INGEN LØSNING: Vi er av den mening at ordningen med digital nettlege ikke er medisinen som skal til for å løse utfordringene, skriver Line Kamilla Heimestøl.

Digital nettlege er feil medisin

Vår mening er at prosjekt nettlege ikke sikrer likhet for befolkningen, men derimot favoriserer de digitalt ressurssterke med relativt enkle helseutfordringer.

Line Kamilla Heimestøl styreleder, Norsk legevaktforum

Publisert 10.06.2025 - 09:06

Annonse kun for helsepersonell

15. mai publiserte Helse- og omsorgsdepartementet Høring - forslag til forskrift om forsøksordning med nettlege i allmennlegetjenesten. Folk skal raskt og enkelt få digital konsultasjon med en annen kommunal allmennlege når fastlegen ikke er tilgjengelig (1). Tidspunkt for videokonsultasjon kan godt være på kveldstid eller i helg, men pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp skal fortsatt få dette på legevakten. Målet med ordningen er å sikre bedre tilgjengelighet for allmennlegetjenester for befolkningen.

Norsk legevaktforum er en interesseorganisasjon for ansatte på legevakter landet over. Våre medlemmer jobber som legevaktsleger, legevaktsykepleiere, fastleger tilknyttet legevakt og ledere tilknyttet legevakt. I styret sitter fem leger og fem sykepleiere, vi representerer alle helseregionene og har bakgrunn fra både store og små legevakter.

Dagens helsetjeneste

I dag er det offentlige helsetilbudet i førstelinja organisert som fastlegeordning og legevakt. Legevaktsentralen og legevakten håndterer alle henvendelser utenom fastlegens åpningstid, samt henvendelser fra publikum som av ulike årsaker ikke bør vente. I henhold til Nasjonal veileder for legevakt bør legevaktene ha rutiner for å sende epikrise til fastlegen (2).

Annonse kun for helsepersonell

Parallelt finnes det også kommunale tilbud for blant annet familie- og kvinnehelse (helsesykepleiere og jordmødre) og psykisk helse. I disse håndterer også sykepleiere og annet helsepersonell flere problemstillinger.

Helseministeren har rett i at det er kapasitetsutfordringer i førstelinja. Rundt 150.000 personer mangler fortsatt fastlege (3). Enda flere står på venteliste for å bytte til annen fastlege. Ventetid hos enkelte fastleger kan være for lang.

Av landets legevakter fyller kun 64 prosent kravet i akuttmedisinforskriften om at 80 prosent av telefonhenvendelsene skal besvares innen 2 minutter (4). Kun 67 prosent av landets legevakter har legevaktbil (5), og selv om bilen eksisterer, hender det likevel dessverre at utrykning i sykebesøk nedprioriteres grunnet kapasitetsutfordringer.

Vi er likevel av den mening at ordningen med digital nettlege ikke er medisinen som skal til for å løse utfordringene.

Sykepleiere håndterer allerede flere aktuelle problemstillinger

Vi har forstått det slik at nettlege skal kunne ta unna henvendelser per video som ellers kunne ha gått til fastlege. Henvendelsene skal ikke være kategorisert som øyeblikkelig hjelp. Samtidig eksemplifiseres flere tilfeller som i dag håndteres av våre legevaktsykepleiere, som for eksempel bekymring for barn som hoster, personer med hudutslett eller personer med ulike smertetilstander.

Legevaktsykepleieren jobber selvstendig, har høy kompetanse og er kostnadseffektiv i forhold til en lege. Ved behov bruker sykepleieren videostøtte (6). Er hen i tvil, hentes legevaktslegen inn for beslutningsstøtte. Det finnes data som bekrefter at helsehjelpen sykepleieren gir, er trygg og forsvarlig (7,8).

Andre eksempler som trekkes fram som aktuelle for en nettlege å håndtere, er prevensjonsveiledning og rådgivning til bekymrede foreldre. I tillegg til fastlegene, håndteres disse typer helsehjelp i dag også av helsesykepleiere og jordmødre. Også her er erfaringene gode (9).

Annonse kun for helsepersonell

Risiko for overbehandling

Flere undersøkelser og behandlinger er ikke alltid det beste for pasienten. Tvert imot kan risiko øke for negative konsekvenser (10). Kampanjen «Kloke valg» har med hjelp fra ulike fagmiljøer dannet råd for prosedyrer og undersøkelser som bør unngås (11).

