Kritisk tenkning skaper motstandskraft

Folk i Finnmark står i en ytterst krevende tid. Fylket der jeg ble fastlege og så forsker, fortsetter å fascinere og by på innsikter verdt å dele. Særlig de om motstandskraft.

Som fersk allmennlege i rurale Tana lærte jeg at man må øve, prøve igjen og tørre å stole på andre for å håndtere angsten langt fra sykehus – også den for folk.

Viten gir trygghet

På lokal legevakt i distrikt, som på fastlegekontor landet over, kommer jo folk tilbake. Man treffes igjen og igjen. Du får som regel vite det dersom du ikke har gjort en god jobb, om du ikke har klart å forstå hva som er pasientens problem. Det skaper trygghet å vite. Å måtte mistenke er utrygt.

Å jobbe med pasienter er å jobbe med seg selv. Selvinnsikt bygges i møte med andre. «Ansiktet ditt gjenspeile’ mitt, eg blir te meg i møte med deg», sang Bjørn Eidsvåg og jeg i bilen der oppe på tidlig 2000-tall.

Det var imidlertid først som forsker, at jeg virkelig skjønte at mitt perspektiv bare var ett av mange mulige. Fagfeller i forskning gir tilbakemeldinger du må lytte til for å komme videre. De gjør forskingen bedre. Kritisk undersøkelse med mål om å finne noe nytt, krever åpenhet for hva materialet forteller, hva andre har funnet før eller ser der de er.

Kritisk tenkning gir motstandskraft

Uttrykket «Det du ser, er ikke det» sier noe om dette og er hentet fra den ferske doktorgradsavhandlingen til Kristine Andreassen. Hun jobber ellers med samisk ungdom som lege ved SANKS, Barne- og ungdomspsykiatriskavdeling i Karasjok (1).

Det kunne nok vært et samisk ordtak, men det er fra Haiti. Over lang tid har Kristine vært tett på ungdom i Haiti for å utforske på hva som skaper resiliens i deres hverdag. Kritisk tenkning sammen med andre er en del av svaret. Et enkelt, overfladisk perspektiv er ikke godt nok i det tøffe samfunnet. Du må se nøyere og fra flere ståsteder. Selv historiske fortellinger om både resiliens og resistens er med i de unges tenkning, for å skape håp og mot til å gi motstand og finne en vei videre.

Sammen med andre kan også tungt ansvar avgrenses og deles. En overveldende følelse kan modifiseres. Fagsykepleier Hilde Hætta Eng i Alta sa det godt da hun fikk årets nasjonale legevaktpris: Vi må ha systemer så vi kan holde hodet kaldt når det smeller (2). Det gjør det oftere i Finnmark enn ellers i landet (3).

Min tidligere kollega, Aino Snellmann, reflekterte over dette etter mange år som distriktslege på begge sider av Tanaelva (4):

«– Da jeg var ung, visste jeg hva som var best for pasienten, og hvis jeg bare klarte å formidle det, ville jeg gjøre en god jobb. Ganske raskt forsto jeg at det ikke var så enkelt. Pasienten må også være enig og forstå det som jeg forstår. Ulike oppfatninger av hvordan ting henger sammen kan ikke endres enkelt og raskt, bare med de riktige ordene. Prosessen kan være krevende. Men det er bare slik man kan hjelpe folk til mestring.

Mange veier til mestring

Jeg liker ikke å tenke at legen helbreder. I begrepet ligger det at pasienten er passiv og legen den aktive. I begrepet mestring er pasienten aktiv og legen mer usynlig, kanskje også litt lur. Det er mange måter å hjelpe folk til mestring av sine sykdommer og plager. Medisinske og kirurgiske intervensjoner er selvsagte kjernetiltak, men alle tiltak må forankres i pasientens mestring av eget liv.»

Essenser av det Aino selv hadde kommet frem til, er samlet i spørsmålet «Hva er viktig for deg?» Spørsmålet demper det ensomme ved ekspertrollen og er spredt fra Norge til over 50 land. Siden 2014 har vi minnet om det på en egen kampanjedag.

En nyttig vri i møte med grupper og hele samfunns utfordringer og interessekonflikter, er «Hva er viktig for dere?»

Å få frem hva som virkelig er viktig for partene, bidrar ikke bare til bedre klarhet i saken og bedre felles forståelse. Fastlåste saker kan finne en åpning når ulike opplevelser kommer frem om hva som står på spill og hva man er redd for. Da skjer det noe på et mellommenneskelig plan.

Siste ord her får derfor helikopter- og anestesilege i Kirkenes, Hilde Wara. Hun er også sjefslege i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og vet mye om hvordan få samarbeid til å fungere i settinger der det kan stå om liv (5). Uten på noen måte å være naiv, sier hun det må være rom for å spørre, for å si ifra og for å gjøre feil. Samtidig som Hilde gjerne vet hva hun vil, er hennes viktigste poeng at man bygger trygge teamarbeidere ved å være empatisk og snill.

1. Andreassen KE. (2025). From Resilience to Resistance: A longitudinal multimodal ethnographic study among young Haitians. Avhandling. UiT Norges arktiske universitet. 2025 https://munin.uit.no/handle/10037/37964

 2. Hofstad E. Sykepleier fikk årets legevaktpris: – Vi må ha systemer så vi kan holde hodet kaldt når det smeller. Sykepleien.no 08.09.2025. https://sykepleien.no/2025/09/sykepleier-fikk-arets-legevaktpris-vi-ma-ha-systemer-sa-vi-kan-holde-hodet-kaldt-nar-det

 3. Andersen V, Gurigard VR, Holter JA, Wisborg T.(2021) Geographical risk of fatal and non-fatal injuries among adults in Norway. Injury 52 (10), 2855-2862.

 4. Brandstorp H.(2011) Mestring i grenseland. Tidsskr Nor Legeforen 131:1392-4.

https://tidsskriftet.no/2011/07/intervjuet/mestring-i-grenseland

 5. Dragland A. (2025) #205. Empati, akuttsituasjoner og hva som virkelig betyr noe her i livet. Med lege Hilde Wara og Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Podcast Dr. Anette Dragland.

https://www.annettedragland.no/205-empati-akuttsituasjoner-og-hva-som-virkelig-betyr-noe-her-i-livet-med-lege-hilde-wara-og-stiftelsen-norsk-luftambulanse/