Etiske utfordringer for Stortinget
Før påske får sosialkomiteen på Stortinget et tungt og viktig dokument i fanget. De skal evaluere bioteknologiloven. Flere politikere har allerede tjuvstartet.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Tjuvstarterne var til stede under Sosialistisk Venstrepartis seminar om de helsepolitiske spørsmålene tirsdag.
Sosial- og helsedepartementet har hatt saken ute på høring og bedt om innspill i forbindelse med endring i loven om medisinsk bruk av bioteknologi. Sosialkomiteen skal etter planen få saken i løpet av mars, og Stortinget får forelagt en odelstingsproposisjon i juni.
Befruktede egg
Spørsmålene om blant annet terapeutisk kloning skal diskuteres av politikerne fordi ny forskning har vist at humane stamceller kan ha et betydelig potensial i bruk av medisinsk forskning og behandling. Stamcellene kan hentes fra ulike kilder, blant annet fra befruktede egg og embryoner fremstilt ved terapeutisk kloning. I dag er det ikke lov i Norge å forske på befruktede egg. Nettopp dette blir en avgjørende og viktig problemstilling for politikerne. Stamceller
I helsedepartementets høringsnotat foreslår departementet å opprettholde forbudet mot forskning på befruktede egg. Det presiseres at dette forbudet også skal gjelde forskning på cellelinjer som er etablert ut fra celler hentet fra befruktede egg. Departementet vil prioritere forskning på stamceller fra fødte individer. Tvilt seg frem til et svar
I panelet under SVs seminar deltok blant annet Reidun Førde og Torleiv Ole Rognum. De to satt sammen i en arbeidsgruppe nedsatt av Sosial- og helsedepartementet, og skulle komme frem til en anbefaling om hvordan man skulle forholde seg til bruken av stamceller fra aborterte fostre og befruktede egg. Reidun Førde, som leder Rådet for legeetikk, la ikke vekt på at hun hadde tvilt seg frem til et svar i saken, men at hun nå vil anbefale for politikerne å si ja til å forske på befruktede egg. Viktige argumenter for Førde er blant annet signaler fra forskere om hvor viktig det er å utnytte denne muligheten, men også at de befruktede eggene allerede er tilgjengelige, og at de innebærer et stort potensiale for å redde liv. En viktig debatt
Førdes kollega, tidligere leder av bioteknologinemda, professor Torleiv Ole Rognum, har landet på det andre standpunktet. Han vil ikke anbefale forskning på befruktede egg. Viktige argumenter for ham er blant annet at bruk av befruktede egg som opphav til stamceller i medisinen ikke forsvares med en henvisning til at de overtallige eggene fra in vitro-fertilisering ville bli ødelagt uansett. Motstanderne mener også at befruktede egg er menneskelige, biologiske liv i en tidlig fase. Argumentet er at menneskeverdet må fastholdes som en selvstendig verdi eller egenverdi, uavhengig av utviklingsstadium.
Britisk ja til human kloning Britiske forskere har fått endelig klarsignal for begrenset human kloning. Et utvalg, nedsatt av Overhuset, publiserte i forrige uke sin rapport om stamcelleforskning. Utvalget bifaller forskning på embryonale stamceller når hensikten er å utvikle ny behandling for sykdommer. Også terapeutisk kloning får støtte; den omfatter kloning av embryo som er inntil 14 dager gamle, skriver New Scientist. Komiteen tror kloning av tidlige embryo er mest sannsynlig som et forskningsverktøy for å forstå adulte stamceller og hvordan de kan manipuleres. - Det er klare vitenskapelige grunner til å fortsette forskning på embryonale stamceller (ES). Slik kan det terapeutiske potensialet til adulte stamceller realiseres. Det er også sannsynlig at noen terapier må bruke ES-celler, heter det i rapporten. Opphav:
Spørsmålene om blant annet terapeutisk kloning skal diskuteres av politikerne fordi ny forskning har vist at humane stamceller kan ha et betydelig potensial i bruk av medisinsk forskning og behandling. Stamcellene kan hentes fra ulike kilder, blant annet fra befruktede egg og embryoner fremstilt ved terapeutisk kloning. I dag er det ikke lov i Norge å forske på befruktede egg. Nettopp dette blir en avgjørende og viktig problemstilling for politikerne. Stamceller
I helsedepartementets høringsnotat foreslår departementet å opprettholde forbudet mot forskning på befruktede egg. Det presiseres at dette forbudet også skal gjelde forskning på cellelinjer som er etablert ut fra celler hentet fra befruktede egg. Departementet vil prioritere forskning på stamceller fra fødte individer. Tvilt seg frem til et svar
I panelet under SVs seminar deltok blant annet Reidun Førde og Torleiv Ole Rognum. De to satt sammen i en arbeidsgruppe nedsatt av Sosial- og helsedepartementet, og skulle komme frem til en anbefaling om hvordan man skulle forholde seg til bruken av stamceller fra aborterte fostre og befruktede egg. Reidun Førde, som leder Rådet for legeetikk, la ikke vekt på at hun hadde tvilt seg frem til et svar i saken, men at hun nå vil anbefale for politikerne å si ja til å forske på befruktede egg. Viktige argumenter for Førde er blant annet signaler fra forskere om hvor viktig det er å utnytte denne muligheten, men også at de befruktede eggene allerede er tilgjengelige, og at de innebærer et stort potensiale for å redde liv. En viktig debatt
Førdes kollega, tidligere leder av bioteknologinemda, professor Torleiv Ole Rognum, har landet på det andre standpunktet. Han vil ikke anbefale forskning på befruktede egg. Viktige argumenter for ham er blant annet at bruk av befruktede egg som opphav til stamceller i medisinen ikke forsvares med en henvisning til at de overtallige eggene fra in vitro-fertilisering ville bli ødelagt uansett. Motstanderne mener også at befruktede egg er menneskelige, biologiske liv i en tidlig fase. Argumentet er at menneskeverdet må fastholdes som en selvstendig verdi eller egenverdi, uavhengig av utviklingsstadium.
Britisk ja til human kloning Britiske forskere har fått endelig klarsignal for begrenset human kloning. Et utvalg, nedsatt av Overhuset, publiserte i forrige uke sin rapport om stamcelleforskning. Utvalget bifaller forskning på embryonale stamceller når hensikten er å utvikle ny behandling for sykdommer. Også terapeutisk kloning får støtte; den omfatter kloning av embryo som er inntil 14 dager gamle, skriver New Scientist. Komiteen tror kloning av tidlige embryo er mest sannsynlig som et forskningsverktøy for å forstå adulte stamceller og hvordan de kan manipuleres. - Det er klare vitenskapelige grunner til å fortsette forskning på embryonale stamceller (ES). Slik kan det terapeutiske potensialet til adulte stamceller realiseres. Det er også sannsynlig at noen terapier må bruke ES-celler, heter det i rapporten. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 05/02
Tine Dommerud
