– Må legges til rette for at alle brukere av helsedata har nødvendige tilganger

Toril Hernes, prorektor for nyskaping ved NTNU, sier at hun i utgangspunktet synes strategien er god, og at den viderefører den plattformen som er bygget opp over mange år.

– I Norge utøves allerede veldig mye persontilpasset medisin, men utviklingen går raskt. Det er viktig at vi i Norge klarer å henge med på utviklingen innen nye medisiner og bruk av nye teknologier som gjør det mulig å være enda mer presis på persontilpasset medisin fremover. 

Bruk av helsedata internasjonalt

I EU snakker man også om persontilpasset forebygging av sykdom, påpeker Hernes, og sier at det er viktig at vi tenker helhetlig og inkluderer både persontilpasset forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering når vi utvikler og implementerer persontilpasset medisin fremover.

– Det legger strategien opp til, noe jeg synes er veldig positivt.

Hernes trekker frem tre områder hun mener er viktige.

– Det første punktet er infrastruktur for enkel og sikker lagring, deling og tilgang til data for kunnskapsutvikling, forskning og helsetjenesteutvikling, som også er tydelig nevnt i strategien.

Hun mener at tiltakene som beskrives er gode og viktige, men at det er viktig at plattformene både tilgjengeliggjør og kan integrere ulike typer data. 

– Det vil si både pasientspesifikke data, men også data fra ulike registre, data fra friske populasjoner, for eksempel HUNT, og andre typer data, slik som data fra NAV.

Strategien legger opp til deling og samarbeid mellom sektorer innen dette området. 

– Noe som er viktig fordi infrastruktur er kostbart og vi må dele på resursene slik at de kan benyttes både til forskning, kunnskapsutvikling og klinisk behandling.

Det må legges til rette for at alle brukere av helsedata har nødvendige tilganger til data og kan samarbeide på tvers av sektorer, understreker hun. 

– Det er også behov for at finansieringsmodellen for de nasjonale infrastrukturene for helsedata tydeliggjøres, og at bruk av helsedata til forskning- og innovasjonsformål ikke blir for kostbart slik at det hindrer videre utvikling på området.

Det er også viktig at GDPR-regelverket muliggjør bruk av helsedata i internasjonalt samarbeid om kunnskapsutvikling innen persontilpasset medisin, legger hun til. 

– Underkommuniserer betydningen

– Det andre punktet, som kanskje er det viktigste, er å sikre tilstrekkelig og kontinuerlig oppdatert kunnskap og kompetanse.

For å realisere strategien og ambisjonene, må føringene og tiltakene fremover sikre at helsepersonell får tilstrekkelig tid og mulighet i arbeidshverdagen til å involvere seg i kunnskapsutviklingen gjennom samarbeid med universitetsmiljøene, påpeker Hernes. 

Strategien peker på ulike kompetansebyggende tiltak, som blant annet behov for oppdatering av læringsutbyttebeskrivelser i RETHOS og ulike veiledningstjenester. 

– Men den underkommuniserer, etter min vurdering, betydningen av muligheten for helsepersonell til å involvere seg i forskning som konkret virkemiddel for kontinuerlig kompetansebygging, sier Hernes. 

Utviklingen går så raskt innen dette feltet og må involvere ulike fagområder og spisskompetente miljøer innen blant annet ulike teknologiområder, folkehelse, etikk og medisin, at kompetanseutvikling må skje kontinuerlig gjennom samarbeid i den daglige aktiviteten i sektoren, forklarer hun.

– Verdsetting og forståelse av forskningens betydning for kontinuerlig kvalitetsutvikling av klinisk diagnostikk og behandling bør derfor tydeliggjøres i føringer, tiltak og implementering av strategien fremover.

– Det siste punktet er at strategien kunne vært enda tydeligere på hvordan implementere kunnskap og nye metoder for bedre persontilpassede helsetjenester. 

Hernes påpeker at Norge er et lite land i global sammenheng, og det meste av kunnskaps- og teknologiutviklingen foregår internasjonalt.

