IKKE NOK: Det er positivt at helsemyndighetene kommuniserer tydelig hvilke jodkilder vi har i kostholdet, men det har så langt ikke vært nok, skriver Terese Glemminge Arnesen og Ellen Kathrine Ulleberg.

Fortsatt jodmangel blant gravide: Nå må jod inn i helsekortet

Det hjelper ikke at helsemyndighetene kommuniserer tydelig, når de som har de gravides tillit og fulle oppmerksomhet under graviditeten ikke følger opp med samme tydelige kommunikasjon.

Publisert

Det jobbes i disse dager med digitalisering av helsekortet som må fylles ut for alle gravide, men fortsatt mangler noe viktig: Et avkrysningsfelt som gjør det obligatorisk å spørre om den gravide får i seg nok jod.

Nok jod er avgjørende for normal utvikling av fosterets hjerne og sentralnervesystem, men mange gravide får i seg mindre enn anbefalt og mottar heller ikke informasjon om hvordan de skal få nok. Det er på høy tid å løfte nødvendig kostholdsinformasjon inn i svangerskaps- og barselomsorgen i Norge. Jod må inn i helsekortet for gravide.

Siden jodalarmen gikk i 2016 er det født over 500 000 barn

Får ikke informasjon om jod

Nasjonalt råd for ernæring varslet i 2016 at halvparten av norske gravide får i seg mindre jod enn anbefalt. Konsekvensene av at mor får i seg for lite jod kan være alvorlige for barnets utvikling, blant annet for hjernens kognitive utvikling.

Likevel når ikke denne informasjonen frem til dem som trenger den.

Kun 36 prosent av de som hadde vært gravide de siste tre årene, oppga i 2022 at de hadde fått informasjon om jod fra helsepersonell i svangerskapsomsorgen. Det viser en undersøkelse utført av Norstat på vegne av Opplysningskontoret for Meieriprodukter. Dette er lave tall.

I tillegg er det urovekkende at det var langt færre blant de med såkalt lav sosioøkonomisk status som hadde fått denne informasjonen, sammenlignet med de med høy sosioøkonomisk status. Når informasjon fra helsepersonell uteblir, blir det opp til hver enkelt kvinne å orientere seg. Dette vet vi slår skjevt ut. Av den grunn må vi gjøre noe for å forhindre at jod blir et høystatusnæringsstoff, og derfor er det viktig at vi har en systematisk tilnærming til hvilken informasjon helsepersonell skal gi om dette. 

500 000 barn født etter jodalarmen gikk

Siden jodalarmen gikk i 2016 er det født over 500 000 barn. Dette er barn av mødre der kun et fåtall har fått informasjon om hvordan de kan få i seg nok jod. Det sier seg selv at dette er alvorlig, og at myndighetene må sette i gang flere tiltak for å nå ut til de som trenger informasjonen.

Når Helsedirektoratet nå jobber med digitaliseringen av helsekort for gravide, er det en gyllen mulighet til å gjøre en slik viktig endring. Ved å løfte jod inn i helsekortet for gravide, sikrer man at jod blir et tema jordmor eller fastlege inkluderer i samtalen med alle som venter barn, på lik linje med folat.

For ovennevnte undersøkelse viser at det nytter å inkludere slikt i helsekortet, da hele 86 prosent kunne fortelle at de hadde fått informasjon om folat på svangerskapskonsultasjonene.

Savner offisielle retningslinjer

Det er få gode kilder til jod i det norske kostholdet, og de matvarene som bidrar mest er hvit saltvannsfisk, samt melk og meieriprodukter. Dessverre inntas det stadig mindre av både fisk og melk, noe som ifølge Nasjonalt råd for ernæring fører til en variasjon i jodinntaket, særlig blant unge kvinner.

Anbefalt inntak for jod ble dessuten økt for gravide i år, og forslaget til de norske kostrådene som nå er på høring påpeker igjen viktigheten av både mager fisk og de meieriprodukter som gir mest jod. Det er positivt at helsemyndighetene kommuniserer tydelig hvilke jodkilder vi har i kostholdet, men det har så langt ikke vært nok.

For det hjelper ikke at helsemyndighetene kommuniserer tydelig, når de som har de gravides tillit og fulle oppmerksomhet under graviditeten ikke følger opp med samme tydelige kommunikasjon.

Kunnskapstørste kvinner

Kvinner i fertil alder må få vite at de trenger god jodstatus både før og under graviditet. Gravide kvinner er kunnskapstørste, og mange har fokus på hva de bør spise for både seg selv og barnet i magen. De stoler på helsepersonell som en trygg leverandør av kunnskap, og bør derfor få den kostholdsinformasjonen de forventer gjennom svangerskapsomsorgen.

Ved å få jod inn på helsekortet vil det kunne hjelpe helsepersonell å gi enda bedre informasjon til den gravide, samtidig som at den gravide vil motta bedre oppfølging og få mer kunnskap til å ta valg som er til det beste for seg selv og barnet. Så ikke la 500 000 nye barn bli født uten at helsepersonell og kommende mødre får vite om viktigheten av en god jodstatus. Ønsk jod velkommen inn på helsekortet.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS