Rådet om å spise mindre og bevege seg mer er utdatert
For å forhindre at fedmeepidemien også rammer fremtidige generasjoner, trenger vi større samfunnsendringer. Allmennleger må ta sin del av ansvaret for å forebygge jojo-slanking og håndtere fedme blant sine pasienter
NAEEM ZAHID SKRIVER i Dagens Medisin 11. september at bruk av digitale terapier vil være avgjørende for å få bukt med fedmeproblemene i Norge. Det er jeg helt enig i. Fremskrittene innen kunstig intelligens og digitale verktøy gir flere muligheter innen utredning og behandling av overvekt og fedme. Mer bruk av kvalitetssikrede digitale verktøy vil gi gevinster i form av både kvalitet og effektivitet i helsevesenet og også gjøre oppfølgingen mer tilgjengelig for pasientene, uansett hvor de bor eller størrelsen på lommeboka.
Kostbare fedmeoperasjoner og langvarig medikamentell behandling er forbundet med høy risiko for komplikasjoner og mange bivirkninger.
Overvekt og fedme er komplekse og multifaktorielle tilstander, men konsekvensene er tydelige: Det gir økt risiko for hjertesykdom, diabetes og kreft. Risikoen for psykiske lidelser er også høyere, og det kan føre til dårligere livskvalitet og en lavere følelse av velvære.
FLERE PERSPEKTIVER. Et så komplekst problem har ikke én enkelt løsning. I stedet må vi innta flere perspektiver på fedme. For å forhindre at fedmeepidemien også rammer fremtidige generasjoner, trenger vi større samfunnsendringer og allmennleger må ta sin del av ansvaret for å forebygge jojo-slanking og håndtere fedme blant sine pasienter.
Fedmeoperasjoner og medisiner blir ofte lansert som en “løsning” på problemet for den med sykelig overvekt, men disse behandlingene betyr ikke automatisk at pasientene endrer på kostholdet sitt eller tar tak i de bakenforliggende årsakene til overvekt. Tvert imot er kostbare fedmeoperasjoner og langvarig medikamentell behandling forbundet med høy risiko for komplikasjoner og mange bivirkninger.
LIVSSTILSENDRING. Derimot viser forskning at livsstilsendringer, for eksempel i form av en "middelhavsdiett", at risikoen for hjerte- og karsykdommer reduseres med 24 prosent og dødeligheten med 23 prosent. Helt uten risikoer og bivirkninger.
Men hva kan fastlegene, som er førstelinjetjenesten mot denne pasientgruppen, faktisk gjøre? Jeg mener vi må finne nye måter å håndtere fedme blant våre pasienter.
FØLSOMT. La oss være ærlige: det kan være vanskelig å ta opp overvekt som tema, eller som en mulig årsak, overfor en pasient som er inne for det de tenker er et urelatert problem. Vil pasienten bli fornærmet? Har vi nok tid til denne samtalen?
For meg er svaret tydelig. Vi må tåle at pasienten kan bli fornærmet. Og vi må ta oss tid. Som medisinsk fagpersonell har vi en viktig stemme og et ansvar for å snakke med pasientene om gode livsstilsvaner.
Det mener også Helsedirektoratet, som har innført en ny tariff for fastleger. Taksten Livsstilsintervensjon slår sammen tidligere grønn resept og røyketakst. De viser til forskning som viser til at en "minimal intervensjon" fra fastlegen, kan føre til viktige livsstilsendringer for pasienten.
LANGSIKTIGHET. Det neste steget er å se på hvordan vi kan motivere pasientene til å skape bærekraftige endringer i deres helseatferd, ikke en midlertidig diett, men en livsstil de både kan trives med, og opprettholde over tid.
En demotiverende statistikk fra USA antyder at bare 5 prosent av slankere holder vekten etter 5 år.
Det er derfor viktig at vi som leger bidrar til å snakke opp langsiktige livsstilsendringer i stedet for kortsiktige «trend-dietter» der pasientene gjerne ender med å gå tilbake til startvekten eller legge på seg mer.
UNIK POSISJON. Vi må tenke helhetlig og langsiktig og bruke alle verktøyene vi har i verktøykassen vår. Behandling av kroniske sykdommer, slik som fedme, krever tett oppfølging gjennom gjentatte avtaler og en sømløs, samlet behandling.
Pasienter med fedme har ofte en blanding av komorbiditeter, genetisk sårbarhet og miljøfaktorer som påvirker vektproblemene. Som allmennleger i primærhelsetjenesten er vi i en unik posisjon til å få innsikt i de bakenforliggende årsakene og behandle både disse og fedmen parallelt.
Den beste tilnærmingen til dette er å bygge opp under livsstilsendringer som fremmer minimalt bearbeidet mat, daglig bevegelse, prioritering av søvn, stressmestring og sunne relasjoner.
DIGITALT. En ny rapport fra Kry «Obesity care and the promise of digital health» utforsker hvordan vi kan optimalisere fedmeomsorgen med digitale verktøy som videosamtaler, apper, kommunikasjonsverktøy og kunstig intelligens.
I rapporten skisseres det også hvordan slike verktøy kan gi pasientene våre ferdighetene de trenger for å implementere en langsiktig atferdsendring og forbedre egen helseatferd. Samt hvilken effekt digital helse kan ha for å fjerne barrierer og øke tilgangen på behandling, samt fremme engasjement og etterlevelse..
«Selv om Norge har flere leger per 1000 innbyggere enn de fleste EU-land, er den ujevne geografiske fordelingen av fastleger og legemangel i enkelte områder et problem», heter det i en EU-rapport fra 2021 om helsetilstanden i Norge.
Jeg tror digitale helseverktøy kan bidra til å bryte ned den geografiske barrieren for å få god helsehjelp for overvekt og fedme og også gjøre behandlingen tilgjengelig for alle, uansett størrelsen på lommeboka.
Som helsepersonell i primærhelsetjenesten kan vi gjøre mer for å unngå at våre pasienter ender med jojo-slanking som eneste tilgjengelige «behandling» for kronisk fedme.
INNOVASJON. Vi må ta som utgangspunkt at pasientene våre ønsker å
investere i egen helse og fremtid. Vi i primærhelsetjenesten må engasjere oss i
dem og støtte opp under dem for at de skal klare å endre livsstil og får en
sunn atferd som kan bedre helsen deres.
Hvordan vi gjør dette, må vurderes på nytt. Rådet om å spise mindre og bevege seg mer er utdatert.
Vi må bruke innovasjon og utforske nye tilnærminger som kan gjøre prosessen mer tilgjengelig for folk i en travel hverdag, gjennom minimale intervensjoner, digitale konsultasjoner, personlig tilpasset innhold, apper og gruppekonsultasjoner.
Bare slik vil vi klare å hjelpe flere pasienter til å leve gode, sunne liv og samtidig redusere presset på helseapparatet – nå og i fremtiden.
Charlotte Salter er overlege for livsstilsmedisin i Kry. Utover dette er det ikke oppgitt noen interessekonflikter.
