Dødshjelp: Tror ikke på norsk liberalisering
Professor Reidun Førde, Leder i Rådet for legeetikk, tror ikke på oppmykning av aktiv dødshjelp i Norge. Norske meningsmålinger viser at et flertall av den norske befolkningen er for aktiv dødshjelp, men hun stiller seg tvilende til at gallupen skal avgjøre så viktige spørsmål.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
AKTIV DØDSHJELP Reidun Førde (bildet) kjenner godt til «The Oregon Death with Dignity Act». Som leder av Legeforeningens råd for medisinsk etikk og som professor II i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, har hun klare meninger om aktiv dødshjelp (eutanasi) og assistert selvmord.
- I norsk legeetikk er hjelp til selvmord definert på lik linje som aktiv dødshjelp - og derfor noe som vi tar avstand fra, understreker hun.
- Er pasienters ønske om å dø reellt, eller er det snarere et uttrykk for at pasienten er redd for å være en byrde for pårørende - redd for at det skal være for smertefullt å holdes i live?
- De aller fleste vil reagere positivt på at det finnes gode alternativer til det å fremskynde døden. Både onkologer ved sykehusene og ansatte ved hospice har erfart at når pasienten er trygg på at hun eller han får god palliativ pleie, så er ikke døden noe de velger, svarer hun.
- Får døende pasienter i Norge god nok palliativ behandling?
- Nei, dessverre ikke alltid. Til tross for alle gode festtaler er det for lavt prioritert sammenlignet med kurativ behandling. Et godt eksempel på dette er strålekapasiteten. Vi må også jobbe mer med å bedre kunnskapen om symptombehandling, sier Reidun Førde, som synes at pasienter bør kunne velge mellom hospice eller sykehus. I dag er det ikke mange nok sengeplasser til dem som søker seg til et hospice.
Terminal sedering, lindrende søvnbehandling hos døende pasienter, brukes i palliativ behandling ved enkelte norske sykehus, og omfattes ikke av begrepet aktiv dødshjelp. Men marginene kan være små. I Nederland kalles terminal sedering for «slow eutanasy» - langsom eutanasi.
- Er terminal sedering i grenselandet mellom palliativ behandling og aktiv dødshjelp?
- Visse former for terminal sedering kan være et annet navn for eutanasi, men gjort rett og innenfor gode retningslinjer, kan dette være et godt behandlingstilbud for enkelte pasienter. Nå jobber Legeforeningen med å utarbeide retningslinjer for terminal sedering. Hovedprinsippet er at pasienten skal dø av grunnsykdommen og ikke av selve behandlingen.
- Men i praksis kan vel det være vanskelig å skille?
- Det bør ikke være det. Det er overtramp når en pasient soves ned så tungt at vedkommende ikke klarer å hoste opp slim og får lungebetennelse, eller dersom pasienter over tid ikke får tilstrekkelig væske fordi de sover dypt.
- Vil utviklingen i andre land, som for eksempel Nederland, føre til en større liberalisering på dette området her i Norge?
- Nei, jeg tror ikke det. Erfaringene fra Nederland skremmer mange. Et så godt som enstemmig Storting går imot aktiv dødshjelp. Vi vet at norske leger er konservative - det er få som støtter aktiv dødshjelp eller assistert selvmord, og den samme holdningen preger de fleste medisinstudentene.
Og selv om meningsmålinger viser at et flertall av den norske befolkningen er for aktiv dødshjelp, stiller Reidun Førde seg tvilende til at gallupen skal avgjøre så viktige spørsmål.
Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Beslektede artikler: | - Retten til å dø - «The US Experience» |
Spesial, Dagens Medisin 16/00
Lisbeth Nilsen
