlgrenska akademin.

Tor Magne Johnsen peker også på samfunnsøkonomiske besparelser.

– Vi har nå flere studier som peker i retning av at pasienter som har vært i kontakt med fastlegen sin, får diagnostisert kreft på et tidligere tidspunkt. Viktigst er det at en styrket førstelinjetjeneste kan medføre at flere overlever kreftsykdommen, og overlever med mindre helseplager og bedre funksjonsnivå, enn det som er tilfelle i dag. Og hvis myndighetene innser at det må satser mer på fastlegene, vil det også gi enorme besparelser for resten av helsevesenet, sier Johnsen.

Doktoravhandlingen til Marcela Ewing bygger på data fra 4.500 voksne pasienter som oppsøkte allmennlege (vårdcentral) i Västra Götalandsregionen i Sverige i 2010-2011 og som ble diagnostisert med en av nevnte vanligste kreftsykdommene.

Denne gruppen er sammenlignet med en kontrollgruppe på nær 18.000 kreftfrie pasienter ved de samme vårdcentralene.