– Her er pandemien langt fra over

– Fallet i arbeidsoppgaver her hos oss matcher langt fra fallet i oppmerksomhet rundt pandemien hos folk flest, eller i mediene, sier Trygve Ottersen, områdedirektør for smittevern hos Folkehelseinstituttet (FHI).

Utenfor betongkolossen i Lovisenberggata har vårsolen tørket asfalten lys, og Oslo-folket har funnet frem både solbriller og småsko. Temaet på møterommet innenfor gjenspeiler imidlertid verken vårsola eller rommets lyse vegger: Koronapandemien. Den lever i «beste» velgående her hos FHI.

– Det er i alle fall snakk om flere ti-talls årsverk som fremdeles jobber med pandemien her oss, sier Ottersen.

Områdedirektøren understreker at FHI på ingen måte ønsker at folk skal gå rundt og tenke på koronasmitte og pandemi, slik de fleste gjorde i store deler av 2020 og 2021, eller at mediene skal skrive side opp og ned om viruset som i flere runder har stengt verden ned, men:

– Hos oss er pandemien langt fra over. Vi har fremdeles store oppgaver knyttet til korona, og mange av de oppgavene ser ut til å bli vedvarende, sier han.

Har vært, er og vil bli krevende

Ottersen beskrivelse av hverdagen hos FHI står i sterk kontrast til de varslede nedbemanningene instituttet skal gjennom. Da pandemien traff Norge fikk Folkehelseinstituttet 500 millioner ekstra kroner. I forbindelse med presentasjon av kommende statsbudsjett i november i fjor, ble det klart at 300 av disse forsvinner i år. Det tilsvarer omtrent 300 årsverk, av dagens 1.150.

– Vi har vært forberedt på at vi skal kutte når korona-aktiviteten tas ned. Det har vi vært trygge på at vi skal klare. Men vi forventet ikke at vi skulle gjennomføre kuttene før oppgavene bortfaller og over så kort tid, uttalte FHI-direktør Camilla Stoltenberg da, og varslet samtidig at budsjettkuttene kommer til å medføre ekstremt høy risiko for at FHI ikke klarer jobben instituttet er satt til å gjøre.

Områdedirektør Ottersen sier det ikke direkte, men bekymringen for konsekvensene som nedskaleringen vil føre med seg, skinner gjennom – både for arbeidsoppgaver som må prioriteres bort, og for den menneskelige belastningen som nå ser ut til å vedvare.

Han beskriver en nesten uutholdelig situasjon for de ansatte gjennom pandemi-årene, da prøvesvar, nye smittevernråd og smitteverntiltak kom tett som hagl.

– Jeg tror ikke folk forstår hvor vilt det var her under pandemien. Hvor mye man jobbet, sier han ærlig.

Og selv om arbeidsbelastningen langt fra er den samme i dag, er trykket fremdeles høyere enn det var før pandemien.

– Vi skal betydelig ned i antallet medarbeidere. Og det er ikke noe tvil om at det vil gjøre det ekstra utfordrende for oss med tanke på de vedvarende oppgavene som følge av korona, sier han.

– Så det er bare et faktum, og krevende for korona-arbeidet, og selvfølgelig krevende for dem som ikke har jobb her lenger, sier han alvorlig.

Overvåking og kontroll

Ifølge Ottersen fordeler pandemi-arbeidsoppgavene seg litt forenklet på fire områder nå: Overvåking av smitte, ansvar for og oppfølging vaksinasjon, oppfølging av de store folkehelsekonsekvensene av pandemien, inkludert konsekvenser av viruset i seg selv, samt konsekvenser av smittevernstiltakene, samt å frembringe ny kunnskap og læring basert på det vi alle har vært gjennom de siste årene.

Hvor mye smitte som enhver tid finnes i samfunnet, har altså FHI ansvaret for å ha kontroll over. Men hva innebærer dette helt konkret?

– Vi bør helst ha kontroll med hele sykdomspyramiden. «All the way», sier han og ramser opp; smitte i samfunnet, symptomer, konsultasjoner hos allmennpraktikere, antallet innleggelser i sykehus, på intensiven og antallet døde. Dette gjelder for øvrig også for sesonginfluensa og og andre infeksjoner.

At folk ikke lenger tester seg for koronavirus i særlig grad, gjør det mer krevende å overvåke smittesituasjonen nå. Dette har tvunget frem andre måter å overvåke smitte på, som for eksempel å måle koronavirus i avløpsvann. Noe som igjen krever ressurser og nye systemer å drifte og utvikle.

