Færre slag med kalsiumblokkere
Kalsiumblokkeren diltiazem gir 20 prosent mindre risiko for hjerneslag, men muligens mer hjerteinfarkt enn betablokkere og vanndrivende medikamenter. Medikamentene er imidlertid like effektive mot høyt blodtrykk. Resultatene blir lagt frem under den europeiske hypertensjonskongressen i Gøteborg denne uken.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
BLODTRYKK Resultatene fra den såkalte NORDIL-studien, som omfattet knapt 11 000 norske og svenske pasienter med høyt blodtrykk, blir denne uken presentert under den store europeiske hypertensjonskongressen, som European Society of Hypertension arrangerer i Göteborg. Den blodtrykkssenkende effekten av diltiazem er like bra som av sammenligningsmedikamentene betablokkere og diuretika. Men når det gjelder såkalte harde endepunkter som hjerteinfarkt, hjerneslag og død, er det forskjeller.
Like mange av de 5400 pasientene i hver gruppe - ca. 400 - døde enten en kardiovaskulær død eller fikk hjerteinfarkt eller slag under oppfølgingsperioden som i gjennomsnitt var på fire og et halvt år. Like mange personer - ca. 230 pasienter i hver gruppe - døde på grunn av hjerte-/karsykdom. Det viser seg imidlertid at pasienter som får diltiazem har 20 prosent mindre risiko for å få hjerneslag enn pasienter som får mer tradisjonell behandling som betablokker eller diuretika. På den andre siden gir diltiazem muligens mer hjerteinfarkt enn de andre medikamentene.
Professor og seksjonsoverlege Per Lund-Johansen er ansvarlig for den norske delen av studien, og arbeider til daglig ved Institutt for indremedisin ved Universitetet i Bergen og på hjertemedisinsk seksjon ved Haukeland.
- Hjerteinfarktene kan være tilfeldig
Per Lund-Johansen understreker at det bare er slagresultatet som er statistisk signifikant, hvilket betyr at det er vitenskapelig dokumentert at diltiazem faktisk gir mindre slagrisiko enn sammenligningsmedikamentene. Når det gjelder bivirkninger fant man ikke signifikante forskjeller mellom de to gruppene. - At det var en overhyppighet av hjerteinfarkt blant pasientene i diltiazem-gruppen kan være tilfeldig, understreker Bergensprofessoren, som i den norske styringsgruppen hadde med seg seksjonsoverlege Sverre Kjeldsen på hjertemedisinsk avdeling ved Ullevål sykehus og spesialist i allmennmedisin Jan Otto Syversen fra Moss. Professor Per Omvik på hjerteavdelingen ved Haukeland sykehus var medlem av studiens endepunktkomité som tok stilling til og klassifiserte harde endepunkter som alvorlig hjerte-/karsykdom og død. - Hvorfor fikk man færre slagtilfeller i diltiazemgruppen enn i kontrollgruppen? - Dette blir en ren spekulasjon, men det kan være at diltiazem forsinker åreforkalkningsprosessen eller reduserer risikoen for blodpropp. - Burde man ikke da også fått samme effekten i hjertekarene som i hjernekarene? - Det er riktig at dette resonnementet burde gitt færre tilfeller av hjerteinfarkt i stedet for noen flere, som jo ble resultatet i denne studien. Det er ingen enkel forklaring på disse forskjellene mellom hjertekar og hjernekar, svarer Lund-Johansen. - Hva kan være årsaken til den økte tendensen til hjerteinfakt i diltiazemgruppen? - Det er tidligere dokumentert at betablokkere, som ble benyttet i kontrollgruppen, får hvilepulsen ned og sparer hjertet for stresspåkjenninger. Det kan være denne effekten som slo ut i færre tilfeller av hjerteinfarkt i kontrollgruppen, svarer Per Lund-Johansen. Han understreker at pasientene i de to gruppene var like, og at dette gjør resultatene ekstra interessante: Begge hadde før behandlingen startet et gjennomsnittlig blodtrykk på 173/106. Kolesterolverdien var 6,4 mmol/l i begge gruppene, som hadde en gjennomsnittsalder på 60 år, og som besto av like mange kvinner og menn. Det var like stor andel av pasientene som tidligere hadde hatt hjerteinfarkt eller annen ischemisk hjertesykdom, hjerneslag og sukkersyke. Fant høyere overtrykk
