Flere angstdiagnoser med psykolog-samarbeid

Resultater fra en norsk studie, publisert i tidsskriftet BMJ Open, viser at unge menn mellom 16 og 24 år oftere fikk angstdiagnose etter at fastlegen fikk psykolog og psykiater tilknyttet legekontoret. Forskerne påviste ikke en tilsvarende forskjell for unge kvinner.

– At økningen i angstdiagnoser bare var signifikant for menn, kan bety at dette er en pasientgruppe som ellers ikke ville ha blitt funnet, sier førsteforfatter og professor emeritus Ole Rikard Haavet til Forskningsnytt, nettstedet til Allmennmedisinsk forskningsfond.

Haavet er selv mangeårig fastlege. Forskeren tror det kan være enklere å oppdage unge kvinner med psykiske helseproblemer.

– Når psykolog og psykiater blir tilknyttet fastlegekontoret, øker fastlegenes kompetanse og evnen til å fange opp psykiske lidelser – det blir enklere å finne «nåla i høystakken».  Annen forskning har vist at det kreves ganske høy kompetanse for å oppdage sykdom og kunne tilby effektiv behandling for unge med psykiske lidelser, sier Haavet om funnene.

Sammenlignet med «vanlige» kontorer

I studien har forskerne tatt utgangspunkt i seks fastlegekontorer i Groruddalen i Oslo som samarbeidet med psykiater og psykolog. Samarbeidet gikk ut på at fastlegen diskuterte med psykolog, og eventuelt med psykiater, om hva som var den beste behandlingen, og i noen tilfeller var disse også inne i korte behandlingsløp, skriver Forskningsnytt.

Forskerne fulgte legekontorene over en periode på 1,5 år mellom 2015 og 2017.

Forskerne har også sammenlignet legenes diagnosesetting med en kontrollgruppe av legekontor med vanlig praksis. Sannsynligheten for å få en angstdiagnose, var signifikant høyere for pasienter ved legekontorene som hadde samarbeid med psykolog og psykiater, enn andre legekontor.

Ingen forskjell for andre diagnoser

Forskerne undersøkte også eventuelle endringer for andre diagnoser som følge av samarbeidet mellom fastlege, psykolog og psykiater. Men de fant ingen økning for depresjonsdiagnose, såkalte «P-diagnoser» – som for eksempel brukes ved reaksjoner på en belastende livshendelse som sorg, eller somatiske, medisinsk uforklarte symptomer - S-diagnoser. Økningen av angstdiagnoser gikk imidlertid hånd i hånd med en reduksjon i S-diagnoser.

– Dette bekrefter det vi hadde mistanke om – at de unge presenterer fysiologiske plager, at inngangsbilletten til legen er kroppslige symptomer. Funnene våre tyder på at det ofte er en psykisk årsak som ligger til grunn for de kroppslige plagene, sier Haavet til Forskningsnytt.

Det at samarbeidet ikke førte til flere depresjonsdiagnoser, overrasket forskerne. Men Haavet peker på at andelen av dem med depresjon gikk ned ved alle fastlegekontorene.

– Det kan skyldes naturlige svingninger.