– Vi har nå mange systemer vi må drifte for å ha kontroll over hele pyramiden, sier Ottersen.

I tillegg til utfordringen med at folk ikke lenger tester seg i særlig grad, frykter områdedirektøren at FHI etter hvert vil miste tilgangen på ett av sine beste hjelpemidler, nemlig tilgang på det såkalte beredskapsregisteret.

– Hvis og når vi kommer dit, vil det bli veldig krevende, sier han.

Ottersen kan nemlig røpe at Norge per i dag har en nesten unik tilgang på registerdata som sammen gjør det mulig å få frem et helhetsbilde av situasjonen i samfunnet kontinuerlig. Etter svineinfluensapandemien ble det lagt inn en mulighet i helseberedskapsloven for å opprette et register der man kort fortalt kan sette sammen data fra mange kilder raskt, eksempelvis Norsk pasientregister, Meldesystemet for smittsomme sykdommer (MSIS)og Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK), og få frem et daglig bilde.

– Men dette registeret skal bare brukes i håndteringen og evalueringen av en krise. Så når, og hvis det forsvinner, har vi en utfordring med tanke på både overvåking av smittesituasjonen og andre effekter av pandemien over tid, sier Ottersen.

Et nytt vaksinasjonsprogram

I likhet med overvåking av smitte i samfunnet har FHI også ansvar for vaksinering og vaksinasjonsprogrammene i Norge. Korona brakte med seg et helt nytt vaksinasjonsprogram, noe som i neste omgang brakte med seg en rekke nye arbeidsoppgaver til betongbyggene på Lindern og Myrens verksted: Logistikk, vaksinevurderinger – nye runder og hvilke grupper? Å følge med vaksineutvikling og overvåking av bivirkninger er oppgaver som følger med vaksineansvaret, og som krever mye ressurser hos FHI. Særlig det siste, forteller Ottersen.

– Vi må hele tiden se etter signaler på bivirkninger, og så følge opp de signalene vi får. Et åpenbart eksempel er AstraZeneca-vaksinen, som ble raskt stanset og deretter tatt ut av vaksinasjonsprogrammet. Oppfølgning av bivirkninger kan iblant kreve forskningsstudier, i Norge eller sammen med andre land.

– Alt dette er områder som tar «usynlige årsverk» her hos oss, sier han, og rusker samtidig litt fraværende i det brune, kortklipte håret før han effektivt går løs på et annet stort ansvarsområde: Oppfølgingen av konsekvensene som koronapandemien har hatt, og har, på folkehelsen.

Senfølger av covid

Ottersen kaller arbeidet omfattende. Han trekker frem senfølger etter covid-19-infeksjon som ett av områdene som er særlig krevende å jobbe med per i dag.

– Både fordi man ennå ikke engang har klart å bli enig internasjonalt om definisjonen av longcovid, og at man mener til dels forskjellige ting med diagnosen, fremdeles.

Hvilke symptomer må være til stede? Hvor lenge de må være til stede? Hvor lenge eller kort etter sykdommen? er blant spørsmålene de lærde strides om.

– Dermed blir det utfordrende både med forskning på området, og med å finne en god og riktig behandling av de som har senvirkninger av covid-19, sier Ottersen.

Til tross for uenigheten gjør FHI både hyppige kunnskapsoppsummeringer av det som til enhver tid finnes av tilgjengelig kunnskap, og egne primærstudier, for å skaffe seg ny innsikt. Dette gjøres blant annet gjennom befolkningsundersøkelser og tilgjengelige registre. Men som sagt - den manglende konsensusen på området gjør arbeidet vanskelig.

– Når vi etter hvert får bedre forståelse av ulike undergrupper av de som har senfølger, så vil det bli enklere å studere, oppsummerer han.

Forskning på senskader og konsekvenser på folkehelse

En ting er imidlertid hva viruset direkte har ført med seg av konsekvenser, et annet og minst like arbeidskrevende område handler om hvilken påvirkning pandemien har hatt på befolkningens helse totalt sett – som for eksempel inkluderer forekomsten av depresjon og selvmord – og her analyserer FHI blant annet totaldødelighet og dødsårsaker i befolkningen.

Konsekvenser på eksempelvis befolkningens mentale helse er imidlertid bare ett av veldig mange sammenhenger FHI ser på. Om koronainfeksjon kan utløse andre sykdommer, forskes det også på.

Fasitsvaret på totalbelastningen er det imidlertid lenge til vi kan sette to streker under svaret på:

– Nettobetydningen av pandemien på oss og folkehelsen kjenner vi ikke til på enda mange år, sier Ottersen.

