Her er reaksjonene på folkehelsemeldingen
Regjeringens tobakksstrategi og signaler om et voksenvaksinasjonsprogram, blir godt tatt i mot. Men flere aktører etterlyser flere konkrete tiltak i regjeringens nye folkehelsemelding.
Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) la fredag frem regjeringens folkehelsemelding. Der går de blant annet inn for å innføre røykeforbud i private biler der barn er passasjerer, på utendørs lekeplasser, idrettsområder og holdeplasser, samt fellesarealer i leilighetskomplekser.
Les mer: Folkehelsemeldingen: Regjeringen vil utjevne sosiale forskjeller
– Det er veldig bra å få en folkehelsemelding og det er
veldig bra å få oppmerksomhet om det samfunnsmessige og strukturelle
folkehelsearbeidet. Det er bra at oppmerksomhetene er rettet mot å redusere
sosiale helseforskjeller. Og det er bra at man har fått en tobakksstrategi som
kan iverksettes umiddelbart, sier direktør Camilla Stoltenberg i Folkehelseinstituttet til Dagens Medisin.
Hun understreker at hun ikke har lest meldingen ennå, og at det derfor er vanskelig å uttale seg om helheten.
Stoltenberg sier hun er opptatt av to signaler som kom fra helseministeren da hun presenterte folkehelsemeldingen.
– Det ene er dette med å få på plass et voksenvaksinasjonsprogram som vi har jobbet for i mange år. Det ser ut som det vil gå videre, sier FHI-direktøren.
Under presentasjonen sa helseministeren at regjeringen vil arbeide for å få på plass et voksenvaksinasjonsprogram, som skal inkludere influensavaksine og koronavaksine.
Det andre signalet Stoltenberg trekker frem var om sukkeravgift.
– Det var ikke helt tydelig, men jeg håper jeg tolket regjeringen riktig når vi oppfatter at det skal man også gå videre med, og bygge på den NOUen som kom om dette i 2019, som sier at man bør ha en sukkeravgift, men at man må se på innretningen, sier hun og fortsetter:
– Vi er opptatt av å ta i bruk den type virkemidler, fordi vi ser at det virker. Det er ikke det eneste man må gjøre, men det er samfunnsmessig virkemiddel.
– Når du får tid til å sette deg godt inn i meldingen, er det noe spesielt du håper at du finner der som vi ikke har hørt om i dag?
– Når det gjelder psykisk helse håper jeg at jeg finner at man vil identifisere tiltak som vil virke forebyggende som kan iverksettes i sektorer som for eksempel barnehager, skoler og videregående skoler og høyere utdanning. De kommer alle i berøring med i livet, og er viktige steder hvor psykisk helse både kan bli forverret og forbedret, svarer Stoltenberg.
– Men det er også mange andre arenaer som er viktige, som idretten, frivilligheten, utviklingen av byer og tettsteder. Alt dette har betydning for den fysiske og psykiske helsen. Vi er opptatt av de konkrete tiltakene som går på tvers av sektorer.
– Modige og viktige tiltak på tobakk
Generalsekretær Mina Gerhardsen i Nasjonalforeningen for folkehelsen mener det Kjerkol vektlegger i presentasjonen av den nye Folkehelsemeldingen er en viktig bekreftelse på at Norge har et folkehelseproblem, og at det er ulikhet i helse og at dette er noe man må gjøre noe med.
– Det er en god beskrivelse av situasjonen, og det er en god start. Men vi savner litt på tiltakene, sier Gerhardsen til Dagens Medisin.
– Det er veldig bra på tobakk, med modige og viktige tiltak. Så håper vi utvalget som skal utrede kostholdstiltak kan jobbe raskt. Her har vi allerede veldig mye kunnskap å bygge på.
Kjerkol fikk fredag spørsmål om hvorvidt det er et behov for et nytt utvalg. Gerhardsen mener det er et relevant spørsmål.
– Men det er klart at sunn skatteveksling er litt komplisert. Der er det behov for å finne gode modeller. Men det å få tilbake sukkeravgift på brus med sukker for eksempel, er ganske enkelt og noe som vil ha effekt.
– Helsedirektoratet har foreslått å kutte momsen på fukt og grønt, det er også noe man kunne gitt signaler om nå.
Gerhardsen savner også et forbud mot reklame for usunn mat og drikke rettet mot barn. Kjerkol sa under presentasjonen at dagens tiltak for å beskytte barn mot slik reklame ikke er gode nok. Og at regjeringen vurderer tiltak, som å styrke bransjens selvreguleringsordning – MFU-ordningen – og at den skal vurdere lovregulering.
– Vi trenger ikke å se mer på dagens ordning, den virker ikke. Vi tenker at dette er et myndighetsansvar og ikke noe man skal overlate til bransjen. Den har fått mange år på seg, nå synes jeg vi skal gjøre det som virker, som er et forbud.
– På tide å bruke mer makt
Hun får støtte fra Mari Mette Graff, generalsekretær i Landsforeningen for overvektige. At regjeringen varsler at den nå «vil se nærmere på» ordningen og mulighetene for å verne barn opptil 18 år bedre mot reklame for usunn mat, syns Graff er for puslete.
– Veien til helvete er brolagt med intensjonsavtaler. Nå er det på tide bruke reguleringsmakt overfor dagligvarebransjen, sier Graff til Dagens Medisin.
Mari-Mette Graff i Landsforeningen for overvektige. Foto: Privat
Det er fint at ting skal utredes, men mye er allerede kartlagt og kjent, mener Graff.
