POSITIV: Katrine Erke, leder av Samisk legeforening, er positiv til Sykehusutvalgets forslag til utredning om hvordan samisk helsetjenester blir ivaretatt. Foto: Privat
POSITIV: Katrine Erke, leder av Samisk legeforening, er positiv til Sykehusutvalgets forslag til utredning om hvordan samisk helsetjenester blir ivaretatt. Foto: Privat

Positiv til forslag om utredning av samisk helsetjeneste

Flertallet i Sykehusutvalget foreslår å utrede hvordan man kan sikre og utvikle spesialistlegesenteret Sami klinihkkas nasjonale funksjoner og tjenester, og samers rett til medbestemmelse.

Publisert

– Vi er positive til Sykehusutvalgets vurdering om behov for utredning av hvordan samisk helsetjenester blir ivaretatt og om nåværende organiseringssituasjon er hensiktsmessig, skriver Katrine Erke, leder i Samisk legeforening til Dagens Medisin.

Sykehusutvalget har i sitt arbeid blant annet vurdert den samiske befolkningens innflytelse på tjenestetilbudet i spesialisthelsetjenesten.

Utvalget foreslår i rapporten «Fellesskapets sykehus. Styring, finansiering, samhandling og ledelse» å gjennomføre en egen utredning for å vurdere behov for tiltak som sikrer inkorporering av folkerettslige bestemmelser, FNs erklæring om urfolksrettigheter og konvensjon om sivile og politiske rettigheter ved styring av spesialisthelsetjenester.

«Dette for å sikre at statens forpliktelser overfor den samiske befolkningen blir ivaretatt; rett til medbestemmelse, deltakelse og samarbeid om planlegging, utforming og styring av spesialisthelsetjenester», skriver utvalget i rapporten.

Ønsker tilknytning til UNN

Videre står det at flertallet i utvalget mener at utredningen må ta stilling til om dagens organisering av Sámi klinihkka, som er spesielt rettet mot samiske pasienter, er hensiktsmessig.

Sámi klinihkka

I 1984 ble Samisk legeforening etablert. Det skjedde samtidig som etablering av Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk i Karasjok.

I 1987 ble et somatisk spesialistlegesenter for den samiske befolkningen opprettet av en gruppe samiske legespesialister. Dette senteret var delvis finansiert av Helse- og sosialdepartementet, og øremerket som et tilbud til den samiske befolkningen.

I 2002 ble de samiske spesialisthelsetjenestene i Karasjok underlagt Finnmarkssykehuset. Ansvaret for spesialisthelsetjenesten for den samiske befolkningen ble dermed delegert til det regionale helseforetaket Helse Nord.

I 2018 inngikk Sametinget en samarbeidsavtale med Helse Nord om samisk spesialisthelsetjeneste. Tjenesten ble da organisert i egen klinikk, Sámi klinihkka. Klinikken ble formelt åpnet i januar 2020.

Sámi klinihkka er lokalisert i Karasjok og er spesielt rettet mot samiske pasienter.

Klinikken tilbyr spesialisthelsetilbud innenfor somatikk, psykisk helsevern og rusbehandling til den samiske befolkningen. Sámi klinihkka består av spesialistlegesenteret, samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rus (SANKS) og SANKS- forsknings- og utviklingsavdeling.

Kilde: Helse Nord, Tidsskriftet

Det inkluderer vurdering av hvordan SÁNAG/SANKS nasjonale funksjoner kan utvikles. SÁNAG/SANKS tilbyr utredning og behandling for barn, unge og voksne innenfor psykisk helse og rus og avhengighet.

– Vi synes det er positivt at rapporten tar opp at det er behov for mer fokus på klinikkens nasjonale funksjon, og hvordan denne kan styrkes. Dette er noe vi mener mangler i dag og som det er behov for, skriver Erke.

Flertallet i utvalget mener også at utredningen må vurdere et alternativ hvor Sámi klinihkka med alle funksjoner overføres organisatorisk til Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) HF.

Inger Marit Eira-Åhren, sykepleier og medlem i Sykehusutvalget, anbefaler at Sámi klinihkka med alle funksjoner flyttes organisatorisk til UNN HF for å styrke regional tilknytning og for å sikre drift i påvente av utredning om fremtidig organisering.

Samisk legeforening støtter forslag til utredning, og er enig i Eira-Åhrens forslag om at klinikken flyttes organisatorisk til UNN, også i påvente av en utredning.

Vil inn i utdanningsløpet

Samisk legeforening mener det er uheldig at Sámi klinihkka er underlagt Finnmarkssykehuset, og mener det begrenser mulighet for utdanning av leger på klinikken, og dermed også rekruttering.

– Sámi klinihkka er avhengig av å ha personell med samisk kultur og språkforståelse. Derfor er det viktig at Sámi klinihkka er tilknyttet utdanningsløpet til studenter, slik at de får kjennskap og tilknytning til klinikken og kulturen.

Legeforeningen peker på den økonomiske situasjonen i Helse Nord, og mener dagens organisering er sårbar.

– Små endringer og utfordringer knyttet til Helse Nord og Finnmarkssykehusets økonomiske situasjon har konsekvenser for Sámi klinihkka og samisk helsetilbud. Vi er bekymret for at det kan resultere i en nedprioritering av likeverdige helsetjenester for den samiske befolkningen, og spesielt utenfor Helse Nords opptaksområde.

Samisk representasjon i RHF-styrene

Det er også flertall i utvalget for å oppnevne ett styremedlem i hvert av styrene for de regionale helseforetakene etter forslag fra Sametinget.

Et mindretall i utvalget viser til forslaget om en egen utredning, og foreslår å videreføre dagens praksis med at det oppnevnes et styremedlem etter forslag fra Sametinget, i styret til Helse Nord RHF og i styrene i helseforetakene i regionen, inntil utredningen foreligger.

Erke skriver at selv om legeforeningen støtter forslag om samiske representanter i de regionale helseforetakene, er foreningen bekymret for lite gjennomslag med kun én representant.

– Nå skal vi sende et høringssvar med utdypende tilbakemeldinger, skriver Erke.

Powered by Labrador CMS