Et fett med hjerte-/lungemaskin ved kransarteriekirurgi

Dette kommer frem i doktoravhandlingen (1) til sykepleier Lars Mathisen fra Thoraxkirurgisk avdeling og Intervensjonssenteret ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.
Mathiesen disputerer over temaet i neste uke.
Fant ingen forskjell
Det har vært reist kritikk mot sykehussentre som har prøvd å droppe hjerte-/lungemaskin ved denne typen åpen hjertekirurgi. Nå viser altså Mathisens resultater at det er et fett om man tar i bruk denne maskinen, som under operasjonen overtar hjertets og lungenes funksjon.
– Vi lurte på om det gikk bedre med de pasientene som ikke fikk hjelp av en slik maskin under operasjonen, men vi fant altså ingen forskjell ved bruk av de to metodene, sier doktoranden til Dagens Medisin.
Flest operasjoner med maskinstøtte
I Norge blir det årlig utført cirka 3000 åpne kransarterieoperasjoner for å bedre blodforsyningen til selve hjertet. I 2007 ble 20 av 3048 slike inngrep gjennomført uten bruk av hjerte-/lungemaskin (2).
Vanligvis tar man i bruk hjerte-/lungemaskin slik at kirurgen kan sy i et hjerte som ikke beveger seg. Mathisen og hans medarbeidere ønsket å finne ut om ny operasjonsteknikk – uten bruk av en slik maskin – kunne gi like godt resultat, og hvorvidt pasientene ble raskere friske.
Forskerne fulgte 120 pasienter det første året etter at de fikk utbedret en eller flere kransarterier. Halvparten ble operert henholdsvis med og uten hjelp av en hjerte-/lungemaskin.
Rett før jul fikk Mathisen publisert den siste artikkelen (3), som ligger til grunn for avhandlingen (4,5,6).
Fant sammenlignbare resultater
Forskningsgruppen sammenlignet de to operasjonsmetodene med hvordan pasientene selv vurderte sin livskvalitet og helse, som forskerne også så i sammenheng med pasientens hjerte- og hjernefunksjon. Pasientene ble spurt om hvordan de opplevde det første året etter operasjonen, blant annet når det gjelder opplevelsen av angina (hjertekrampe), sin fysiske, psykiske og sosiale kapasitet samt hvordan de rent generelt var tilfreds med livet.
– Det tekniske operasjonsresultatet var sammenlignbart ved de to metodene. Vi fant heller ingen betydningsfulle forskjeller i hvordan pasientene i de to gruppene opplevde resultatet av operasjonen. Pasientene i begge gruppene fikk bedret sin helse fra før operasjonen, og de oppnådde en helse på nivå med den øvrige befolkningen, sier Mathiesen, som forteller at resultatene er justert for kjønn og alder.
Helsegevinsten varierte
Det viste seg også at helsegevinsten varierte fra pasient til pasient, og at det å lindre hjertekrampe og å bedre hjertets arbeidskapasitet, har ulik betydning for den enkeltes helse.
Mathisen mener at studien også reiser spørsmål ved hvorvidt sykdomsforandringer i hjernens blodforsyning før operasjonen kan forutsi graden av fysisk helsegevinst etter kirurgi.
– Avhandlingen bidrar som helhet til å forstå mer av grunnlaget for ulike pasienterfaringer etter kransarteriekirurgi. Studien har derfor betydning for hvordan helsepersonell snakker med pasienter om forventninger og resultat av inngrepet, fremholder sykepleieren.
Pasientens opplevelse
Etter hans syn understreker funnene også hvor viktig det er å innhente pasientenes opplevelse når man evaluerer nye behandlingsmetoder.
– Det sies at helse og livskvalitet ikke bare henger sammen med hvordan man har det, men også med hvordan man tar det. Studien ga anledning til å undersøke om dette stemmer med konkrete pasienterfaringer og styrket teorien om at opplevelsen av helse og livskvalitet gjensidig påvirker hverandre, sier doktorranden.
Lars Mathisen forsvarer avhandlingen sin under en disputas på Rikshospitalet onsdag den 20. januar.

REFERANSER:
1) "Patient-reported outcomes after on-pump and off-pump coronary artery bypass surgery", avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor) ved Institutt for sykehusmedisin, Medisinsk fakultet, Universitetet I Oslo, januar 2010.

2) Heart surgery in Norway 2008. Rapport fra Norsk Thoraxkirurgisk Forening.

Publikasjoner som ligger til grunn for Mathisens doktoravhandling:
3) Mathisen L, Lingaas PS, Andersen MH, Hol PK, Fredriksen PM, Sundet K, Rokne B, Wahl AK, Fosse E. Changes in cardiac and cognitive function and self-reported outcomes at one year after coronary artery bypass grafting. J Thorac Cardiovasc Surg. 2009 Dec 15. [Epub ahead of print]

4) Mathisen L, Andersen MH, Veenstra M, Wahl AK, Hanestad BR, Fosse E. Quality of life can both influence and be an outcome of general health perceptions after heart surgery. Health Qual Life Outcomes. 2007 May 24;5:27.

5) Mathisen L, Andersen MH, Hol PK, Tennøe B, Lund C, Russell D, Lundblad R, Halvorsen S, Wahl AK, Hanestad BR, Fosse E. Preoperative cerebral ischemic lesions predict physical health status after on-pump coronary artery bypass surgery. J Thorac Cardiovasc Surg. 2005 Dec;130(6):1691-7.

6) Mathisen L, Andersen MH, Hol PK, Lingaas PS, Lundblad R, Rein KA, Tønnessen TI, Mørk BE, Svennevig JL, Wahl AK, Hanestad BR, Fosse E. Patient-reported outcome after randomization to on-pump versus off-pump coronary artery surgery. Ann Thorac Surg. 2005 May;79(5):1584-9.