Det kan være nærliggende å tenke at økt tilgjengelighet, bidrar til å redusere behovet. Dessverre kan økt tilgjengelighet også bidra til økt etterspørsel – og dernest økt risiko for medisinsk overbehandling (12). Samtidig viser studier at å ha samme fastlege over tid, reduserer risiko for både sykehusinnleggelser og død (13). Veien til økt kapasitet i helsevesenet, bør derfor sikre at fastlegene har god nok kapasitet.

Helseministeren nevner øyekatarr – konjunktivitt - som et mulig eksempel som egner seg for behandling av en nettlege. (14) Poenget – mener han – er å «komme raskt i gang med behandling». Men også her vil risiko for unødig (over)behandling være stor. Via video kan en hissig virus-katarr ikke nødvendigvis være så enkel å skille fra en bakteriell. Og – ikke minst: Bakterielle konjunktivitter bør som regel alltid behandles med andre tiltak enn antibiotika i første omgang. (15)

Hvem trenger helsetjenestene mest?

Ett av målene med å tilby digital nettlege til befolkningen, er å sikre likhet i helsetilbudet. Begrunnelsen er at også de som ikke har råd til en privat tilbyder, skal få tilbud om videokonsultasjon. Men er det de digitalt oppegående pasientene, med problemstillinger som kan håndteres på video, som i størst grad trenger helsehjelp?

Fra legevaktshold erfarer vi at pågangen til legevaktsentralene ofte er høy. Sykepleierne – som gir verdifulle råd til befolkningen – og dermed bidrar til at de i større grad kan hjelpe seg selv – sliter med å gi de som trenger det, god nok tid. Ventetid inne på legevakten kan ofte bli lang. Sykebesøk til kronikere, multisyke, eldre og alvorlig psykisk syke nedprioriteres altfor ofte.

Var det ikke viktigere om en gammel og skrøpelig person med potensielt alvorlig sykdom prioriteres for hjemmebesøk av en legevaktslege? Eller at det febersyke barnet med en sliten alenemor slipper å vente fem timer på legetilsyn? Og ville det ikke vært like bra – og samtidig mer kostnadseffektivt – om befolkningen kan få gode råd fra en erfaren legevaktsykepleier i stedet for på videokonsultasjon av en lege?

Vår mening er at prosjekt nettlege ikke sikrer likhet for befolkningen, men derimot favoriserer de digitalt ressurssterke med relativt enkle helseutfordringer. Disse har allerede nå gode muligheter til å få nødvendig helsehjelp og informasjon fra sykepleiere – eller på nettsteder som Helsenorge.

Forslag til tiltak for å sikre likeverdige helsetjenester

Helseministeren har «lyst til å prøve og se hvordan det går» (14) Vi er enige med Legeforeningen, Norsk senter for distriktsmedisin, et titalls kommuner og enda flere fastleger som allerede har rukket å publisere høringssvar. (16) Vi mener samtidig at kunnskapen om hva som faktisk fungerer, allerede eksisterer.

I stedet for pilotprosjekt og utvikling av en tredje akse i førstelinja, mener vi heller at regjering og Storting bør øke midler til følgende:

- Å fortsette arbeidet med rekruttering og stabilisering av fastlegeordningen, med mål om at fastlegene har god nok kapasitet til å ivareta sine pasienter.

Annonse kun for helsepersonell

- Å øke kapasiteten på norske legevakter, herunder sikre at bemanning av legevaktsentralene er så god at svartid overholdes, at legevaktsykepleiere har kapasitet til å vurdere og behandle pasienter som møter opp, samt at det er nok legevaktsleger for å både kunne tilby sykebesøk og konsultasjoner uten svært lang ventetid.

- Takster for legevaktsykepleiere, for både telefonrådgivning og videostøtte, samt for helsehjelp ved oppmøte på legevakt.

- Utvikling av Helsenorge.no med systemer hvor folk selv kan finne informasjon om sin helse og øke kompetansen til selvhjelp. Viser her blant annet til prosjektet Helsehjelppiloten.

Ingen oppgitte interessekonflikter