PRIORITERES: Det er positivt at helseministeren sier at feltet psykisk helse må prioriteres og legger vekt på at hele behandlingsforløpet til pasientene sikres, sier president Håkon Kongsrud Skard i Psykologforeningen.  Foto: Psykologforeningen

PRIORITERES: Det er positivt at helseministeren sier at feltet psykisk helse må prioriteres og legger vekt på at hele behandlingsforløpet til pasientene sikres, sier president Håkon Kongsrud Skard i Psykologforeningen. 

Foto: Psykologforeningen

Reaksjoner på sykehustalen: – Klar marsjordre om å spare inn andre steder enn psykisk helse

– Helseministen la blant annet vekt på at fagfolk er livsnerven i en felles helsetjeneste i talen sin, sier Håkon Kongsrud Skard, president i Psykologforeningen. 

Publisert

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) holdt den årlige sykehustalen på St. Olavs hospital i Trondheim tirsdag.

I talen slo hun fast at sykehusene må stramme inn økonomien i 2023 for å håndtere økte priser og lønninger. 

– Helseforetakene har i dag fått en klar marsjordre om å spare inn andre steder enn i psykisk helse og rus. Det er positivt at helseministeren sier at feltet psykisk helse må prioriteres og legger vekt på at hele behandlingsforløpet til pasientene sikres, sier Psykologforeningens president, Håkon Kongsrud Skard, til Dagens Medisin.

Krever nyskapning av helsetjenestene

I talen ba Kjerkol de regionale helseforetakene om å gjennomgå rapporteringskravene i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, slik at fagfolkene skal bruke mer av tiden sin på pasientene og mindre tid på unødvendig rapportering. 

– Helseministeren la blant annet vekt på at fagfolk er livsnerven i en felles helsetjeneste i talen sin. Hun uttalte at det er krevende å skaffe nok fagfolk, og at det er viktig at helsepersonell får tid og rom til å gjøre jobben sin.

Psykologforeningen vil bistå myndighetene i diskusjoner om hvordan kompetanse kan utnyttes best mulig, og hvilke arbeidsforhold som gjør at fagfolk skal trives i tjenestene og sikre pasientene god faglig behandling, sier Skard. 

– Samhandling ble også tatt opp i sykehustalen. Psykologforeningen mener noen av løsningene på utfordringene i helsevesenet er bedre samhandling mellom sykehus, kommuner og andre tjenester for å få flere pasienter tilbake på jobb og skole. 

Når sykehusene må prioritere tøffere, blir samhandlingen med primærhelsetjenestene desto viktigere, understreker foreningslederen.   

– Krevende tider krever nyskaping av helsetjenestene. Det forutsetter en sterkere tverrfaglig primærhelsetjeneste og bedre samhandling mellom alle tjenester og arenaer som bidrar til at pasienten får det bedre. 

– Forsøk på skjerming er ikke nok

– I dagens sykehustale ber helseminister Kjerkol sykehusene forsøke å skjerme tilbudet innen psykisk helsevern, et av hennes prioriterte felt i året som kommer, påpeker Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse. 

For å omsette gode intensjoner til en praktisk virkelighet trenger man en felles virkelighetsforståelse av dagens situasjon i psykisk helsevern, som innebærer mer enn passiv satsing, mener Gundersen.

– Da vil ikke et forsøk på skjerming være nok. Innholdet i tjenestene holder verken høy nok kvalitet eller tilgjengelighet, og må også videreutvikles. Ledelse handler om prioritering, samhandling og verdigrunnlaget vi legger til grunn. 

Økt bemanning og heltidskultur

– Helseministeren kommer med gode signaler om økt bemanning, heltidskultur og innstramming i bruken av bemanningsbyråer, uttaler nestleder i Fagforbundet, Odd Haldgeir Larsen, i en pressemelding. 

– Det gis klare signaler om at de ansatte er helsetjenestens viktigste ressurs og at det nå skal arbeides med å beholde, rekruttere og utdanne helsepersonellet som arbeider i helsesektoren, sier Larsen. 

Nestlederen sier at det også blir svært viktig at regjeringen krever at antall lærlinger i helsefagarbeiderfaget i sykehusene skal økes sammenlignet med 2022. 

– Fagforbundet er fornøyde med at helseministeren understreker at sykehusene skal fortsette å forsterke arbeidet med å utvikle heltidskultur. 

