Advarer mot salterstatter
En ny rapport advarer mot helseulemper ved å bruke salterstatteren kaliumklorid for å redusere saltinntaket i befolkningen.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

– Vår konklusjon er at dersom man øker mengden kaliumklorid i matvarer, vil andelen av nordmenn som får økt risiko for helseskader, trolig være langt større enn andelen som har nytte av mer kaliumklorid, sier Jan Alexander, leder av Hovedkomiteen i Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM).
Nordmenn får i seg omtrent dobbelt så mye salt som helsemyndighetene anbefaler, og bearbeidede matvarer bidrar i snitt med 75 prosent av saltinntaket. Salt øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, kreft i magesekk og tykk- og tynntarmskreft.
Sårbare grupper
VKM har på oppdrag fra Mattilsynet og Helsedirektoratet vurdert nytte og risiko ved å erstatte koksalt (natriumklorid) med kaliumklorid, som blant annet finnes i Seltin, i produksjon av matvarer.
Konklusjonen er at dette stoffet ikke er en gunstig salterstatter for en stor del av befolkningen.
Det er særlig de som er i hemodialysebehandling, har en mild eller moderat nyresykdom, hjertesykdom eller diabetes, de som bruker medikamenter som påvirker kaliumbalansen i kroppen og eldre over 85 år, som ikke bør få i seg for mye kaliumklorid.
– Dette er interessante funn som vi tar med oss i det internasjonale arbeidet med å utvikle regelverket på matområdet, sier seksjonssjef Merethe Steen i Mattilsynet i en pressemelding.
Færre hjerneslag
Rapporten viser samtidig at høyere inntak av kaliumklorid kan gi positive helsegevinster for andre grupper i befolkningen. Om voksne får i seg minimum 3,5 gram kalium hver dag, bidrar det til å redusere faren for hjerneslag. 59 prosent av norske kvinner og 30 prosent av norske menn får i seg mindre kalium enn anbefalt.
VKM konkluderer likevel med at andelen personer som vil få økt risiko for negative helseeffekter ved en økning av kalium i industrielt produsert mat er langt større enn andelen av personer som kan ha nytte av det.
– Kutt saltet
Helsemyndighetene anbefaler en gradvis reduksjon av det gjennomsnittlige saltinntaket i befolkningen, fra dagens ti gram til fem gram per dag på lang sikt.
Myndighetene oppfordrer forbrukerne til å velge produkter med mindre salt, blant annet ved hjelp av Nøkkelhullsordningen.
Et nytt regelverk for merking av mat vil også tre i gradvis i kraft innen 2016. I de nye reglene skal salt angis som salt og ikke som natrium i næringsdeklarasjonen. Det skal gjøre det enklere for forbrukeren å forstå hva maten inneholder.