Uførhet: Arv forklarer mer enn miljø

En norsk tvillingstudie viser at gener ser ut til å forklare 66 prosent av risikoen for å bli ufør, og forklarer 49 prosent av risikoen for å bli langtidssykmeldt.
Dette er konklusjonen i en studie med førsteforfatter Line C. Gjerde, forsker ved Folkehelseinstituttet. Hun forteller at resultatene var uventede.
– Ut fra vår studie spiller genene en overraskende stor rolle, og det er spennende funn at det genetiske står for en så stor del av variasjonen, sier Line Gjerde til Dagens Medisin.
Kompliserte analyser
Hun forklarer at forskerne ikke har sett på hvilke spesifikke gener eller miljøfaktorer som bidrar, men at de indirekte har beregnet hvor mye av variasjonen i risiko som forklares med henholdsvis genetiske og med miljømessige faktorer.
Resultatene er bygd på kompliserte matematiske analyser. Kort fortalt ser forskerne på eneggede og toeggede tvillingpar, og sammenlikner hvor like parene er i gjennomsnitt.
Hvis eneggede, som har identisk arvemateriale, er likere enn toeggede, er det grunnlag for å anta at genetiske faktorer bidrar til å forklare likheten. Gjerde understreker at resultatene er gjort på gruppenivå.
– Vi har et relativt stort utvalg, men det er rom for feilmarginer, og det er viktig å følge opp med flere studier. Dette er unge voksne, slik at forekomsten av uførepensjon var relativt lav.
Ikke sosial påvirkning
– Hva kan dere bruke resultatene fra studien til?

– Så lenge vi ikke vet om det hovedsaklig dreier seg om gener knyttet til kroniske sykdommer eller andre forhold, er det vanskelig å bruke kunnskapen til for eksempel konkrete tiltak for å redusere risikoen for langtidssykmelding og uførhet. Resultatene kan imidlertid bidra til å forstå årsaksmekanismene, sier Gjerde.
Hun mener studien er en viktig start for å finne ut mer om betydningen av hvilke spesifikke gener og miljømessige faktorer som er viktige.
– Selv om noen har en genetisk sårbarhet, må det også miljømessige faktorer til for at denne skal komme til uttrykk. Videre kan vi si at våre funn ikke støtter opp om en antakelse om at familiær opphopning av sykefravær og uføretrygd skyldes sosial påvirkning i familien, sier doktorgradsstipendiaten.
Gjenstår mye forskning
– Hvor bør videre forskning gå?

– Vi finner et stort overlapp mellom risikofaktorer for langtidssykmelding og uførhet. Vi vet altså at det i stor grad er de samme risikofaktorene som påvirker begge. Imidlertid fant vi at det er genetiske faktorer som skiller de som er langtidssykmeldte og ikke kommer tilbake til jobb fra de langtidssykemeldte som blir arbeidsføre. Men vi vet ikke helt hva disse genetiske risikofaktorene er. Det kan for eksempel være ulik alvorlighetsgrad av de kroniske sykdommene, men det kan muligens også være personlighet, smertetoleranse eller andre psykologiske faktorer. Her gjenstår det mer forskning, svarer Line Gjerde.
Studien er nylig forhåndspublisert på nett i Twin Research and Human Genetics.