I begge gruppene lyktes man å senke det diastoliske trykket til 87 mmHg. Pasientene i diltiazem-gruppen hadde imidlertid 3 mmHg høyere overtrykk enn i sammenligningsgruppen. - Burde ikke det noe høyere overtrykket snarere gitt flere tilfeller av hjerneslag enn i kontrollgruppen, ettersom høyt blodtrykk disponerer for slag? - Jo, men den observerte forskjellen i favør av diltiazem taler for at andre mekanismer enn den rene trykkeffekten kan spille en rolle. Man kan teoretisk tenke seg at diltiazem kan ha en gunstig effekt på blodplatene eller karendotelet - cellene på innsiden av årene, svarer Per Lund-Johansen, som skal legge frem resultatene fra NORDIL-studien (The Nordic Diltiazem Study) under medisinske fagkongresser i Vancouver og Amsterdam i løpet av sommeren. Detaljer fra studien vil bli publisert i et internasjonalt tidsskrift. Opphav:
Per Lund-Johansen understreker at det bare er slagresultatet som er statistisk signifikant, hvilket betyr at det er vitenskapelig dokumentert at diltiazem faktisk gir mindre slagrisiko enn sammenligningsmedikamentene. Når det gjelder bivirkninger fant man ikke signifikante forskjeller mellom de to gruppene. - At det var en overhyppighet av hjerteinfarkt blant pasientene i diltiazem-gruppen kan være tilfeldig, understreker Bergensprofessoren, som i den norske styringsgruppen hadde med seg seksjonsoverlege Sverre Kjeldsen på hjertemedisinsk avdeling ved Ullevål sykehus og spesialist i allmennmedisin Jan Otto Syversen fra Moss. Professor Per Omvik på hjerteavdelingen ved Haukeland sykehus var medlem av studiens endepunktkomité som tok stilling til og klassifiserte harde endepunkter som alvorlig hjerte-/karsykdom og død. - Hvorfor fikk man færre slagtilfeller i diltiazemgruppen enn i kontrollgruppen? - Dette blir en ren spekulasjon, men det kan være at diltiazem forsinker åreforkalkningsprosessen eller reduserer risikoen for blodpropp. - Burde man ikke da også fått samme effekten i hjertekarene som i hjernekarene? - Det er riktig at dette resonnementet burde gitt færre tilfeller av hjerteinfarkt i stedet for noen flere, som jo ble resultatet i denne studien. Det er ingen enkel forklaring på disse forskjellene mellom hjertekar og hjernekar, svarer Lund-Johansen. - Hva kan være årsaken til den økte tendensen til hjerteinfakt i diltiazemgruppen? - Det er tidligere dokumentert at betablokkere, som ble benyttet i kontrollgruppen, får hvilepulsen ned og sparer hjertet for stresspåkjenninger. Det kan være denne effekten som slo ut i færre tilfeller av hjerteinfarkt i kontrollgruppen, svarer Per Lund-Johansen. Han understreker at pasientene i de to gruppene var like, og at dette gjør resultatene ekstra interessante: Begge hadde før behandlingen startet et gjennomsnittlig blodtrykk på 173/106. Kolesterolverdien var 6,4 mmol/l i begge gruppene, som hadde en gjennomsnittsalder på 60 år, og som besto av like mange kvinner og menn. Det var like stor andel av pasientene som tidligere hadde hatt hjerteinfarkt eller annen ischemisk hjertesykdom, hjerneslag og sukkersyke. Fant høyere overtrykk
I begge gruppene lyktes man å senke det diastoliske trykket til 87 mmHg. Pasientene i diltiazem-gruppen hadde imidlertid 3 mmHg høyere overtrykk enn i sammenligningsgruppen. - Burde ikke det noe høyere overtrykket snarere gitt flere tilfeller av hjerneslag enn i kontrollgruppen, ettersom høyt blodtrykk disponerer for slag? - Jo, men den observerte forskjellen i favør av diltiazem taler for at andre mekanismer enn den rene trykkeffekten kan spille en rolle. Man kan teoretisk tenke seg at diltiazem kan ha en gunstig effekt på blodplatene eller karendotelet - cellene på innsiden av årene, svarer Per Lund-Johansen, som skal legge frem resultatene fra NORDIL-studien (The Nordic Diltiazem Study) under medisinske fagkongresser i Vancouver og Amsterdam i løpet av sommeren. Detaljer fra studien vil bli publisert i et internasjonalt tidsskrift. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Beslektede artikler: | - Påvirkes fosteret av blodtrykksbehandling? |
| - Blodpris mot blodtrykk |
Dagens Medisin 11/00
Kjell Arne Bakke