- Det er mye fagre ord i meldingen, og det er bra at regjeringen viser at den ønsker å gjøre noe. Samtidig vet vi at fedme blant barn og unge øker, og at skammen følger med. Min store bekymring nå er at foreldre begynner å slanke barna sine, sier Graff.
Les også: Unge bombarderes med livsstilsinformasjon: – Det er et konstant press
Sykepleierforbundet: – Bra med revisjon av «lekelov»
– Det er mange gode intensjoner, som det har vært i tidligere folkehelsemeldinger, men det var vanskelig å få tak på noen reelle tiltak, sier leder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, til Dagens Medisin etter å ha hørt Kjerkols presentasjon.
Hun synes det er bra et det kommer tiltak som går på tobakk, men etterlyser tiltak som er rettet mot barnas helsetjeneste, og mot psykisk helse og rus.
Hun trekker frem to positive signaler fra helseministeren.
– Det ene er at det skal komme en revisjon av folkehelseloven. Det har vi spilt inn. Det ligger per i dag ingen sanksjonsmuligheter, ingen insentiver eller stimuleringstiltak i folkehelseloven, dermed blir det litt som en «lekelov».
– Derfor vil det være bra med en revisjon av loven som både ser på stimuleringstiltak, insentiver og sanksjonsmuligheter for at kommuner også skal ha en større oversikt over barrierene for folkehelsearbeidet.
NSF-lederen er også glad for signalene som kommer om et voksenvaksinasjonsprogram.
– Det er også noe vi har spilt inn, som er helt nødvendig og av betydning for folkehelse.
– Ellers er det mye fine ord og intensjoner, som vi er veldig glade for at er der, men det må føre til tiltak.
I en pressemelding etterlyser NSF-lederen ressurser til satsing på folkehelse og forebygging.
– Vi bruker uten å blunke 37 milliarder på en tunnel for å spare 12 minutters reisetid, mens noen milliarder til en folkehelsesatsing sitter svært langt inne, sier Sverresdatter Larsen i meldingen.
Her vises det til at Norge bruker relativt lite på primærhelsetjenester og enda mindre på forebygging i helsetjenesten, og at NSF derfor forventet at det skulle følge ressurser med meldingen.
– På tide å bruke mer makt
– Veien til helvete er brolagt med intensjonsavtaler. Nå er det på tide bruke reguleringsmakt overfor dagligvarebransjen, sier Mari Mette Graff, generalsekretær i Landsforeningen for overvektige, til Dagens Medisin.
Hun er ikke imponert over innholdet i folkehelsemeldingen.
Det er spesielt punktet om markedsføring av usunn mat og drikke Graff reagerer på.
For siden 2014 har mat- og annonsørbransjen hatt en selvreguleringsordning for markedsføring av usunne matvarer mot barn. Matbransjens Faglige Utvalg (MFU) skal selv passe på at det ikke barn under 13 år utsettes for reklame for for eksempel sjokolade. For barn mellom 13 og 16 år skal det «utvises forsiktighet» i markedsføringen.
At Regjeringen varsler at den nå «vil se nærmere på» ordningen og mulighetene for å verne barn opptil 18 år bedre mot reklame for usunn mat, syns Graff er for puslete.
– Det er fint at ting skal utredes, men mye er allerede kartlagt og kjent, mener Graff.
- Det er mye fagre ord i meldingen, og det er bra at regjeringen viser at den ønsker å gjøre noe. Samtidig vet vi at fedme blant barn og unge øker, og at skammen følger med. Min store bekymring nå er at foreldre begynner å slanke barna sine, sier Graff.
Kreftforeningen: – På vei mot en tobakksfri fremtid
Folkehelsemeldingen er et stort steg på veien mot en tobakksfri fremtid, mener generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross.
- I dag er vi i Kreftforeningen først og fremst utrolig glade for at de som ønsker å slutte å røyke, endelig skal få et godt tilbud – med veiledning og medisiner – uavhengig av hvor du bor i landet, sier hun i en pressemelding.
- Vi vet at over halvparten av dem som røyker i dag, ønsker å slutte. Det er snakk om over 150.000 mennesker. I nabolandene våre har de allerede gode røykeslutttilbud, men vi i Norge har frem til nå vært helt elendige på å tilby hjelp til de som ønsker å slutte.
Generalsekretæren skulle samtidig ønske regjeringen gikk lenger enn å be om nye utredninger når det gjelder solarium.
- Vi er glade for at de peker på tiltak som markedsføringsforbud for solarium, men vi vet nok om dette, sier hun.
LHL: – Trenger handlekraft, ikke nye utredninger
LHL er skuffet over en folkehelsemelding med få konkrete tiltak.
– Det vi trenger er handlekraft, ikke nye utredninger, sier Frode Jahren, generalsekretær i LHL i en pressemelding.
- I en tid med økt press på helsetjenesten og flere som blir eldre, så trengs det et krafttak for bedre folkehelse, sånn at vi unngår å overbelaste helsetjenesten. Denne meldingen skyver dessverre viktige grep ut i tid, sier Jahren.
Han sier videre at LHL hadde ønsket en gjeninnføring av sukkeravgiften, sterkere vern av barn og unge mot markedsføring og daglig fysisk aktivitet i skolen.
– Det vi får er videre utredning, men regjeringen skal ha ros for nye grep mot tobakk, sier Jahren.
