Forebyggende brystkreftkirurgi - et vanskelig valg
Profylaktisk dobbeltsidig mastektomi (Bilateral prophylactic mastectomy eller BPM) er en radikal, preventiv metode for kvinner med høy risiko for brystkreft. Ved BPM fjernes begge brystene, og det er viktig at effektene stilles opp mot alternative, forebyggende metoder. Dessverre finnes det ingen fullstendig sammenstilling av effektene av BPM sammenlignet med alternativene.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
En studie fra Mayo-klinikken i USA viser at BPM har effekt. Allikevel måtte hele 639 kvinner gjennomgå denne behandlingen for å forebygge 18 dødsfall forårsaket av brystkreft over en 14-års median oppfølgingstid. Hvorvidt en kvinne bør få foretatt en profylaktisk mastektomi, er et vanskelig valg som hun i bunn og grunn må ta selv.
Brystkreft er den vanligste krefttypen hos norske kvinner. Nye tilfeller av brystkreft rammer hvert år 2300 kvinner, og årlig dør 800 norske kvinner av denne sykdommen. Genetiske forhold og opphopning av kreft i enkeltfamilier spiller en rolle for forekomsten. Familiehistorie og genetiske analyser kan benyttes til å forutsi individuelle risikonivåer. Kvinner med høy risiko kan tilbys genetisk veiledning, nøye oppfølging samt hyppig mammografiundersøkelse og kliniske spesialistundersøkelser, forebyggende behandling med tamoksifen, eller profylaktisk dobbeltsidig mastektomi (BPM).
Forskningsresultater
En ny studie beskriver effekten av BPM hos 639 kvinner med tilfeller av brystkreft i familien. Kvinnene fikk foretatt BPM ved Mayo-klinikken i USA i tidsrommet 1960 til 1993. Median alder ved operasjon var 42 år. Undersøkelsen var en retrospektiv kohortstudie som vurderte forekomsten av brystkreft og relaterte dødsfall hos kvinner som gjennomgikk profylaktisk mastektomi. De opererte kvinnene ble inndelt i gruppene «moderat risiko» (425 kvinner) og «høy risiko» (214 kvinner) basert på familiens krefthistorie. «Gail-modellen», som bruker karakteristika som familiehistorie, fødselshistorie og tidligere brystsykdom, ble benyttet til å kalkulere den forventede forekomsten av brystkreft i «moderat risiko»- gruppen som en teoretisk kontrollgruppe. «Høy risiko»- gruppen ble sammenlignet med en kontrollgruppe av 403 andre kvinner som ikke gjennomgikk profylaktisk mastektomi. Gruppene ble sammenlignet på grunnlag av forekomst av brystkreft og død av brystkreft. Median oppfølgingstid var 14 år. Studien viser at BPM utvilsomt er effektivt. Forventet antall tilfeller av brystkreft ble redusert i løpet av oppfølgingsperioden blant de 214 høyrisikokvinnene fra 37 til 3 (NNT = 6) , og antall dødsfall på grunn av brystkreft fra 11 til 2 (NNT = 25). For de 425 «moderat risiko»- kvinnene ble forventet antall brystkrefttilfeller redusert fra 37 til 4 (NNT = 13), og antall dødsfall på grunn av brystkreft fra 10 til 0 (NNT = 40). Oppveies lidelsen?
Det retrospektive kohortdesign tilfredsstiller ikke de vanlige, strenge metodekravene som stilles for å kunne trekke pålitelige vitenskapelige slutninger om effekt av helsetiltak. Selv om en viss tvil kan reises om denne studiens validitet, synes det å være en klar effekt. Samtidig viser tallene at for å forebygge kreft hos noen få kvinner, må mange gjennomgå unødvendig, eller i det minste for tidlig, dobbeltsidig mastektomi. I denne studien ble 639 kvinner operert for å forebygge 18 kreftdødsfall. Kliniske råd og personlige valg
I en situasjon der profylaktisk mastektomi vurderes, er det umulig å gi et klart, klinisk fundert råd om hva som er det beste valget. I nylig utarbeidede kliniske retningslinjer for arvelig brystkreft i Europa (2) som også er gjengitt på norsk (3) ble det konkludert at indikasjoner for profylaktisk mastektomi må avklares før anbefalinger kan gis. Avgjørelsen er til syvende og sist et personlig valg. Kvinner som vurderer BMP bør få nøyaktig informasjon, på en måte som er lettfattelig og forståelig, for selv å kunne vurdere sin risiko for å få kreft og å dø av en slik sykdom. For å kunne ta et slikt valg, trenger kvinnene selv å veie risiko og emosjonelle faktorer som angsten for å få brystkreft opp mot de kosmetiske og følelsesmessige virkningene av mastektomi. Dessverre finnes det ikke eksakt informasjon som gjør det mulig å sammenligne BMP med andre tilgjengelige forebyggende metoder. Dette gjør kvinnenes valg enda vanskeligere. Referanser: 1. Efficacy of bilateral prophylactic mastectomy in women with a family history of breast cancer. N Engl J Med 1999;340:77-84. 2. Guidelines for follow-up of women at high risk for inherited breast cancer: consensus statement from the Biomed2 Demonstration Programme on Inherited Breast Cancer. Dis Markers 1999;15:207-11. 3. Europeiske retningslinjer for helsetilbud ved arvelig brystkreft. Tidsskr Nor Lægeforen 2000;120:726-7. Opphav:
