Fant sammenheng mellom lav sosioøkonomisk status og negative fødselsopplevelser blant norske kvinner
En ny studie utført av forskerne Carina Vedeler og Kjetil van der Wel ved OsloMet, som har jobbet med den norske delen av den internasjonale undersøkelsen Babies Born Better Survey, avdekker en klar sammenheng mellom lav sosioøkonomisk status og negative erfaringer knyttet til fødsel blant norske kvinner.
Undersøkelsen baserer seg på data fra 8 317 kvinner, hvorav 917 rapporterte om negative fødselserfaringer. Blant disse kvinnene er det en tydelig overvekt av kvinner med lav sosioøkonomisk status. Sosioøkonomisk status omfatter ulike faktorer som utdanningsnivå, inntekt og arbeidsledighet, som påvirker tilgangen til ressurser i samfunnet.
– En dårlig fødselsopplevelse kan få mange ulike konsekvenser. Det kan påvirke ønsket om flere barn, noen kan utsette neste fødsel, få fødselsangst, ønske keisersnitt ved neste fødsel, utvikle fødselsdepresjon eller oppleve vanskeligheter i overgangen til å bli foreldre. Opplevelser knyttet til fødsel setter dype spor i kvinners liv, sier Carina Vedeler i en pressemelding fra OsloMet.
Innvirking på helse
Vedeler fremhever at fødselsopplevelsen har innvirkning på både mors og barnets helse på kort og lang sikt. Når risikoen for negative opplevelser er skjevfordelt mellom ulike grupper, antyder det at fødselsopplevelsen spiller en rolle i reproduksjonen av sosiale forskjeller mellom generasjonene.
Kjetil Van der Wel legger til at for å utjevne disse uønskede forskjellene mellom sosiale grupper, er det viktig å vurdere at ulike grupper har ulike behov for oppfølging.
– Fødselsopplevelsen har innvirkning på helse på kort og lang sikt, ikke bare for mor, men også for barnet. Når vi ser at risikoen for slike dårlige opplevelser er skjevfordelt mellom ulike grupper, gir det grunn til å anta at de spiller en rolle for reproduksjon av sosial ulikhet mellom generasjonene, sier van der Wel.
Studien undersøkte ulike faktorer knyttet til fødselsopplevelsen, inkludert fødested, sivilstatus, utdanningsnivå, arbeidsledighet, studentstatus og subjektiv levestandard rapportert av kvinnene selv. Flere av indikatorene som er knyttet til lav sosial status viste en sammenheng med negative fødselsopplevelser, står det i pressemeldingen.
Manglet støtte og omsorg
Kvinnene i undersøkelsen rapporterte om flere negative opplevelser, inkludert mangel på støtte og omsorg, dårlig kommunikasjon med helsepersonell og opplevelsen av å bli atskilt fra barnet uten tilstrekkelig oppfølging. Arbeidsledighet og selvrapportert levestandard viste seg å ha betydning for fødselsopplevelsen. Studenter rapporterte også hyppigere om negative fødselsopplevelser sammenlignet med andre grupper.
– Helsepersonell skal gi den samme tjenesten til alle kvinner på en fødeavdeling. Jeg tror det er viktig med en bevisstgjøring om at man ikke nødvendigvis møter alle likt, selv om man ønsker det, sier Vedeler.
Lav sosioøkonomisk status kan indikere høyere sårbarhet og større behov for oppfølging, skriver de i pressemeldingen. Forskerne peker på at kvinnene kan ha behov for mer individuelt tilpasset omsorg og oppfølging. Videre forskning er nødvendig for å bedre forstå hvordan helsepersonell møter kvinner med ulik sosioøkonomisk status og hvordan man kan tilrettelegge for en bedre fødselsopplevelse for alle kvinner.
