Få opplever ubehag
Dårlig kontakt med gynekologen er forbundet med økt ubehag ved gynekologisk undersøkelse. Få kvinner angir imidlertid ubehag, og legens kjønn har ingen betydning.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Dette er blant svarene 798 danske kvinner ga etter å ha vært til poliklinisk behandling ved gynekologisk avdeling på Glostrup sykehus i Danmark.
Opplevd ubehag ved gynekologisk undersøkelse viste seg også å være forbundet med tidligere seksuelt overgrep, psykiske problemer og dårlig fungerende seksualliv.
- God tilbakemelding
Professor og overlege Berit Schei ved Kvinneklinikken på St. Olavs hospital er medforfatter av studien, som er publisert i Acta Obstet Gynecol Scand (2003 Nov;82(11):1030-6). Den danske undersøkelsen er en del av en større multisenterstudie der også norske pasienter er med. De norske funnene er under bearbeidelse. - Vi ser det samme mønsteret også hos de norske kvinnene som har vært med i undersøkelsen, sier Schei. Verre for yngre kvinner
Yngre kvinner opplever gynekologisk undersøkelse verre enn eldre. - De aller fleste kvinnene oppga imidlertid ikke ubehag forbundet med undersøkelsen. Det synes vi er en god tilbakemelding. De som hadde opplevd undersøkelsen som svært ubehagelig, utgjorde en veldig liten gruppe, kommenterer Schei. Bør spørre
Hun påpeker at spørsmålene er gitt til kvinner som er undersøkt på sykehus. Kan hende ville resultatene ha vært annerledes dersom undersøkelsen var gjort i allmennpraksis. - Vi tror det ikke er vanlig at gynekologer stiller spørsmål om hvordan kvinner forholder seg til en gyn-undersøkelse - og eventuelt hvorfor de forventer at det er ubehagelig. Det kan være greit at leger stiller slike spørsmål, særlig hos de unge. Dersom man spør om hun gruer seg og hun svarer bekreftende, spør gjerne hvorfor, sier Schei. Åpenhet
Hun har erfaring med at kvinner ofte er åpne om problemer som gjør det vanskelig å gå til gynekologisk undersøkelse. - Forventet du at flere hadde opplevd undersøkelsen som ubehagelig? - Jeg tror svarene reflekterer en positiv effekt av at gynekologispesialiteten er mye mindre mannsdominert nå enn tidligere. Trolig har flere kvinnelige kolleger bidratt til å bevisstgjøre mannlige gynekologer om hva som er viktig for at kvinnene skal oppleve minst mulig ubehag, mener Berit Schei. Ofte uoppfordret
Privatpraktiserende gynekolog Oskar Johan Skår i Oslo pleier ikke å spørre pasientene direkte om de gruer seg for undersøkelsen. - Opplysningen kommer ofte uoppfordret: «Dette er det verste jeg vet, nest etter tannlegen.» Det er viktig at pasientene møtes på en åpen måte slik at de ikke vegrer seg for å ta opp vanskelige temaer, men samtidig uten å være påtrengende. Dette er en balansegang, sier Skår. - Får jeg inntrykk av at ubehaget ved undersøkelsen ikke stikker så dypt, ser jeg ingen grunn til å gyve løs med påtrengende spørsmål. I motsatt fall spør jeg om det er en spesiell grunn til at hun synes dette er veldig ubehagelig. Iblant kommer det frem at grunnen er tidligere traumatiske opplevelser, og da snakker vi om hvordan vi kan få gjort undersøkelsen minst mulig vanskelig. Jeg gjør det klart at det er kvinnen som bestemmer hele veien, og at hvis hun på noe punkt i undersøkelsen ønsker å ta en pause eller å avslutte, skal hun si fra. Kvinnelig assistent
Skår tror at legens kjønn ikke er så vesentlig. - Jeg har faktisk noen pasienter som sier at de aldri kunne tenke seg å gå til en kvinnelig gynekolog, men de som velger kvinnelig lege, ser jo ikke jeg. For de aller fleste tror jeg kjønnet er uvesentlig. Det viktige er at de blir møtt på en skikkelig måte. Jeg har for eksempel alltid en kvinnelig assistent til stede under undersøkelsen, sier Oskar Johan Skår. Opphav:
Professor og overlege Berit Schei ved Kvinneklinikken på St. Olavs hospital er medforfatter av studien, som er publisert i Acta Obstet Gynecol Scand (2003 Nov;82(11):1030-6). Den danske undersøkelsen er en del av en større multisenterstudie der også norske pasienter er med. De norske funnene er under bearbeidelse. - Vi ser det samme mønsteret også hos de norske kvinnene som har vært med i undersøkelsen, sier Schei. Verre for yngre kvinner
Yngre kvinner opplever gynekologisk undersøkelse verre enn eldre. - De aller fleste kvinnene oppga imidlertid ikke ubehag forbundet med undersøkelsen. Det synes vi er en god tilbakemelding. De som hadde opplevd undersøkelsen som svært ubehagelig, utgjorde en veldig liten gruppe, kommenterer Schei. Bør spørre
Hun påpeker at spørsmålene er gitt til kvinner som er undersøkt på sykehus. Kan hende ville resultatene ha vært annerledes dersom undersøkelsen var gjort i allmennpraksis. - Vi tror det ikke er vanlig at gynekologer stiller spørsmål om hvordan kvinner forholder seg til en gyn-undersøkelse - og eventuelt hvorfor de forventer at det er ubehagelig. Det kan være greit at leger stiller slike spørsmål, særlig hos de unge. Dersom man spør om hun gruer seg og hun svarer bekreftende, spør gjerne hvorfor, sier Schei. Åpenhet
Hun har erfaring med at kvinner ofte er åpne om problemer som gjør det vanskelig å gå til gynekologisk undersøkelse. - Forventet du at flere hadde opplevd undersøkelsen som ubehagelig? - Jeg tror svarene reflekterer en positiv effekt av at gynekologispesialiteten er mye mindre mannsdominert nå enn tidligere. Trolig har flere kvinnelige kolleger bidratt til å bevisstgjøre mannlige gynekologer om hva som er viktig for at kvinnene skal oppleve minst mulig ubehag, mener Berit Schei. Ofte uoppfordret
Privatpraktiserende gynekolog Oskar Johan Skår i Oslo pleier ikke å spørre pasientene direkte om de gruer seg for undersøkelsen. - Opplysningen kommer ofte uoppfordret: «Dette er det verste jeg vet, nest etter tannlegen.» Det er viktig at pasientene møtes på en åpen måte slik at de ikke vegrer seg for å ta opp vanskelige temaer, men samtidig uten å være påtrengende. Dette er en balansegang, sier Skår. - Får jeg inntrykk av at ubehaget ved undersøkelsen ikke stikker så dypt, ser jeg ingen grunn til å gyve løs med påtrengende spørsmål. I motsatt fall spør jeg om det er en spesiell grunn til at hun synes dette er veldig ubehagelig. Iblant kommer det frem at grunnen er tidligere traumatiske opplevelser, og da snakker vi om hvordan vi kan få gjort undersøkelsen minst mulig vanskelig. Jeg gjør det klart at det er kvinnen som bestemmer hele veien, og at hvis hun på noe punkt i undersøkelsen ønsker å ta en pause eller å avslutte, skal hun si fra. Kvinnelig assistent
Skår tror at legens kjønn ikke er så vesentlig. - Jeg har faktisk noen pasienter som sier at de aldri kunne tenke seg å gå til en kvinnelig gynekolog, men de som velger kvinnelig lege, ser jo ikke jeg. For de aller fleste tror jeg kjønnet er uvesentlig. Det viktige er at de blir møtt på en skikkelig måte. Jeg har for eksempel alltid en kvinnelig assistent til stede under undersøkelsen, sier Oskar Johan Skår. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Gode råd ved gynekologisk undersøkelse Overlege Berit Schei ved Kvinneklinikken, St. Olavs hospital, har følgende råd til leger som foretar gyne-kologiske undersøkelser: - Legg vekt på å etablere god kontakt. - Spør om hun gruer seg til undersøkelsen og spør eventuelt om hvorfor. - Når pasienten er tydelig engstelig, si at du ser hun er nervøs. - Informer og forklar hva som skjer, også underveis i undersøkelsen. Det gir kvinnen kontroll. - La kvinnen kle av seg på en avskjermet plass. - Gi henne et klede til å ha mellom bena når hun legger seg i stolen. - Sørg for at spekel og andre instrumenter holder kroppstemperatur. |
Kvinnehelsebilag, Dagens Medisin 03/04
Lisbeth Nilsen