En ny studie beskriver effekten av BPM hos 639 kvinner med tilfeller av brystkreft i familien. Kvinnene fikk foretatt BPM ved Mayo-klinikken i USA i tidsrommet 1960 til 1993. Median alder ved operasjon var 42 år. Undersøkelsen var en retrospektiv kohortstudie som vurderte forekomsten av brystkreft og relaterte dødsfall hos kvinner som gjennomgikk profylaktisk mastektomi. De opererte kvinnene ble inndelt i gruppene «moderat risiko» (425 kvinner) og «høy risiko» (214 kvinner) basert på familiens krefthistorie. «Gail-modellen», som bruker karakteristika som familiehistorie, fødselshistorie og tidligere brystsykdom, ble benyttet til å kalkulere den forventede forekomsten av brystkreft i «moderat risiko»- gruppen som en teoretisk kontrollgruppe. «Høy risiko»- gruppen ble sammenlignet med en kontrollgruppe av 403 andre kvinner som ikke gjennomgikk profylaktisk mastektomi. Gruppene ble sammenlignet på grunnlag av forekomst av brystkreft og død av brystkreft. Median oppfølgingstid var 14 år. Studien viser at BPM utvilsomt er effektivt. Forventet antall tilfeller av brystkreft ble redusert i løpet av oppfølgingsperioden blant de 214 høyrisikokvinnene fra 37 til 3 (NNT = 6) , og antall dødsfall på grunn av brystkreft fra 11 til 2 (NNT = 25). For de 425 «moderat risiko»- kvinnene ble forventet antall brystkrefttilfeller redusert fra 37 til 4 (NNT = 13), og antall dødsfall på grunn av brystkreft fra 10 til 0 (NNT = 40). Oppveies lidelsen?
Det retrospektive kohortdesign tilfredsstiller ikke de vanlige, strenge metodekravene som stilles for å kunne trekke pålitelige vitenskapelige slutninger om effekt av helsetiltak. Selv om en viss tvil kan reises om denne studiens validitet, synes det å være en klar effekt. Samtidig viser tallene at for å forebygge kreft hos noen få kvinner, må mange gjennomgå unødvendig, eller i det minste for tidlig, dobbeltsidig mastektomi. I denne studien ble 639 kvinner operert for å forebygge 18 kreftdødsfall. Kliniske råd og personlige valg
I en situasjon der profylaktisk mastektomi vurderes, er det umulig å gi et klart, klinisk fundert råd om hva som er det beste valget. I nylig utarbeidede kliniske retningslinjer for arvelig brystkreft i Europa (2) som også er gjengitt på norsk (3) ble det konkludert at indikasjoner for profylaktisk mastektomi må avklares før anbefalinger kan gis. Avgjørelsen er til syvende og sist et personlig valg. Kvinner som vurderer BMP bør få nøyaktig informasjon, på en måte som er lettfattelig og forståelig, for selv å kunne vurdere sin risiko for å få kreft og å dø av en slik sykdom. For å kunne ta et slikt valg, trenger kvinnene selv å veie risiko og emosjonelle faktorer som angsten for å få brystkreft opp mot de kosmetiske og følelsesmessige virkningene av mastektomi. Dessverre finnes det ikke eksakt informasjon som gjør det mulig å sammenligne BMP med andre tilgjengelige forebyggende metoder. Dette gjør kvinnenes valg enda vanskeligere. Referanser: 1. Efficacy of bilateral prophylactic mastectomy in women with a family history of breast cancer. N Engl J Med 1999;340:77-84. 2. Guidelines for follow-up of women at high risk for inherited breast cancer: consensus statement from the Biomed2 Demonstration Programme on Inherited Breast Cancer. Dis Markers 1999;15:207-11. 3. Europeiske retningslinjer for helsetilbud ved arvelig brystkreft. Tidsskr Nor Lægeforen 2000;120:726-7. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Beslektede artikler: | - Fjerner få bryst forebyggende |
| - Brystreduksjon gir mindre brystkreft | |
| - Østrogenerstatning og brystkreft |
Praksis og vitenskap, Dagens Medisin07/00
Branko Kopjar
