Flere bør få hjelp mot urinlekkasje

Menn som har vært gjennom operativ behandling, for eksempel prostataoperasjon, kan risikere å få skade på urinrøret. Det er lukkemuskelen i urinrøret, og nervene rundt den, som kan bli skadet.
– Dette kan gjelde menn i 50-årene, som går fra å føle seg helt frisk til at de i løpet av kort tid blir prostataoperert og må gå med bleier. Disse pasientene kan vi hjelpe, sier Alexander Schultz ved urologisk avdeling på Rikshospitalet.
Store mørketall
Schultz mener mange menn har disse problemene – uten å si ifra om dem.
– Det er store mørketall. Det er et betydelig antall menn som går rundt med disse plagene som vi kunne ha hjulpet dem med. Når pasientene kommer til oss, har de ofte slitt med problemet i mange år, sier Schultz.
Han mener det er viktig at allmennlegene også er klar over at disse pasientene kan hjelpes.
– De bør spørre pasientene sine om hvilke bivirkninger de har etter operasjonen. De fleste blir bedre i tiden etter operasjonen, men ikke alle, sier Schultz.
Han påpeker at det ikke alltid er like enkelt for pasientene å ta opp urinlekkasjen med den legen som opererte dem.
– De er glade og lettet over at livet er reddet, og en del ønsker ikke å ta opp problemer med urinlekkasje da. Det viser seg at hvis en tredje person snakker med pasienten om problemet, er det flere som er åpne om det, sier Schultz.
To typer inngrep
Ved Rikshospitalet utfører man to typer inngrep mot urinlekkasje.
– Vi kan sette inn en kunstig lukkemuskel som en mansjett rundt urinrøret. Vi kan hjelpe de aller fleste med dette, sier Schultz.
Denne mansjetten kan være på plass i årevis, og dette er et inngrep Rikshospitalet har utført lenge.
Nå gir de i tillegg et tilbud om en mindre og enklere prosedyre.
– Vi setter inn to ballonger bak urinrøret, ved blærehalsen. De blir så fylt opp med kontrastvæske slik at vi på røntgen kan se nøyaktig hvor de ligger. Så kan vi etterfylle væske med en liten nål – for å skape nøyaktig det trykket som er nødvendig for å hindre lekkasje, påpeker Schultz.
Taper penger
Han påpeker også at DRG-refusjonen for denne type inngrep er latterlig dårlig.
– Rikshospitalet taper penger på å utføre disse operasjonene. Man kan jo si at det ikke er livsnødvendige inngrep, men samtidig betyr det svært mye for livskvaliteten til disse pasientene, sier Schultz. 
Temabilag: Mannens helse, Dagens Medisin 15/08