VIL ENDRE: Steinar Solberg i Norsk thoraxkirurgisk forening mener at pasientene som opereres for lungekreft i Bodø, bør tas til Tromsø, mens pasientene i Stavanger bør opereres i Bergen. Foto: Vidar Sandnes

VIL ENDRE: Steinar Solberg i Norsk thoraxkirurgisk forening mener at pasientene som opereres for lungekreft i Bodø, bør tas til Tromsø, mens pasientene i Stavanger bør opereres i Bergen.

Foto: Vidar Sandnes

Mener for mange sykehus opererer lungekreft

Det opereres for lungekreft ved åtte av landets sykehus, og flere kirurger mener dette er for mange steder.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Nasjonalt kvalitetsregister for lungekreft og norsk toraksregister viser at det i 2019 ble operert for lungekreft ved åtte sykehus i Norge. Ifølge tall fra Kreftregisteret for 2019, ble det ved Stavanger universitetssykehus og Nordlandssykehuset i Bodø operert henholdsvis 13 og 25 pasienter. Det er godt under Helsedirektoratets krav på minimum 40 operasjoner i året.

Steinar Solberg, pensjonert overlege og ansvarlig for lungekirurgiregisteret i Norsk thoraxkirurgisk forening, mener operasjonene bør flyttes til større sykehus. Han drifter aktivitetsregisteret i Norsk thoraxkirurgisk forening og har lenge fulgt med på operasjonsvolumet ved de ulike sykehusene i Norge.

– På 1980-tallet var det 30 sykehus som opererte lungekreft. I dag er det åtte. Nå bør vi vurdere om man skal redusere antallet til seks steder. Bodø og Stavanger har stort sett hele tiden ligget under kravet om 40 operasjoner per år. Jeg mener vi bør operere færre steder, sier han.

Viser til sårbarhet
Kravene står i handlingsprogrammet for lungekreft, og de er formulert som anbefalinger til sykehus som opererer pasienter for lungekreft.

– Vi har ikke empiri fra kvalitetsregisteret som tyder på at kvaliteten i Stavanger eller Bodø ligger dårlig an, men poenget er at man blir mer sårbar dersom man opererer færre, og man har færre kirurger tilgjengelig. Dette er noe man bør ha klart i hodet hele tiden, sier Solberg.

Solberg sier at dersom man skal se bort fra det han omtaler som Helsedirektoratets «nedre fartsgrense» på 40 operasjoner i året, kan man «like godt endre kravene».

– Hvis sykehus sjelden oppfyller kravene, burde man enten ha sløyfet kravene eller ha satt dem opp annerledes.

Pasientene vil ha den beste behandlingen. Det er ille nok å få diagnosen Lars H. Jørgensen, Oslo Universitetssykehus (OUS) Rikshospitalet

UENIGE KIRURGER: Seksjonsoverlege Geir Torvik Jørgensen ved Kirurgisk klinikk på Nordlandsykehuset, påpeker at de i 2020 opererte 50 pasienter med primær lungekreft i Bodø, og derfor er innenfor volumkravet i 2020.

Vanskelig grenseoppgang
– Det er vanskelig å sette en grense for hvor mange lungekreftoperasjoner man bør gjøre årlig, for å utføre lungekreftoperasjoner. Det er litt som fartsgrenser på veien, sier han, og peker på at noen ganger må man bare sette en grense.

Solberg, som tidligere har jobbet i Tromsø, mener at pasientene fra Bodø burde tas i Tromsø, og at pasientene i Stavanger bør opereres i Bergen.

– For å opprettholde faget i Tromsø, er de i behov for å ha aktivitet innenfor hjerte- og lungeoperasjoner.  Derfor bør man samle all torakskirurgi i Helse Nord på ett sted. De er den minste og mest sårbare avdelingen i hele landet. Jeg vil tro Tromsø vil det, og sett utenfra tror jeg dette er et poeng.

– Ubetinget suksess
Også overlege Lars H. Jørgensen ved Oslo Universitetssykehus (OUS) Rikshospitalet mener at lungekreftkirurgi i Norge kan sentraliseres mer, men han er usikker på om det kommer til å skje. 

– Lungekreftkirurgien har hatt en ubetinget suksess med at dette i hovedsak opereres ved få sykehus. Overlevelsen har økt betydelig, og tilbakefall har gått ned. Dette har gått utover kirurger og utdanning ved andre sykehus, men kirurgien er ikke til for kirurgenes skyld, poengterer han.

Jørgensen mener at Stavanger og Bodø burde ha hatt noen flere thoraxinngrep. 

– Jo flere operasjoner, desto bedre er det. Og departementet har lagt føringer for dette. Det multidisiplinære aspektet, og støttefunksjoner, er viktig og trenger et visst volum. Det er ingen grunn til å opprettholde en liten satellitt.

Jørgensen understreker at de på Rikshospitalet ikke opplever at pasientene har problemer med at de må reise langveis hjemmefra.

– Pasientene er veldig takknemlige for å komme hit, og vi har aldri hørt noen uttrykke misnøye med at de må reise hit fra Mandal, eller Flekkefjord. 

– Pasientene vil ha den beste behandlingen. Det er ille nok å få diagnosen. 

– UNN er for små
Overlege Tor Steensrud ved Universitetssykehuset Nord Norge i Tromsø er en av kirurgene i Nord-Norge som gjerne skulle ha hatt alle pasientene i regionen til UNN.

– Vi ønsker å operere de pasientene som nå opereres i Bodø. Det er vår mening, ettersom vi og Bodø er de to minste sentrene, sett bort ifra Stavanger.

– Vi er for små til å være to sentre, i henhold til sentrale retningslinjer – blant annet fordi UNN ikke har over 400.000 i opptaksområdet. Bodø mangler nok flere av de andre kriteriene.

Han viser til at han ikke tror noen i Helsedirektoratet har kritisert aktiviteten ved noen av sentrene i Nord-Norge, men at poenget med handlingsprogrammet for lungekreft er at man skal være enig om hvordan man skal drive det på et nasjonalt nivå.

– Bodø viser til at de har like god kvalitet som oss, som bakgrunn for hvorfor de holder på. Det vi er bekymret for, er at vi blir for små til å drive med utdanning og utvikling.

Steensrud fremholder at Helse Nord bør sentralisere innad i foretaket.

– Hvis ikke Helse Nord gjør dette, kan vi risikere at fremtidens pasienter sentraliseres til andre helseforetak. I dag har også Helse Nord gode kvalitetsdata, men utviklingen i faget går raskt fremover. Dette er bra, men jeg er bekymret for at vi på lengre sikt er for små til å opprettholde en moderne og førsteklasses behandling – og samtidig utdanne spesialister med så lite volum som vi nå har.

Powered by Labrador CMS