Egne regler for innleie i helsesektoren
Forbudet mot innleie er omstridt. I helsesektoren gjelder egne særregler for innleie.
REGJERINGEN HAR IVERKSATT en rekke innstrammingstiltak for å hindre uryddige arbeidsforhold, spesielt i bygg- og anleggssektoren. Restriksjonene rammer adgangen til å dekke midlertidige behov for arbeidskraft, som sesongarbeid og produksjonstopper, via bemanningsbransjen (vikarbyråer). Det er særlig i to tilfeller det er praktisk med innleie. Den ene er ved arbeid av midlertidig karakter, og den andre er ved behov for vikarer. Regjeringens mål er at flest mulig skal ha faste stillinger hos den som yter tjenesten.
Innleiereglene som kom i vår er omstridte. Noen berørte virksomheter har allerede varslet at de vil prøve forbudet mot innleie i byggebransjen i Oslo og Viken rettslig ved å ta ut søksmål. Også ESA, som overvåker at Norge oppfyller EØS-avtalen, har i sommer åpnet formell sak mot Norge. I et 25 siders brev datert 19. juli 2023, konkluderte ESA med at Norge bryter EØS-avtalen fordi restriksjonene anses uberettigede og uforholdsmessige.
EGNE REGLER. For helsesektoren er det imidlertid fastsatt særskilte regler. I arbeidsmiljøloven § 14-12 syvende ledd er det gitt en forskriftsadgang, der departementet kan gi regler om tidsbegrenset innleie av helsepersonell for å sikre forsvarlig drift. Her ligger også det såkalte spesialistunntaket, hvor også spesialister unntas restriksjonene. Det kan nevnes at Arbeidsdepartementet har laget en veileder om innleie. Veilederen, som er datert 30 juni 2023, redegjør for departementets vurdering av reglene, hvor særreglene for helsepersonell er inntatt i punkt 2.4.
Permanente behov for arbeidskraft kan ikke løses ved innleie, da slike behov skal medføre faste ansettelser.
I helsesektoren åpnes det altså for en videre adgang til innleie enn ellers i arbeidslivet. I forskriften er det inntatt særregler for innleie av helsepersonell. Følgende fremgår av § 3:
«Innleie fra bemanningsforetak er tillatt uavhengig av vilkårene i arbeidsmiljøloven § 14-12 når det gjelder:
a. Innleie av helsepersonell for å sikre forsvarlig drift av helse- og omsorgstjenester. Slik innleie er tillatt i samme utstrekning som det kan avtales midlertidig ansettelse etter arbeidsmiljøloven § 14-9 andre ledd bokstav a. Før det tas beslutning om innleie etter bestemmelsen, skal arbeidsgiver drøfte behovet for innleie med de tillitsvalgte.»
I lovens § 14-12 er restriksjoner på innleie inntatt, og bokstav a i forskriften gjør altså unntak fra restriksjonene. Det er krav om at arbeidstakerne må være helsepersonell. Hvem som inngår i denne kategorien følger av helsepersonelloven § 3, som innebærer at blant annet leger og sykepleiere er omfattet.
MIDLERTIDIG. Et annet vilkår er at arbeidet som gjøres er av midlertidig karakter etter arbeidsmiljølovens 14-9 andre ledd bokstav a. Denne bestemmelsen er fra lovgivers side ment som en snever adgang til midlertidig ansettelse. Tanken er at det må foreligge klart avgrensede oppgaver, typisk et prosjekt, og hvor arbeidet skiller seg fra det virksomheten ordinært driver med. I praksis er det nok mange bedrifter som ikke forholder seg strengt nok til lovens forutsetning.
Permanente behov for arbeidskraft kan ikke løses ved innleie, da slike behov skal medføre faste ansettelser. Det er først og fremst ved uventede hendelser - som store sykdomsutbrudd, naturkatastrofer og store ulykker - at innleie etter unntaket kan være aktuelt. Departementet har i sin veileder pekt på at i slike tilfeller vil det være vanskelig å få tak i personell raskt nok ved utlysninger. I veilederen sies det likevel at sesonginfluensa vil kunne være et eksempel hvor det kan være behov for økt bemanning grunnet flere sykehusinnleggelser. At sesonginfluensaen kommer, kan ikke sies å være uventet, men kan altså likevel gi grunnlag for innleie da det kan være en vesentlig og midlertidig økning av arbeidsmengden.
TILLITSVALGTE. Etter departements syn vil heller ikke særreglene om innleie i helsesektoren kunne benyttes der det foreligger svak geografisk tilgang på helsepersonell, og de peker på at bemanning i slike tilfeller må løses ved andre virkemidler enn unntakshjemler for innleid arbeidskraft fra bemanningsforetak. En forutsetning for bruk av innleie er at dette er drøftet med tillitsvalgte. Drøftingsplikt innebærer imidlertid ikke at det må inngås en avtale med en fagforening.
Videre er det slik at innleie bare kan brukes der det er nødvendig for å sikre forsvarlig drift. Hva som ligger i dette kan fort bli ullent, da det neppe ansettes noen helsepersonell hvor denne begrunnelsen ikke er hovedformålet. Dersom en arbeidstaker er innleid sammenhengende i tre år, har hen rett til fast ansettelse.
IKKE FORBUD. Det er verdt å merke seg at det ikke er noe forbud mot innleie av vikarer, det vil si arbeidskraft som faller inn under arbeidsmiljøloven 14-9 annet ledd bokstav b. Å være vikar betyr å jobbe for en eller flere andre, for eksempel på grunn av sykdom, permisjoner og ferie. En annen mulighet til å leie inn arbeidstakere er etter avtale med fagforening med innstillingsrett, som vil si fagforeninger med mer enn 10 000 medlemmer. For sykehus kan virksomheten altså inngå tariffavtale med de store fagforeningene.
Som vi ser er, er det nok i praksis i stor grad business as usual for sykehus som trenger å supplere arbeidsstokken ved bruk av innleie. Og da har jeg ikke berørt spesialistunntaket, som man kan tenke seg også kunne bli brukt i noen tilfeller når det gjelder rådgivnings- og konsulenttjenester.
Ingen interessekonflikter oppgitt