FORSKJELLS-NORGE: - Vi risikerer at allmennlegetjenestene til innbyggere ender med store variasjoner på kvalitet og kontinuitet, som utfordrer prinsippet om like helsetjenester, mener kommunelege Kristin Cotta Schønberg. Sammen med fastlege Sofia Øien har hun skrevet oppogave på BI om lokale tiltak for å rekruttere og beholde fastleger.

Foto: Skjalg Ekeland/BA

– Ikke i nærheten av nok

Kommuner som aktivt fokuserer på egne tiltak for fastlegeordningen sin, har større potensial for å lykkes med rekruttering og å beholde fastleger enn passive kommuner.

Publisert

Det kommer frem i en prosjektoppgave ved Handelshøyskolen BI, som er skrevet av de to legene Sofia Øien og Kristin Cotta Schønberg. Oppgaven inngår i utdanningsløpet for den nasjonale lederutdanningen i primærhelsetjenesten.

Sofia Øien er fastlege ved Legehuset AS i Øvre Eiker kommune, og har en kommunal bistilling som LIS1-veileder. Legehuset AS består av seks fastleger, seks medarbeidere og en LIS1. Schønberg har på sin side jobb som kommuneoverlege i Askøy kommune, som er en av nabokommunene til Bergen.

Målet med prosjektarbeidet har vært å identifisere aktuelle tiltak som kan iverksettes både lokalt på legekontoret og i kommunen for å rekruttere og beholde fastleger.

For mye å gjøre

SKILLE: Det er en fare for at det blir et skille mellom proaktive kommuner, og kommuner som er passive i tilretteleggingen for fastlegene, mener Sofia Øien, fastlege i Øvre Eiker. Foto: Privat

Ved å sammenligne de to kommunene, og gjøre intervjuer med ansatte, har Øien og Schønberg identifisert flere utfordringer for legene. Noen av dem er like i begge kommuner, mens andre er mer kommunespesifikke.

– Hovedutfordringen til legene er økende arbeidsbelastning, sier Øien.

Legene som ble intervjuet pekte også på en del organisatoriske motsetningsforhold mellom legetjenesten og samarbeidende tjenester, mangel på sosial og økonomisk trygghet, og manglende tilrettelegging for faglig utvikling og kompetanseheving.

Krevende rekruttering

Legene Schønberg intervjuet mener rekruttering av nye fastleger er en av de største utfordringene. På Askøy har ni av kommunens 30 fastleger sluttet de siste to og halvt årene.

Med over 200.000 innbyggere i landet uten en fastlege å gå til, er dette en utfordring som går igjen i mange av landets kommuner.

Oppfølgingsintervjuer med legene viste at det i tillegg til frustrasjon mot manglende rekruttering av nye kolleger, også var et savn av konkrete tiltak og planer for å beholde erfarne leger.

Store forskjeller

Ikke overraskende har Øien og Schønberg funnet store variasjoner i hvordan kommunene forholder seg til fastlegene, og hva som gjøres av tilrettelegging og planlagt innsats for å beholde eksisterende leger – eller tiltrekke seg nye.

«Proaktive kommuner som fokuserer på egne tiltak for fastlegeordningen sin har større potensial for å lykkes enn passive kommuner. Engasjert ledelse med evne til å gjøre endringer, og at den lokale fastlegeordningen har et godt omdømme, er viktige forutsetninger for å rekruttere og beholde fastleger», konkluderer Øien og Schønberg.

– Men dette fordrer at kommunen bevilger egne økonomiske midler, noe som kan være utfordrende for kommuner med svak økonomi. Risikoen er at vi får fastlegeordninger som vil fungere svært forskjellig, med JA- kommuner (proaktive) og NEI-kommuner (passive). Allmennlegetjenestene til alle innbyggere vil kunne ende med store variasjoner på kvalitet og kontinuitet, som utfordrer prinsippet om like helsetjenester. Derfor må staten komme på banen med betydelig finansiell støtte og overordnede tiltak for alle kommuners fastlegeordninger, skriver legene i rapporten.

Mangler trøkk

– Hva tenker dere om de tiltakene regjeringen har foreslått i statsbudsjettet?

– Vi ser ingen kraftfulle tiltak. Hvis målet er at fastlegene skal få kortere pasientlister og lavere arbeidsbelastning, så må vi ha mange flere leger inn i fastlegeordningen og legevakt. Regjeringens forslag om å redusere antall LIS1-stillinger virker i motsatt retning, sier Schønberg til Dagens Medisin.

– Vi har heller ingen tro på styrking av basistilskudd for pasienter med store og langvarige behov. Dette vil medføre uforholdsmessig mye administrasjon, og i tillegg vil en eventuell reduksjon av listelengde forutsette at det finnes ledig kapasitet på andre lister og nok leger. Disse forutsetningene eksisterer ikke for øyeblikket. Vi mener det vil være enklere og bedre å øke takstene som gjenspeiler aktivitet og kompleksiteten i den kurative virksomheten, sier hun.

– Studien til Hogne Sandvik og kolleger viser at kontinuitet i fastlegerelasjonen har stor effekt på folkehelsen. Det er derfor synd at regjeringen ikke har egne tiltak for å beholde fastlegespesialistene som kontinuitetsbærere for ordningen.

Les mer: – Kan være livreddende at legen kjenner deg

Les mer: Kjerkol forsvarer LIS1-kutt selv om regjeringens utvalg vil øke antallet

 

Ikke nok

– Tror dere 480 millioner kroner er nok til å redde fastlegekrisen over hele landet?

– Det er en begynnelse, men sannsynligvis ikke i nærheten av nok. I løpet av de neste ti årene vil nærmere en tredel av fastlegene pensjoneres. Vi må med andre ord rekruttere mange nye leger inn i ordningen. For å lykkes med dette må vi sørge for at yrkesvalget er attraktivt, ikke bare økonomisk men også med hensyn til arbeidsbelastning, faglig utvikling og fritid.

– For å øke attraktiviteten må man også ta tak i overføringen av arbeidsoppgaver fra spesialisthelsetjenesten, og sikre kontinuerlig kompetanseutvikling for fastleger på samme måte som sykehusleger, som har dette innbakt i arbeidstiden sin, sier Kristin Cotta Schønberg.

Powered by Labrador CMS