Men for å få dette svaret, må arbeidet ved FHI fortsette. I mange år.

Har gitt uante muligheter

Selv om bakteppet er mørkt, minner områdedirektøren om at pandemien også har gitt uante muligheter for læring. Denne muligheten mener Ottersen Norge må gripe med begge hender.

– Nå har vi tilgang på helt vanvittige mengder data. Så enten kan vi la de dataene ligge der, eller så kan Norge, som nasjon, prøve å lære mest mulig av det, sier han og trekker frem studier på effekten av tiltak, som noe som bør prioriteres.

Han sier det finnes mange studier på korona og legemidler og vaksiner, men veldig få solide studier på effekten av de samfunnsmessige tiltakene som formet hverdagen vår i to til tre år.

– Det er noe av tingene vi, både i Norge og internasjonalt, har sviktet på under pandemien, sier han.

FHI har imidlertid nå fått støtte av Helse- og omsorgsdepartementet til å etablere et eget senter for å styrke forskningen på smitteverntiltak i samarbeid med WHO, og Ottersen forteller at FHI nå blant annet er i gang med en egen studie på munnbind og hvilken effekt bruken av dette egentlig har.

– Munnbind er fortsatt en veldig het potet. Både i verden, men også mellom ulike faggrupper som står mot hverandre, sier Ottersen.

Han kaller «den hete poteten» et spennende tiltak: – Fordi mange regner det som et lite inngripende tiltak, noe som gjør det spesielt aktuelt også neste gang. Derfor er denne forskningen viktig.

Lab-overvåking

Vår tid med Ottersen er nesten over, men han tar seg tid til å følge oss rett over den våryre gata til et annet FHI-bygg, der noe av overvåkingsarbeidet FHI gjør, foregår. Mer spesifikt det virologiske overvåkingsarbeidet. Gjennom avanserte analyseinstrumenter følger et titalls ingeniører og forskere med på hvordan viruset til enhver tid ser ut - altså hvilke egenskaper har viruset som befinner seg rundt oss i dag?

Lederen for avdeling for virologi Christine M. Jonassen og overingeniør Rasmus Riis Kopperud ved seksjon for influensa og andre luftveisvirus, tar imot oss og geleider oss effektivt gjennom tre etasjer, fra prøvemottak, til rensing av arvestoffet i prøvematerialet, og selve analysen. Prøver fra hele Norge kommer hit til dette bygget og blir hel-genomsekvensert.

Ifølge lab-ekspertene som guider oss rundt, er det fremdeles en variant av omikron som dominerer i Norge, og i dag er de ikke spesielt bekymret for at en ny bølge eventuelt skal komme – før viruset eventuelt utvikler seg til bedre å omgå vaksinene og medføre mer alvorlig sykdom.

– De fleste har god immunitet mot det viruset som sirkulerer i dag, sier Ottersen, før vi beveger oss oppover i etasjene sammen med laboratoriemedarbeiderne i et forholdsvis høyt og illustrerende tempo. Også her merkes nemlig ettervirkningene av korona:

– Vi har fremdeles en høy arbeidsbelastning, selv om det er mindre enn før. De oppgavene som fulgte med covid-19 og som vi fremdeles må løse, kommer i tillegg til alle oppgavene vi hadde før pandemien, sier avdelingsleder Jonassen, som legger til:

– Uten at ressursene følger med. Vi må løpe. Og vi må prioritere. Hva skal vi ikke gjøre? spør hun retorisk samtidig som Ottersen meddeler at han må gå for å rekke neste møte på agendaen.

– Vi kan bli bedre forberedt enn vi var

Vi gir Ottersen siste ord i saken. I flertall. Han har et hovedbudskap som etter hvert utkrystalliserer seg. Det er nå vi har muligheten til å lære, mens dataene finnes, og dermed bli bedre forberedt til neste pandemi. For den kommer.

– Det handler om å bruke de dataene vi har nå, og omsette dette til læring mens det enda er mulig.

Men enorm tilgang på data og mulighet for læring, krever også årsverk og ressurser.

– Vi bruker masse ressurser på å fremskaffe ny kunnskap som vil være relevant neste gang det smeller. Det er stor forskjell på virkelig å lære av det vi har vært gjennom nå, de neste årene, og det å la det gå. Vi tror at vi kan bli ganske mye bedre forberedt enn vi var da koronabølgen traff, konkluderer han, før han takker for besøket og forsvinner ned trappene med raske skritt.