Ber om kritisk gjennomgang av behovet for innleid arbeidskraft

I talen slår hun fast at sykehusene må stramme inn økonomien i 2023 for å håndtere økte priser og lønninger. Det betyr at større investeringsprosjekter og vedlikehold kan måtte utsettes.

I tillegg ber regjeringen helseregionene om å kartlegge variasjon i bruken av laboratorie- og røntgentjenester og sette i verk tiltak for å redusere overforbruk av disse tjenestene.

– De skal også revurdere og se på hvilke behandlingsmetoder som kan utfases. Den dyreste og mest risikable behandlingen er den med dårlig effekt.

Krevende i nord

Helse Nord står i en særlig krevende situasjon der de over lang tid har hatt en drift som ikke har vært tilpasset de økonomiske rammene, sa helseministeren.

– I foretaksmøtet med Helse Nord har jeg gitt et eget oppdrag om at de skal se på funksjon- og oppgavedeling for å sikre en bærekraftig drift og sterkere fagmiljøer.

Det er avgjørende at økonomien kommer under kontroll, sa Kjerkol.

– Vi vet at dette blir en krevende oppgave for våre folk i nord, men det er ingen veg utenom. Selv om situasjonen oppleves krevende flere plasser må vi huske på alt det gode arbeidet som gjøres. Vi er en stor sektor som også har muligheter til endring og til å fortsatt invareta pasientene på en god måte.

Les også: Dypt bekymret for sykehusenes økonomiske situasjon

Gjennomgang av fødetilbudet 

Helseministeren kommer kritikerne delvis i møte og ber sykehusene se på finansieringen av fødselsomsorgen.

– Fordi det har kommet kritikk fra faglig hold, vil jeg be sykehusene se på finansieringen av den spesialiserte fødselsomsorgen for å sikre at inntekts- og budsjettmodeller understøtter tjenesten på ønsket måte, sa Kjerkol. 

I dag får fødeavdelinger penger etter hvor mange fødsler de har. Kompliserte fødsler med inngrep som keisersnitt gir mer penger enn såkalt naturlig fødsel uten inngrep.

Organisasjoner som Barselopprøret og Jordmorforbundet har i lengre tid kritisert denne ordningen. De mener at konsekvensen er at føde- og barselavdelinger ofte må kutte i budsjettene.

Kjerkol peker også på at regjeringen har økt bevilgningene til utdanning av spesialsykepleiere og jordmødre.

Mer tid til pasientene

– Psykisk helse er en prioritet for regjeringen. Jeg ber sykehusene forsøke å skjerme tilbudet innen psykisk helsevern, uttaler Kjerkol i en pressemelding. 

Samtidig må helseforetakene se på bedre måter å drive tjenesten på, og dette omfatter også psykisk helsevern. 

– Vi ønsker at fagfolkene skal bruke mer av tiden sin på pasientene og mindre tid på unødvendig rapportering. Derfor ber jeg de regionale helseforetakene om å gjennomgå rapporteringskravene i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. 

Målet er mindre rapportering for behandlere og klinikere, og at rapporteringen oppleves som nyttig for arbeidet med pasientsikkerhet, forskning og kvalitets- og tjenesteutvikling. Dette vil også tjene pasientene.

– Må bli mindre avhengig av bemanningsbyråer