Flere må velge å jobbe innen akademia
For å sikre rekruttering til helsesektoren, er det viktig at det utarbeides løsninger på nasjonalt nivå for å organisere og finansiere akademiske stillinger som sikrer rekruttering til akademia.
Kronikk: Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen, anestesisykepleier, professor ved Høgskolen i Østfold/Universitetet i Sørøst-Norge og forsker ved Sykehuset Østfold
Ulrica Nilsson, anestesisykepleier og professor ved Karolinska Institutet/Karolinska universitetssjukhuset, Sverige
Axel Wolf, anestesisykepleier og professor ved OsloMet, Göteborgs Universitet, Sverige
MANGELEN PÅ HELSEPERSONELL er velkjent. Mindre fokus er det på at det er store utfordringer med rekruttering til stillinger i akademia, parallelt med høy snittalder blant ansatte. Dette gjelder både i Norge og Sverige.
Uten ansatte med nødvendig kompetanse i akademia vil det i fremtiden ikke være mulig å utdanne helsepersonell på høgskole-/universitetsnivå. Dette er en utfordring som forplikter til innsats fra både akademia og klinikk.
KOMPETANSEN. Studietilsynsforskriften for høyere utdanning krever at «minst 50 prosent av årsverkene tilknyttet studietilbudet skal utgjøres av ansatte i hovedstilling ved institusjonen. Av disse skal det være ansatte med førstestillingskompetanse i de sentrale delene av studietilbudet».
I tillegg stilles det krav om at minst tyve prosent av de ansatte skal ha førstestillingskompetanse på bachelorutdanninger. Ved masterutdanninger er andelen på femti prosent, hvorav minst ti prosent skal ha professor- eller dosentkompetanse.
UTDANNING. Spesialsykepleiemangelen er varslet i mange år, og ble svært synlig i forbindelse med pandemien.
I Norge og Sverige er utdanning av spesialsykepleiere på masternivå, noe som krever en høy andel av ansatte med førstestillings- og professorkompetanse. Når det gjelder anestesisykepleiere, er det så vidt oss bekjent per 2023 under ti med doktorgrad, og fire aktive professorer i Norge. Blant operasjonssykepleiere er tallene enda lavere. Sverige har den samme utfordringen. Det betyr at vi både må rekruttere nye inn i akademia, og bygge kompetanse og beholde de som jobber der.
REKRUTTERINGSUTFORDRINGER. Basert på vår erfaring i Norge og Sverige er det svært få, om ingen, kvalifiserte søkere til utlyste stillinger for henholdsvis anestesi- og operasjonssykepleiere med master- eller doktorgradskompetanse, og verken til stillinger som stipendiat eller undervisnings-/forskerstillinger. Én grunn er at det er få som kvalifiserer.
I tillegg tilsier uformelle tilbakemeldinger at lønnen er for lav. En spesialsykepleier som tar stilling som høgskole/universitetslektor, går ned rundt 100.000 kroner i lønn årlig, og for stipendiatstillinger enda mer.
HUS OG HYTTE. Helsepersonellkommisjonen rettet søkelyset mot kombinerte stillinger i form av «hus/hytte»-modeller som et tiltak for å sikre tilgangen på rett kompetanse blant «personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste».
Forskning må også anses som del av en stilling, og som det må avsettes tid og ressurser til
Kommisjonen beskriver slike stillinger som «at arbeidstaker har hovedstilling ett sted: Der har vedkommende sitt «hus» og vil arbeide mesteparten av arbeidstiden der. Hen har en bistilling et annet sted, på en «hytte», og arbeider der av og til». Denne modellen trekkes så inn i akademia: «Økt bruk av hus og hytte-stillinger mellom helse- og omsorgstjenestene og universitets- og høyskolesektoren innen andre fag enn medisin, der det er et stort omfang av slike stillinger allerede, vil styrke både praksisfeltet og bidra til større relevans i høyere utdanning».
En slik tilnærming kan selvsagt løse noe av utfordringen med ansatte i akademia. Men: det vil likevel forutsette at de som innehar slike kombinasjonsstillinger innfrir kompetansekravet med henholdsvis master-, førstekompetanse eller professorkompetanse.
FORSKNING ER KREVENDE. Hus/hytte-modellen virker fornuftig. Men for å oppnå første- eller professorkompetanse, kreves forskning, som igjen krever tid. Over en årrekke har vi alle drevet med forskning hovedsakelig «på egen fritid», som ulønnet arbeid i tillegg til en klinisk stilling.
Rekrutteringsutfordringer til akademiske stillinger i dag tilsier at mange ikke ønsker å «arve» vår tilnærming. Forskning må også anses som del av en stilling, som det avsettes tid og ressurser til.
Skal dette da utføres i «huset» eller «hytten»?
Rekrutteringsutfordringer til akademiske stillinger i dag tilsier at mange ikke ønsker å «arve» vår tilnærming
UTDANNING – ET SAMARBEID. Akademia utdanner helsepersonell til klinikken. Ansvaret for utdanning ligger hos både akademia og klinikk. Vi anbefaler at det utarbeides løsninger for organisering – og finansiering – av akademiske stillinger som sikrer rekruttering til akademia.
Dette er etablert enkelte steder både i Norge og Sverige, men dessverre ikke på nasjonalt nivå. Det er helt essensielt for å sikre rekruttering til helsesektoren.
Oppgitt interessekonflikt: Alle forfatterne jobber som professorer i akademia.
Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 07-utgaven.