Fagforbundet mener at en av de største utfordringene for fremtidens offentlige helsetjeneste er tilgang på tilstrekkelige ressurser. Dette gjelder både økonomiske, men ikke minst nok bemanning.

– Vi forventer at Ap/Sp-regjeringen gjennomfører løftet fra Hurdalsplattformen om å gi mer penger til sykehusene. Det må også sikres nok bemanning, og vi må ha kompetansehevende tiltak som kan sikre en bedre oppgavefordeling, sier Larsen i meldingen.

– Helseministeren spiller høyt spill

Lill Sverresdatter Larsen, leder i Sykepleierforbundet, sier til Dagens Medisin at det er bra at helseministeren ber sykehusene om en nasjonal oversikt over behovet fremover for spesialsykepleiere og jordmødre.

– Det har både vi og Riksrevisjonen lenge etterlyst, og vi er spent på hvordan dette vil gjennomføres i praksis. Norsk Sykepleierforbund mener spesialistgodkjenning til spesialsykepleierne er et godt verktøy for å gi denne oversikten.

Det har vært klart siden statsbudsjettet ble lagt frem at sykehusene kom til å få veldig stramme budsjetter, i en allerede krevende situasjon, påpeker forbundslederen. 

– Kjerkols sykehustale gjenspeiler den situasjonen og er sånn sett som forventet. Men, det var mye nevnt om å rekruttere og beholde fagfolkene våre. Men hva med tiltakene for å holde på dem? spør hun. 

– Å snakke om at vi skal satse på vår felles helsetjeneste i samme åndedrag som at sykehusene skal prioritere bort og ned, det gir rett og slett liten mening. 

Sykehusene erfarer økende rekrutteringsproblemer, et problem som tidligere var «forbeholdt» kommunene, sier Larsen. 

– Det er nå en reell fare for at flere sykepleiere vil gå over til bemanningsbyrå eller forlate yrket. Helseministeren spiller høyt spill.  

– Det er galskap

KrF-leder Olaug Bollestad mener det er «oppsiktsvekkende» at Kjerkol ber sykehusene se på hva de skal gjøre mindre av.

– Situasjonen i helsevesenet er i ferd med å bli kritisk. Ventetiden øker, store IKT-prosjekter forsinker behandling hos mange, og jeg møter mange som kjenner på en økende uro. Etter å ha hørt Kjerkols tale er jeg ikke beroliget, tvert imot, sier Bollestad til NTB. 

Hun mener også det er kritikkverdig at regjeringen bare har som mål at ventetidene ikke skal øke.

– Altfor mange venter for lenge på behandling allerede, sier hun.

SVs helsepolitiske talsperson, Marian Hussein, mener helseministeren kommer med tomme løfter.

– Vi kan ikke ha verdens beste helsevesen, hvis det er umulig å stå i jobb der, sier Hussein til NTB. 

Hussein tror på Kjerkols intensjon om å styrke bemanningen ved sykehusene, men legger til: – Det er galskap av Kjerkol å ha så stor tiltro til helseforetakene når Riksrevisjonen allerede i 2019 fastslo at helseforetakene ikke legger godt nok til rette for å skape en heltidskultur og beholde helsepersonell. 

– Gjennomganger av ting vi allerede vet

Det er flere gode signaler i sykehustalen, mener Rødts representant i helse- og omsorgskomiteen Seher Aydar. 

– Men Kjerkol møter kriser med å be om gjennomganger av ting vi allerede vet mye om. Det brenner i sykehusene - vi trenger faktiske endringer, sier Aydar til Dagens Medisin. 

Hun forklarer at det hjelper lite å si til utslitte helsearbeidere, som har vært i unntakstilstand i tre år, at det kommer mer utredning.

– Nå må gjøre noe som merkes for å holde på folka våre; vi må kutte i unødvendig rapportering og styrke grunnbemanninga. Belastningen må ned. 

Aydar sier at Kjerkol kutter i økonomien til sykehusene, men sier lite om hvordan sykehusene skal prioritere.

– Da er jeg redd både fødsel og psykisk helse blir salderingsposter igjen – det ligger i finansieringsmodellen. I fjor løftet Kjerkol også psykisk helse som jobb nummer én, men da helseforetakene svarte med kutt, gjorde hun ikke noe for å bremse dem.  

Powered by Labrador CMS