– Det samme gjelder tilstedeværelse av næringsliv som tilbyr nye teknologier og medikamenter for persontilpasset medisin. I realisering av strategien vil det derfor være viktig at vi evner å implementere metoder og teknologier utviklet internasjonalt for å utvikle våre egne helsetjenester.

En utfordring til statsråden

Kristian Hveem, professor ved HUNT forskingssenter, kaller strategien spennende, ambisiøs, omfattende og fremadrettet. 

– Som klinisk epidemiolog og leder av et senter for genetisk epidemiologi, så har jeg jobbet mye med de store utfordringene som ligger i korrekt og sikker håndtering av sensitive helsedata, men også mengden av data, sa Hveem under lanseringen av strategien, på St. Olavs hospital i Trondheim.

Han mener den økende porteføljen av ulike typer storskala omics-data, som strategien omtaler, er en betydelig og kostbar ressurs som må gjøres tilgjengelig for mange forskere.

– Disse utfordringene er delvis adressert av helsedataprogrammet, men i påvente av at man finner en permanent løsning for helseanalyseplattformen, har vi gode analyserom og sikre skyløsninger for sensitive data utviklet på universitetene, som TSD, SAFE og HUNT Cloud.

– Et krevende ønske og utfordring til statsråden er om vi kan få på plass en nasjonal modell for sikker tilgang til alle typer register og helsedata, som også er åpen for industrien. Finnene har klart å etablere en sånn løsning på kort tid. Vi har tilgjengelig kompetanse og nødvendige ressurser for å komme i gang, men vi mangler en pådriver som kan plukke opp hansken.

Hveem mener økte ressurser for å kunne utføre omfattende genetiske og andre storskala biologiske analyser, proteomikk, metabolomikk og mikrobiota, både innen helsevesenet og gjennom de store norske helseundersøkelsene, er et viktig tiltak.

– Forskere og klinkere må ha tilgang til disse og andre registerdata på en enkel, sikker og rask måte, sier Hveem, og legger til at integrering av data fra de store befolkningsundersøkelsene som grunnlag for økte presisjon i diagnostisk prosesser også vil stå sentralt.

Særskilt utfordring

– Vi er svært fornøyde med at strategien for persontilpasset medisin er oppdatert. Vi trenger å bygge og bredde kapasitet for en mer persontilpasset spesialisthelsetjeneste med lik tilgang for pasienter i hele Norge, sa Terje Rootwelt, administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, under lanseringen. 

Rootwelt understreket at det må legges til rette for forskning og utprøvende behandling som integrert del av pasientbehandlingen. 

– For at vi skal lykkes med dette, må den videre satsingen koordineres og utvikles nasjonalt for å oppnå bærekraftige tjenester og god ressursutnyttelse. En særskilt utfordring som vi dessverre må forholde oss til er at de økonomiske rammebetingelsene for spesialisthelsetjenesten er strammere nå enn da forrige strategi ble laget.

Direktøren sier at de må ha med seg dette når når de skal implementere de nye mulighetene som persontilpasset medisin gir.

– Vi vet at teknologien både innen diagnostikk og behandling til dels er svært kostbar. Det betyr ikke at vi ikke skal få til dette for norske pasienter, men at vi må gjennomføre med klokskap og ved å benytte det gode og ryddige samarbeidet som preger norsk helsetjeneste.

Han sier at man må gjøre grundige vurderinger av hva som skal innføres og hvordan det skal gjøres.

– Vi må videreutvikle og bruke systemet for vurdering og innføring av nye metoder selv om det utfordres av små pasientgrupper. Vi må etablere egnede systemer for disse pasientgruppene. Vi må aktivt bruke persontilpasset medisin for i størst mulig grad å velge riktig behandling fra start og også for å avstå fra unyttig og udokumentert behandling som både gir unødvendige bivirkninger og kostnader. Vi må bruke våre godt aksepterte prioriteringskriterier.